Jeg brukte den tidligere omtalte pizzasteinen igår, og det ble stor suksess i heimen. Poden gjorde det helt klart at denne pizzaen var mye bedre enn den man får i butikk eller på restaurant, en konklusjon det er vanskelig å si seg uenig i. Nå mistenker jeg at muligheten for å kjevle ut og mekke sin egen pizza, og så se den bli stekt VELDIG fort på VELDIG høy temperatur bidrar til pizzaopplevelsen for en liten gutt, men mye tyder på at pizzasausen også spiller en rolle.


Pizza er nerdemat, og en ekte nerd lager selvsagt sausen sin selv.
Etter en oppskrift like åpen som Wikipedia og Linux, selvsagt.

Sausen jeg bruker lærte jeg av en kjent kokk for noen år siden, og den er både enkel og god for store og små. Du trenger i utgangspunktet bare tre ingredienser: en liten gul løk eller et par sjalottløk, en boks tomatpuré og en boks hakkede tomater. Løken finhakkes og freses til den er myk, deretter tilsettes to-tre spiseskjeer tomatpuré. Det er viktig at pureen får frese tre-fire minutter sammen med løken for å ta vekk råsmaken den gjerne har.
Deretter tilsettes bokstomatene, og så skal det hele røres sammen og småputre et kvarters tid. Med så mye tomat er det ikke sikkert at den søtlige løken oppveier surheten i tomatene, i så fall kan du ha i en klype sukker eller en annen søtlig ingrediens (igår hadde jeg oppi litt mykstekt paprika, som ga sødme nok). Det pleier å være salt nok i de hermetiske tomatene, hvis ikke har du i en klype sammen med pepperet.
Jeg liker også å ha i litt tørket oregano og frisk basilikum på tampen, og det går selvsagt an å ha hvitløk i oppskriften om man ønsker det. Når sausen er ferdigkokt og har fått kjøle seg litt ned, kommer det siste og kanskje viktigste punktet: sausen må finmoses med stavmixer eller i blender. Saus til italiensk pizza må være lett å smøre tynt utover – hemmeligheten bak god, tynn pizza er at alt skal være tynt. 🙂