Ars Technica melder at Steven Metalitz, en advokat som representerer film- pg platebransjen, i et notat til USAs Copyright Office avviser at rettighetshavere og medieselskaper er forpliktet til å sørge for kontinuerlig tilgang til åndsverk:
We reject the view that copyright owners and their licensees are required to provide consumers with perpetual access to creative works. No other product or service providers are held to such lofty standards. No one expects computers or other electronics devices to work properly in perpetuity, and there is no reason that any particular mode of distributing copyrighted works should be required to do so.
Med andre ord: om du kjøper musikk via en abonnementstjeneste eller ebøker som er beskyttet med DRM, og denne tjenesten må stenge (det har skjedd før og vil garantert skje igjen), mener mediebransjen at det er rett og rimelig at innholdet du betalte for er tapt for alltid. Du skal ikke ha muligheten til å konvertere det til bruk på andre maskiner, og du skal heller ikke forvente at leverandøren hjelper deg.
Nå skal ikke jeg kaste bort tid på å påpeke hvor teknisk ulogisk og historisk uanstendig argumentet over er (det gjøres i originalartikkelen og av f.eks. Cory Doctorow), men isteden stille spørsmålet: hvordan kan mediebransjen i det hele tatt vurdere å gjøre dette mot egne kunder? Svaret er som alltid: fordi den kan. Lovverket og teknologien tillater det, et overveldende flertall av innholdsprodusentene ser ut til å støtte det, og forholdet til kundene har vært iskaldt så lenge at det åpenbart ikke lenger tas i betraktning.
Det økonomiske incentivet er også viktig, selvsagt. Ved ikke å garantere livslang tilgang til kjøpte åndsverk, håper både innholds- og maskinvareprodusenter på mange framtidige omdreininger på den velkjente VHS/DVD/Blu-Ray-spiralen, der kunder kjøper samme åndsverk igjen og igjen. Ønsker du å opptre som en bevisst forbruker i et marked som er i ferd med å frata deg absolutt alle forbrukerrettigheter, er det beste rådet å unngå det digitale og holde deg til gammel medieteknologi, som papirbøker og CDer.
Ønsker du å gjøre noe med mangelen på forbrukerrettigheter i nettmediemarkedet, har du sjansen om knappe to måneder. Selv om det tok mange partier tid å svare på Nettavisens spørsmål om nettrettigheter og personvern, kan du se svarene som hittil er kommet inn her. Kortversjonen: kun to partier går klart inn for å gjøre noe som monner med misforholdet mellom produsent- og forbrukerrettigheter i mediemarkedet, nemlig SV og Venstre. Problemstillingen oppsummeres godt i Venstres valgprogram for 2009-2013:
Balansen mellom samfunnets og forbrukernes behov for åpenhet, tilgjengelighet og spredning av åndsverk, og kunstnerens krav på anerkjennelse og vederlag, må bedres. Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. […] Enhver som har kjøpt bruksretten til et åndsverk må ha teknologinøytrale muligheter til å bruke åndsverket som en vil. Venstre mener derfor at produsent og teknologileverandør ikke skal kunne styre hvordan den enkelte skal benytte seg av det åndsverket de har kjøpt ved hjelp av DRM.
30/07/2009 at 13:57
DRM er noe dritt. Jeg kan skjønne at utgiverne vil beskytte sitt materiale, men det gjør det jo trøblete for oss forbukere.
Jeg kjøper så og si aldri musikk/film i nedlastbart format. Dette pga at kvaliteten ofte er dårlige enn på et fysisk medium, og er gjerne pakket inn i DRM (selv om dette har bedret seg de siste åra).
Jeg liker best fysiske medier som CD og DVDer. Når man er en samler tar dette seg bedre ut i hylle enn en harddisk full av filer. Jeg vil kunne se å kjenne på et cover før jeg setter inn en CD eller film i spilleren.
30/07/2009 at 14:03
Frank Eivind: Kudos for gode forbrukervaner – jeg er selv ikke flink nok til å passe på dette, men prøver så godt jeg kan. 🙂
30/07/2009 at 17:05
Hei!
Nå jeg litt nysgjerrig på ditt standpunkt, ikke minst siden Olav Torvund tidligere har argumentert for at Venstres standpunkt er en form for ugjennomtenkt opprettshavspopulisme: http://blogg.torvund.net/2009/05/14/venstre-og-opphavsretten/
Er ikke det å forby DRM en alt for streng regulering? Da vil det, som Torvund påpeker, ikke være mulig å “leie” en film som kan lastes ned og ses det neste døgnet.
Når det gjelder musikk, kan man vel nå kjøpe vanlige MP3-filer uten DRM hos de fleste forhandlerne på nett. Der ga vel nærmest leverandørene opp DRM etterhvert. Kanskje det går likedan med bok- og filmmarkedene uten at det trenger å lovreguleres?
30/07/2009 at 21:49
Alle veit kanskje dette, men eg lærte det i år: når ein kjøper og lastar ned musikkfiler med DRM, kan det vera vrient å flytta dei mellom ulike avspelarar etc. Men som regel er det lov og mogeleg å brenna seg ein CD av musikken. Etter du har gjort det er det ingenting som hindrar deg i å rippa cden til vanlege, ulåste MP3-filer som du kan flytta rundt på etter hjartans lyst.
30/07/2009 at 22:09
@Benjamin: Torvunds standpunkt (og språkbruk) er jo velkjent i denne debatten, men i dette spørsmålet mener jeg bruken av ordet “populisme” er grunnleggende feil. Så langt jeg kjenner prosessen i Venstre snakker vi ikke om et forsøk på lettvint velgerfrieri, tvert imot er standpunktet høyst gjennomtenkt og gjennomdrøftet, og har kostet både internt og eksternt i for- og etterkant.
I sitt program går Venstre ikke inn for å forby DRM, tvert imot antas det at åndsverk fortsatt vil kunne kjøpes med en slik beskyttelse. Venstres poeng – og her mener jeg de har en fulltreffer – er at DRM ikke må fungere slik at det krenker forbrukerrettighetene eller hindrer konkurranse (det mente i sin tid Forbrukerrådet om iTunes’ gamle modell). Det handler ganske enkelt om at det ikke bare er produsentene som har rettigheter i dette spørsmålet – det har også du og jeg.
Kanskje ville det være ønskelig å unngå å endre lovverket for å sikre våre rettigheter. Men erfaringen de senere årene tyder på at rettighetsindustrien er i ferd med å stramme kraftig inn, med god hjelp fra politiske partier – noen stikkord her er HADOPI i Frankrike og IPRED i Sverige, Amazons fjernsletting av “1984” og fjerning av funksjonalitet i etterkant, den økende copyrightgrensen i USA og bruken av private advokatkontor om etterforsknings- og de facto domsinstitusjoner.
Internasjonalt er vi i ferd med å vikle oss inn i et sant morass av massiv overvåkning og brudd på normal rettspraksis, og saken jeg nevner over er jo et krystallklart signal fra den amerikanske mediebransjen (som fører an internasjonalt) om at de ikke har noen planer om å ta brukerrettigheter på alvor med det første. Tvert imot: store selskap ser ut til å gjøre nøyaktig som de vil – fordi loven lar dem gjøre det.
Så lenge ikke rettighetsindustrien og dens politiske støttespillere i Norge er krystallklar i sin avvisning av metodene som brukes for å stanse ulovlig fildeling og presenterer rimelige alternativer, mener jeg det er avgjørende viktig at det finnes politiske partier som foreslår å hugge over den gordiske knuten ved å tillate fildeling til andre enn venner (som du sikkert vet, kan du dele med vennene dine – et “hull” i den norske åndsverkloven som ganske sikkert blir fjernet når den revideres til neste år)…
@øystein: Problemet er at musikk er unntaket fra regelen. Normalt vil du ikke finne løsninger for DRM-beskyttede ebøker, filmer eller spill som gir deg et lovlig analogt eller digitalt “hull” lik det du har i f.eks. iTunes.
30/07/2009 at 23:11
«[…] hvordan kan mediebransjen i det hele tatt vurdere å gjøre dette mot egne kunder? Svaret er som alltid: fordi den kan.»
Og hvorfor bruker vi Pirate Bay og lignende tjenester for å laste ned filmer selv om vi kunne kjøpt dem med alskens kopi- og avspillingssperrer? Fordi vi kan.
Det største problemet til mediebransjen er nok akkurat dét, at de krever at kundene har en høyere moral enn de selv. Vi skal finne oss i alt de finner på når det gjelder å ta fra oss grunnleggende forbrukerrettigheter, men vi har ingen rett til å prøve å vinne noe av dette tilbake.
Det kan jo se ut som om mediebransjen faktisk er på rett side av loven – i alle fall når vi ser på domsavgjørelsene – men vi ser jo at de er på feil side av alminnelig rettsoppfatning.
Og derfor har de tapt.
30/07/2009 at 23:25
@Lasse: Mediebransjen har tapt kampen om mediebrukernes “hearts and minds”, men kampen om lovverk og teknologi er definitivt ikke over. Nettopp derfor er det så viktig at partier som SV og Venstre våger å ta et klart standpunkt for brukerne. Jeg krysser fingrene for at SV ikke gjør som Rødt forleden, da Torstein Dahle la seg langflat så snart gamle kulturkompiser kom på banen og kritiserte partiets linje. Ryggrad er en sjelden ting.
31/07/2009 at 12:26
Internett, digitale menneskerettar, forvaltning av intellektuell eigedom, digital overvaking er ganske enkelt vår levetids kanskje viktigaste spørsmål. Vegvala som vert gjordt vil få direkte og sansynlegvis avgjerande innverknad på spørsmål som global helse, grunnlaget for fred, klimaspørsmål.
Desse spørsmåla er ekstremt kompliserte, og har vel eigentleg aldri vore gjenstand for demokratiske prosessar å snakke om. Alle forhandlingar om IP på globalt nivå foregår i lukka forum der ikkje eingong journalistar slepp til eller får vite kva som skjer. Det er ekstremt vanskeleg å drive politikk på desse spørsmåla, dvs. politikarane skyr det som pesten. Same med det som foregår på EU nivå, og reglane som vert vedteke der må Noreg fylje opp.
Problemet er å omstille seg. På 1980-talet så kan ein seie at 80 prosent av produksjonen dreide seg om konkrete tenester og konkrete varer, 20 prosent var kunnskap. I dag er det grovt sagt omvendt, dvs. 80 prosent kunnskap (kunnskap har ganske mykje å gjere med både oljeboring og helsestell i forhold til tidlegare til dømes).
Venstre og SV har heilt klart fatta skissa. Det er overraskande mange som har fatta skissa i dei andre partia også, men har ikkje fått gjennomslag på toppen på grunn av masse tilfeldigheiter men mest sansynleg at dei tvilar på si eiga samla kompetanse på å takle så vidtfemjande samfunnsendringar.
31/07/2009 at 12:33
@Pål: Også jeg har inntrykk av at det er langt flere enn Venstre- og SV-folk som har tatt poenget. Men vi skal ikke glemme hvor sterk kulturlobbyen i Norge er. Den har lang erfaring med å be Storting og regjering om penger, den kan stille opp med kjendiser som frontfigurer når det måtte passe, og den har for tiden en ekstremt bransjevennlig minister.
31/07/2009 at 20:03
Jeg er ufattelig lei denne neste sutrete holdningen om den nesten onde “mediabransjen”.
Jeg er enig med disse “onde” menneskene i mediabransjen: det er ikke naturlig at iTunes eller hvem det nå skal være skal eksistere i all evighet, og når jeg kjøper et album til 80 spenn på nettet – og sparer 50 kroner i forhold til butikken – er det også naturlig å få færre muligheter med dette albumet. Les argumentasjonen. Den er saklig og rasjonell, og fokuserer på et levedyktig musikkmarked med plass til MANGE som kan drive med musikk på fulltid.
At det finnes to partier i norges som snur kappen etter vinden og tillater et ran av åndsverk med tilhørende rasering av norsk populærkultur, betyr at det finnes to partier i norge uten ryggrad til å ta beslutninger til beste for norge som nasjon.
Om SV og Venstre får gjennomslag, vil vi på få år se et ødelagt kulturnorge, hvor det ikke lenger er mulig å leve av kulturprodukter med mindre man får stønad fra en eller annen offentlig komite som forvalter noen millioner de har fått fra Norsk Tipping på Hamar, og kanskje en symbolsk bredbåndsavgift.
Vi hadde jo slike flotte kulturkomiteer under Sovjettiden. Kan du ikke finne frem noen lekre musikkperler fra 80-tallets russland, så vi kan høre på resultatet av en slik planøkonomi av musikk…?
Jeg anbefaler alle å stemme på hva som helst bortsett fra Venstre og SV.
31/07/2009 at 20:39
@Øivind: Så synd at Apple ikke lenger er enig med deg da, og fjernet DRM slik at iTunes blir et unntak fra det absurde synspunktet jeg blogger om. Takket være press fra brukere, politikere og institusjoner som Forbrukerrådet har en kjøpt iTunes-låt nå så lang levetid som brukeren måtte ønske.
Jeg ønsker deg lykke til med kampen for innføring av steinhard DRM på iTunes – ja, for jeg antar at du tar ditt standpunkt såpass alvorlig at du går inn for det?
Ellers er det jo kostelig ironisk at du bruker Sovjetkortet, med tanke på at det var George Orwell som ble fjernet av Amazon (som har en så streng DRM at du vil fryde deg, så løp og kjøp). Opphavsretten kverker vår beste Sovjetkritiker, lizm… 😉
01/08/2009 at 00:34
Eirik: Jeg ble veldig nysgjerrig på hva Rødt/Torstein Dahle gjorde forleden. Link?
01/08/2009 at 02:49
Og platebransjen klør seg i hodet og lurer på hvorfor piratkopiering finnes…
01/08/2009 at 07:07
@Børge: Du finner en sak om Dahles snuoperasjon her – http://klassekampen.no/artikler/kultur_medier/56252/article/item/null. Etter dette utspillet har det vært temmelig taust fra Rødt i spørsmålet, og avisinnleggskampanjen fra kulturlobbyen har fokusert på SV og Venstre (jamfør http://www.aftenposten.no/meninger/article3187470.ece, f.eks.)
02/08/2009 at 17:22
Hei Erik,
Jeg tror ikke du har lest hva jeg skriver. Jeg vil ikke at iTunes skal bruke mer DRM (ut over vannmerking, som jo er en form for DRM), og er glad for tilliten jeg har fått fra Apple for musikk jeg kjøper. Men jeg er faktisk likefullt bundet av lisensen jeg betaler for. Ønsker jeg musikk som kun skal brukes hjemme, er iTunes helt greit. 80 kroner koster det som oftest.
Betaler jeg 129,- for en CD får jeg musikk som kan rippes helt uten DRM.
Betaler jeg derimot 100 kroner får jeg lov til å høre på Spotify uten restriksjoner. Men jeg kan ikke rippe musikken, eller legge den på mp3-spilleren min. Slik er lisensen. Og spotify bruker i likhet med Apple også DRM. Hvor mange klager over dette?
Hele poenget med DRM er at den hittils har vært så dårlig at den har vært en pest og en plage. Får man til DRM uten å irritere folk, er det ingen som klager.
PS: I stedet for stråmannsargumentasjon om Orwell, kunne du kanskje vist argumentert for at planøkonomi av musikkmarkedet er noe jeg bør bli for.
Frem til da anbefaler jeg alle som hverken liker planøkonomi eller bredbåndsavgifter, å stemme hva som helst bortsett fra SV og Venstre.
En stemme til Venstre og SV, er en stemme for Bredbåndsavgift.
02/08/2009 at 19:25
Planøkonomi, Sovjetunionen – gudbedre. Om noen i denne tråden vil diskutere med Øyvind, må de så gjerne gjøre det. Jeg har sett nok troll i mitt liv til å gidde. 😉
03/08/2009 at 05:11
Du anbefaler å stemme på to partier som vil avskaffe markedet for musikk og film, og erstatte det med skattefinansiering via en såkalt bredbåndavgift.
Dette er planøkonomi.
Dette hadde vi i sovjet.
En stemme til Venstre eller SV, er en stemme for Bredbåndsavgift.
03/08/2009 at 22:30
Amen.
15/08/2009 at 12:39
For å plukke opp igjen tråden fra de to første kommentarene: Jeg kjøper så å si aldri fysiske varer mer, men betaler kun for digitale formater. Sant nok er disse ofte tilnærmet ubrukelige, men i slike tilfeller har jeg tiltro til at piratene har en funksjonell versjon lett tilgjengelig.
Hittil har jeg aldri tatt feil 🙂
15/08/2009 at 16:05
@Sami: Takk for at du plukket opp tråden – hyggelig med folk som er noenlunde on topic. 😉