Verden er full av lister over bøker man må ha lest – jeg har selv gjort meg skyldig i å listifisere science fiction-bøker (og filmer, for sikkerhets skyld). Jeg er nerd, så selvsagt syns jeg at lister i utgangspunktet er En Bra Ting (TM). Lister har ofte fungert som en fin innfallsport til et emne, en genre eller for den saks skyld en teknologi jeg ikke visste noe om på forhånd. Men selv jeg syns The Guardian tar hardt i når avisa nå kjører igang en serie med tittelen “1000 novels everyone must read”.
Mer enn noe annet får serietittelen meg til å tenke på hvor mye tid man må investere for å lese alle de tusen romanene man tydeligvis må ha lest. Jeg har vel alltid lest mer enn gjennomsnittet, men ble takket være Carl Sagan tidlig gjort oppmerksom på hvor lite man faktisk rekker å lese. Jeg mener det var i en episode av “Cosmos” at Sagan går langs en bokhylle, og minner om at selv ivrige lesere neppe rekker å komme gjennom mer enn et par-tre tusen bøker i løpet av et liv.
Første gang jeg hørte tallet ble jeg sjokkert. Det utgjør bare en liten brøkdel av samlingen i et normalt folkebibliotek, for eksempel. Og det er drøyt halvparten av antall titler som utgis på norsk hvert år. Men regnestykket er enkelt nok. Hvis man går ut fra at en typisk leser klarer å holde lesetakten oppe i seksti år, må det leses én bok i uka for å komme opp i 3000 titler (inkludert to uker lesefri hvert år).
Det er lett å se at én bok er uke er et urealistisk mål. En uke på “Krig og fred” (må leses, folkens!) og “Den guddommelige komedie” (må også leses) vil simpelthen ikke yte bøkene rettferdighet. Noe tid kan vinnes igjen når man fyker gjennom kortere klassikere som “The Great Gatsby”, på den annen side har romaner vist en tendens til å vokse seg skremmende tjukke se de siste tiårene (skjønner ennå ikke hvorfor “Bienes hemmelige liv” behøvde å være på nesten 350 sider, for å si det slik).
To uker per bok er i mine øyne et mer realistisk tall i en tid da gjennomsnittsnordmannen bruker 12 minutter på å lese bøker hver dag, og svært mye dagliglesing har flyttet over på skjerm. Da utgjør The Guardians må lese-liste en tidsinvestering på 40 år. Et halvt, normalt livs med lesning. Og da har vi ikke engang begynt på alle de ikke-engelskspråklige titlene man må ha lest. Eller fagbøkene, for den saks skyld. Deprimerende er bare forordet…
19/01/2009 at 18:16
Jeg førte statistikk et par år og kom til en i uka i gjennomsnitt, men det er fordi jeg må lese endel hurtiglesebøker også. Andre bøker trenger man sine 3 uker på.
Men, poenget var at den oversikten fikk meg til nettopp å tenke på hvor få bøker jeg har igjen å lese og nå legger jeg ofte bøker fra meg etter noen få sider
19/01/2009 at 18:28
fr. martinsen: Én i uka – wow! Jeg er imponert. Ellers helt enig med deg: når man vet at man i beste fall har et tusen bøker eller så igjen å lese, blir tålmodigheten med uengasjerende bøker litt lavere…
Steven Spielberg skal ha sagt at en film har fem minutter å fenge sin seer på, jeg skal ikke påstå at jeg gir bøker så kort tid. Men jeg er definitivt mer utålmodig enn jeg pleide å være. Om det skyldes nye lesevaner eller at jeg blir eldre, set det er en annen sak. 🙂
19/01/2009 at 21:03
Husk at det er bøker i det regnestykket som leses på en liten ettermiddag. Men jeg snakker ofte med kolleger som har samme boka liggende på puta i 2-3 måneder uten å like den noe særlig, det er synd syns jeg. Enkelte virker regelstyrt på at påbegynt bok må bli ferdiglest bok.
19/01/2009 at 21:23
Å, jeg synes 3000 bøker er ganske mye. Man må bare våge å plukke ut de bøkene som er riktige for deg selv, ikke bare dulte etter bestselger-listene og klassiker-listene.
Når jeg kommer til et hjem hvor alle klassikerne står på rekke og rad i bokhylla, tenker jeg: Her bor noen som ikke leser bøker.
“Steven Spielberg skal ha sagt at en film har fem minutter å fenge sin seer på”
Jepp, det er min filosofi. Med piratkopiering er det faktisk mulig å oppdage gode filmer ved å se de første fem minuttene av filmer du ikke aner noe om.
20/01/2009 at 08:46
fr. martinsen: Det hjelper ikke på regelstyringen at det finnes så mange lister over bøker man må ha lest. Så må det sies at det er bøker det er forfattere det er verdt å streve med en stund. For meg var det Dante og Undset som til de grader viste seg å være bryet verdt til slutt.
Bjørn: Det var vel en åpen hemmelighet i bokbransjen at mange av hyllekilometrene med Ibsens og Hamsuns samlede som gikk ut til det norske folk i sin tid, etterhvert endte på loppemarkeder uten noensinne å ha blitt lest, enn si åpnet… 😉
A propos det med fem minutter av filmer. Snarere enn påkostede filmtrailere der store deler av handlingen gjerne avsløres, vil jeg heller ha muligheten til å se de første minuttene av filmen og gjøre meg opp en mening basert på anslaget. Så hvorfor ikke gi oss det i tillegg?
20/01/2009 at 10:17
Ble nesten deprimert av disse tallene. Et kjapt regnestykke bakover i tid sier meg at jeg ikke kan ha lest så mye som jeg selv liker å tro. Har nå slitt med Carsten jensens Vi, de druknede i altfor lang tid. Kjenner på meg at jeg legger den vekk når jeg kommer hjem.
20/01/2009 at 13:15
Frode: Gjør det. Så kan du heller plukke den opp igjen etter en tid og se om du er klar for den. Har gjort akkurat det flere ganger med hell.
20/01/2009 at 14:14
Tenk om all lest tekst kunne konverteres over til bokmengde! 😆
Jeg har skryte på meg å ha bibliotekkort siden jeg var to år gammel. I virkelig gode år var jeg oppe i 40 bøker pr år.
Men nå har jeg gitt bort mye litteratur jeg har lest. Hvorfor skal skjønnlitteratur ha rangen som boka med stor B? Og hvorfor må forbausende mange mennesker som har en dramatisk forhistorie eller noe utegjort med overmakta ol, skrive bok? Boka kommer lenge etter at hendelsen har vært, og den forsvinner raskt inn i vår kollektive glemskhet… 😆
20/01/2009 at 14:50
Anita: Jeg var nok også oppe i førti per år en stund, men det begynner å bli lenge siden. Som min far pleier å si: når man har sittet og sett på tekst på en skjerm hele dagen, skal det mye mer til for å lese en bok om kvelden. Boklesingen viser en langsom, men sikker nedadgående trend. Uten at jeg føler at jeg virkelig går glipp av noe, imidlertid. Og det er kanskje det skumleste for bokas vedkommende…
20/01/2009 at 15:01
Nettopp, det var det jeg mente at gårsdagens hendelsen blir kommentert i bokform. Dobbelt forsinkelse i forhold til avsending av budskap.
Men NRKs “Bokprogrammet” må jeg ha – skal de starte på ny senderunde, tro?
20/01/2009 at 23:07
Eg leser ikkje meir enn høgst ti bøker i året. Om hundre år er lista lese, i alle fall om eg ikkje fell for freistinga og les noko som ikkje står på lista.
Dette er noko å tenke på for oss som gjerne vil selge bøker.
1000 solgte bøker er 40 års lesetid. Framleis ingen årslønn for forfattaren, sjølvsagt. Då må me minst opp i 160 år samanhengande underhaldning.
21/01/2009 at 00:39
Kristine: Og vi snakker fremdeles om “årslønn” i betydningen “forfatter-årslønn”, hvilket ikke er mye å skryte av. I praksis har forfattere flest aldri solgt nok til å leve av det, og du oppsummerer årsaken godt i siste setning.
21/01/2009 at 09:59
Morsom diskusjon!
Jeg skulle alltid ønske at jeg hadde tid til å lese flere bøker, og når jeg får dårlig samvittighet for at jeg nok en gang har kjøpt en bok som jeg sannsynlivis ikke får lest det neste halve året, så trøster jeg meg med dette sitatet:
“The buying of more books than one can read is nothing less than the soul reaching for infinity”
Edward A. Newton
(sitatet henger innerammet på den fantastiske bokhandelen CityLights i San Francisco).
05/02/2009 at 17:50
Som et appropos, leser i boka “Groundswell” av Carlene Li og Josh Bernoff at:
“Harriet Klauser, Amaxon’s top reviewer, reads two books a day and had reviewed over fourteen thousdand.” Ser på http://www.amazon.com/gp/pdp/profile/AFVQZQ8PW0L at hun har rundet 18 tusen nå.. Hvordan er dette mulig?
2 bøker om dagen høres ikke sannsylig ut, men la gå. Det er 730 bøker i året. Dvs har hun brukt 24 år på å lese den 18 000 bøkene hun har vurdert. Amazon har vært på nett hvor lenge? 10 år? Har hun skrevet disse anmeldelsene tidligere og digitalisert dem i ettertid? Eller skumleser hun bare? Hva er verdien av en bokkritikk som ikke baserer seg på hele boka? Eller har mennesket superevner?