I dagens VG er jeg intervjuet om verktøykassa som astronaut Heidemarie Stefanyshyn-Piper mistet fra den internasjonale romstasjonen ISS forleden. Siden verktøykassa følger noenlunde samme bane som ISS, som sjelden er godt synlig fra Norge, vil også kassa være vanskelig å se i utgangspunktet. For sikkerhets skyld viser det eminente satellittverktøyet Heavens Above at kassa seiler forbi i løpet av noen minutter ved 15.30-tida i ettermiddag, i sør-sørøstlig retning, 10 grader over horisonten. Maks uflaks, da himmelen vil være så lys til at det neppe er mer enn en mikroskopisk sjanse for å se den.
Verktøykassa driver bort fra ISS (Kilde: NASA)
Lenger nord vil himmelen være mørkere, men høyden over horisonten enda lavere, med den følge at det svake objektet “drukner” i uklar atmosfære. Så ikke regn med å se den, altså. Fortvil ikke, imidlertid: mulighetene er langt bedre i romjula. Den 26. desember vil verktøykassa fremdeles stå lavt over horisonten, men på et så tidlig tidspunkt (06.12) og med såpass til lysstyrke at du skal kunne se den med en vanlig 7×50 eller 8×40-kikkert. Men vi snakker fremdeles om et raskt bevegelig mål: prøver du å finne den 06.20 er du for sent ute.
I så fall får du kose deg med denne videoen av verktøykassa som suser over stjernehimmelen. Den er tatt av den kanadiske amatøren Kevin Fetter fra Brockville i Ontario, den 22. november. 🙂
10/12/2008 at 11:48
“Den 26. desember vil verktøykassa fremdeles stå lavt over horisonten”
…
Mulig jeg er litt trøtt i dag, men det er noe av det morsomste jeg har lest hele dagen 😀
10/12/2008 at 11:51
Stjernesøkeren: Nei, du er ikke trøtt. Du har rett og slett tatt det nerdehumoristiske poenget! 😀
10/12/2008 at 14:08
Siden denne verktøykassa har en størelsesklasse på 9,8 når den passerer over horisonten rett ved solnedgangen vil det vel være umulig å se denne?
Så det på heavens above –
Jupiter er jo noen hundre ganger mer lyssterk og synes så vidt nå om ettermiddagen…
Bare en tanke til ettertanke 🙂
10/12/2008 at 14:44
Mr. E: Ikke uenig med deg der, faktisk. VGs tittel er mye mer bastant enn det som står i artikkelen, og som sagt over, er sjansene i beste fall mikroskopiske (retter du en åttetommer mot riktig sted på himmelen på riktig tidspunkt lengst øst og sør i Norge, tipper jeg du har en sjanse). Vi får satse på romjula, sier nå jeg… 😉
10/12/2008 at 21:27
Hei! Jeg er sikker på at jeg og dattera mi så den! Vi hadde ikke hørt om dette på forhånd men da vi kjørte hjemover i ettermiddag oppdaget vi på likt et lys på himmelen som var helt spesielt. Det kunne ikke være et stjerneskudd, for det holdt en jevn og mye lavere hastighet. Som et stort stjeneskudd i slow motion, med hale bak.
Klokka var ca 16.30 og vi kjørte nordover på riksveg 41 i Åmli i Aust-Agder. (Noen kilometer unna Nissedal/Telemarksgrensa.)
Ved middagsbordet fortalte vi om opplevelsen og om at vi stusset veldig på hva det var. Kona mi reagerte med en gang, for hun hadde lest på nettet tidligere i dag om denne verktøykassa. Det kan vel ikke være annet vi har sett?
Mvh
Kurt Y Retterholt,
Åmli
10/12/2008 at 23:04
Hei Knut Yngvar: Basert på beskrivelsen din, var det nok ikke verktøykassa dere så. Den var bare synlig rundt 15.30 i Norge idag (16.30 befant den seg over et ganske annet sted på kloden), og ville også ha vært for svak til å se gjennom et bilvindu uten kikkert. Ja, for dere så vel ikke i kikkert mens dere kjørte, håper jeg? 🙂
Et objekt som lyser klart og har en hale etter seg kan faktisk ha vært en meteor – litt avhengig av synsvinkelen kan enkelte av dem se ut til å bevege seg langsomt. Uansett høres det ut som en fin himmelopplevelse!
11/12/2008 at 01:04
Jeg har sett videoen du lenker til et par ganger, men jeg har litt problemer med å «kose meg» med den.
Joda, artig å tenke på at de er en verktøykasse, men seriøst – kose seg…?
😉
11/12/2008 at 01:12
Knut Sverre: Jepp, kose seg. Det er jo virkelig artig å tenke på hva den prikken er. Men hey – jeg lever godt med at de fleste ikke er like nerdete på slike ting som meg. 😀
11/12/2008 at 01:46
Koselig at de som er astronerder har noe uvanlig å se på nå om vinteren. Enda mere moro er det å tenke på at dette kanskje er begynnelsen på en interstellar (riktig benyttelse av ordet?) snap-drive.. 😉 Vanskelig å få noen til å vaske frontruta der ute, kanskje…
11/12/2008 at 07:58
Trond: Ekstra interessant er det å tenke på at vi har mistet saker og ting i rommet helt siden romalderen begynte. USAs første romvandrer, Ed White, mistet f.eks. en reserve-hanske til romdrakten sin i 1965 – og siden har ingen sett den. Jeg leser for tiden en bok skrevet av Michael Collins, astronauten som ble igjen i bane rundt Månen da Armstrong og Aldrin landet i -69, og han forteller om hvordan han mistet et kamera under en romvandring i 1966. 😉
Fra spøk til revolver: Egentlig er dette et alvorlig problem. Mer enn 17 000 biter med “romsøppel”, fra skiftenøkler til eksploderte rakettdeler, surrer nå rundt Jorda og gjør livet stadig mer utrygt for romfarere.
11/12/2008 at 11:36
Denne har jeg lyst til å se! Jeg lar meg sågar glede av å se satellitter som seiler over himmelhvelvingen som uslokkelige stjerneskudd. Men å stå opp klokken 6 i romjulen for (i beste fall) å skimte verktøykassens hvite risp – der tror jeg jaggu grensen går for min egen nerdete fascinasjon med verdensrommet. (Det bor nok en liten wannabe-astronom i meg – hadde jeg bare vært god i matte og fysikk!)
11/12/2008 at 11:41
Tom: Du trenger ikke matte og fysikk for å nyte stjernehimmelen – heldigvis. For eksempel vil enhver som går tur i skog og mark i ny og ne, og som kjenner litt til kart og himmelretninger, ha all kunnskapen som trengs for å se de store severdighetene. Og for mange vil en vanlig 7×50 eller 8×40 prismekikkert (det vil si en vanlig jaktkikkert) være den eneste stjernekikkerten de får behov for. Noen objekter, som Melkeveien, tar seg faktisk mye bedre ut i prismekikkert.
11/12/2008 at 11:43
Off-topic: Jeg ser du skriver Jorden og Månen med stor bokstav – sikkert fordi begge er egennavn. Jeg har alltid ment at det er riktig. Men i følge ordbøkene heter det likevel jorden og månen med liten forbokstav. Selv om vi mener denne spesifikke Jorden og den tilhørende Månen.
Du som både er forfatter OG astronom – vet du om det finnes gyldige regler for dette? Når er det riktig å omtale jorden som Jorden?
11/12/2008 at 11:49
Jeg har tilbrakt mang en mørk kveld stirrende ut i universet, Eirik. Hvis man bare unnslipper byenes lysforurensning, er det et fantastisk skue. Men jeg skulle så gjerne forstått alt det dere astronomer forstår. For eksempel fatter jeg ikke hvordan Big Bangs knappenålshode av energi kan bli til milliarder av stjerner og kloder. Jeg SKJØNNER det ikke. Jeg har jo lest min Einstein og min Hawkins, men det eneste jeg skjønner, er at jeg intet skjønner … om du skjønner.
11/12/2008 at 11:52
Ad skrivemåter: Her er du inne på det som nærmest må kalles mitt livs kamp! Jeg har i alle år arbeidet iherdig for å få gjennomslag for logiske skriveregler på dette feltet. Formelt sett er vi nå i den latterlige situasjonen at en liste over himmelegemer i solsystemet ser slik ut på nors: sola, Merkur, Venus, jorda, Mars osv.
Man skulle tro det var mulig å få professorer i norsk til å begripe at skriveregler kan være kontekstavhengige, og at dagens regler forvirrer mer enn de forklarer, men den gang ei. Det jeg har pleid å få forlaget med på, er å gi blanke i reglene i mine utgivelser. Norskprofessorer leser ikke astronomibøker for barn, tydeligvis, så jeg har aldri fått noen klager på det. 😉
Ad Det store smellet: Situasjonen er verre enn du beskriver. Hele universet – tiden, rommet, materien, naturlovene – oppsto ikke av et knappenålshode av energi, men av intet. Nothing. Nicths. Nada. Dette er et klassisk eksempel på et problem som ikke lar seg forstå intutivt. Vi har ikke mental kapasitet til å fatte hvordan ingenting kan bli til noe.
Det vi derimot har, er matematikk som kan beskrive prosessen og som lar oss forstå den på den måten. Det vil si: i alle fall til et visst punkt. For Einsteins matematikk og kvantefysikken bryter sammen i selve eksplosjonsøyeblikket. Det er her superstrengteoriene kommer inn, et felt som er så komplekst at bare en håndfull fysikere forstår det. En av dem er Edward Witten, en vitenskapelig doldis som mange mener er dagens motstykke til Einstein.
11/12/2008 at 12:11
SPRÅK: Dette var litt morsomt. I den neste boken min kommer jeg nemlig pittelitt inn på astronomi. I første versjon skrev jeg Jorden og Månen der hvor jeg henviste til dem som egennavn (i motsetning til f.eks. “når jorden går under”, der jorden strengt tatt er et begrep mer enn en planet). Men i neste manusversjon rettet jeg alle forekomster med stor forbokstav til liten, fordi jeg så at alle ordbøker talte mitt resonnement midt imot. Men nå sier jo du akkurat det jeg hele tiden har ment. Her brygger det opp til en debatt med min redaktør og korrekturleser, skjønner jeg …
BIG BANG: Enda verre, ja. Av ingenting. Akkurat dette har jeg diskutert med en kar som heter Bjørn-Are Davidsen, som er en meget velformulert og smart kristen (i motsetning til meg – jeg er verken smart eller kristen). Det er nettopp her han setter Gud inn i ligningen. Siden naturlovene postulerer at intet kan oppstå av intet, mener han at Big Bang er det nærmeste vi kommer et slags gudsbevis. Nå kjøper jeg ikke den argumentasjonen heller, men jeg har ikke et intellekt som makter å forstå de teoretiske modellene som ligger til grunn for astrofysikken. – Takk for Witten-linken!
11/12/2008 at 12:21
Tom: Godt å få en alliert i kampen for fornuftig språkbruk! Din kristne venns argument har kosmologer støtt på talløse ganger de siste hundre årene, og tilbakevist like mange ganger på logisk grunnlag. Selv kristne kosmologer – joda, det finnes noen av dem – vil gjennomgående tilbakevise at man kan utlede Guds eksistens av vår manglende kunnskap om universets begynnelse.
Når vi står overfor et problem vi ikke fullt forstår, blir det ikke automatisk løst ved å innføre enda et ledd vi ikke fullt forstår (jeg antar her at Davidsen som en god kristen ikke hevder å kjenne Guds hele natur og hensikter.) Som troende behøver man kanskje ikke spørre hvem som skapte Gud, men som forsker må man faktisk det. Dermed ender vitenskapelige resonnementer som involverer Guds eksistens, fort opp i virkelig hårete sirkelargumentasjon… 😉
11/12/2008 at 12:32
Yes, Eirik, jeg kjenner hele den debattens kriker og kroker. Ordskiftet med Davidsen ble utledet av to friske bøker – Richard Dawkins’ “The God Delusion” (et festlig retorisk lyskespark fra ateisten og biologen Dawkins til religioner generelt og jødedommen/kristendommen spesielt) og Bjørn-Are Davidsens kristne tilsvar: “Svar skyldig?” Det spennende med Davidsens bok er at han i liten grad er slitsomt dogmatisk, men søker å forklare Guds eksistens i en slags gråsone mellom vitenskapelig argumentasjon, retorikk og religiøs tro. Anbefales for alle som er litt over gjennomsnittlig interessert i denne debatten (så å si for debattens skyld).
Selv ble jeg ateist under konfirmasjonsforberedelsene (som jeg avbrøt) og har ennå til gode å møte overbevisende argumenter for troen på guder.
11/12/2008 at 12:40
Takk for boktipset, selv om jeg nok står over. Har gått litt for mange runder med denne diskusjonen, og opplever vel nå at det er en slags gemyttlig enighet om å være uenige. Avstanden mellom den kristne tenkningen og moderne superstrengteori er simpelthen for stor. Dette i skarp kontrast til ekstreme kristnes angrep på Darwin og moderne biologi, der man forsøker å bygge opp alternative “teorier” under paraplyen Intelligent Design.
11/12/2008 at 12:42
Halleluja og amen til det! 😉
11/12/2008 at 12:47
Hmm… Denne lille tråden får meg til å innse at jeg egentlig blogger lite om astronomi her. Og til neste år er det altså Astronomiår. Ville det være interesse for flere astropostinger framover, med mulighet for spørsmål og diskusjon?
11/12/2008 at 12:51
På vegne av denne leser: Ja! Astronomi er kult.
11/12/2008 at 12:52
Okei, da får det bli et nyttårsforsett. Kanskje et jeg greier å holde, for en gangs skyld.
11/12/2008 at 20:33
En stemme til for mer astronomi!
Forøvrig er den (amerikanske) debatten rundt evolusjonsteorien merkverdig underholdende.
11/12/2008 at 23:29
Ja, ja… det var den illusjonen… hehe! Men en meteor er også kult, det var veldig flott. Dattera er superinteressert i stjerner og planeter så det var stort for henne. Moro også å høre lengre nede på sida at ho kan oppleve mye med en jaktkikkert. Ho ønsker seg stjernekikkert til jul, men da kan ho først prøve med noe vi allerede har også ser vi hvor langt interessen tar ho tilslutt.
11/12/2008 at 23:54
Kurt Yngvar: Smart valg mht til datteren din. I amatørbransjen snakkes det av og til om “hvite elefanter”, det vil si flotte kikkerter som står og støver ned i et skap fordi det ble for mye bryderi å bruke dem. Det er lett nok å få tak i en god nybegynnerkikkert om hun virkelig blir bitt av basillen, så… 🙂
27/12/2008 at 16:49
Hei, jeg har gort forsøk på å se verktøykassa i dag 27. des. Jeg bor i Arendal og har fin utsikt mot Sør der verktøykassa passerer. Den skulle passere Sør kl.06:36 (fra Vest mot Øst) i en høyde av vel 19 grader, rundt 40% opplyst. Jeg var oppe i god tid og brukte en 7×50 kikkert. Men jeg klarte ikke å få øye på den der og da. Kanskje skulle jeg ha brukt et lite forhåndsinnstilt teleskop.
Litt etter passeringen kom jeg til å tenke på at jeg ville se romstasjonen ISS, hvor verktøykassa hadde blitt mistet fra, men fant ut at den da hadde passert for noen minutter siden. Den forrige passeringen var den høyeste i dag, og jeg måtte da vente i ca. 95 min. til den hadde gjort godt og vel et omløp til rundt jorda.
Det var da blitt noe lysere himmel mot Sør-Øst som var dag, men sola sto fortsatt nesten 10 grader under horisonten, mer enn nok til å observere satellitter mot sør og vest.
Jeg var igjen på plass og fikk se den rundt kl. 07:44. Som vanlig var den ikke vanskelig å se (selvfølgelig uten kikkert). Den lyste langt kraftigere enn en vanlig stjerne.
Jeg ble overrasket over hvor lenge jeg kunne føle den i dag. Etter noen minutter så var den kommet så langt mot sør-vest,lysere rød himmel, at jeg ikke lenger kunne se noen andre stjerner. Jeg kunne se den frem til kl. 07:49:42. I følge sat-sporingsprogrammet jeg laget til min HP48GX for lenge siden, så var ISS da bare rett under 3 grader over horisonten. Avstanden hit til Arendal var 1846 km. Den befant seg på 47 gr N og 28 gr Ø, 120 km før den passerte Svartehavet.
Hilsen Finn Østebø
27/12/2008 at 17:32
Finn: Mange takk for spennende rapport. At det kan være fine forhold ved Arendal, vet jeg som hyppig tilreisende til slekt og venner. 🙂
15/01/2009 at 11:48
Hei Eirik! Så kongebra at du har lagt ut video av verktøykassa som farer forbi. Dette har vært det temaet Adrian har vært mest opptatt av i flere måneder nå. Han snakker jo ikke om annet og hele mellomjula var det å bli vekket tidlig i håp om å se den, men det regnet jo hele tiden og vi bor nok for langt nord uansett. Nå skal han få se denne videoen når jeg kommer hjem fra jobb, det blir nok bedre enn julaften. Gleder meg til å se utrykket hans. Du har ikke et godt tips til en grei stjernekikkert, gjerne en med motor og som man etterhvert kan koble kamera til. Jeg har bare en billig liten variant, og det tar så uendelig lang tid å stille den inn og finne det man skal se.
15/01/2009 at 14:42
Hei Mai-Britt, og takk for sist. 🙂
Morsomt at Adrian er så opptatt av dette, han er sannelig ikke alene, skal jeg dømme etter hva folk sier til meg. Det finnes jo teleskoper i alle prisklasser, men hvis han ønsker seg en kikkert med motor som er enkel å bruke, som man etterhvert kan koble kamera til og som har innebygd datamaskin som finner objekter, er Meade ETX-80AT (du finner den nederst på siden) antagelig et godt alternativ. Men slike teleskoper er litt kompliserte å bruke, uansett, så et bedre (og motorløst) alternativ kan være denne modellen til halve prisen. Det finnes rimeligere modeller både hos Tenoastro og NJ Opsahl, men de færreste har motor.
17/01/2009 at 21:18
Takk for gode tips. Er nok mor som skal ha teleskop he he. Jeg har sett på det Skytech-teleskopet før og syns det ser bra ut. Men er det lurere å gå opp noen prisklasser eller er det greit nok for meg? Men det Meadeteleskopet så veldig interessant ut. Prisen er ikke så viktig, så lenge det er bra og greit å bruke. Likte det at det var så mange preprogrammerte objekter. Hva er det som gjør det komplisert å bruke? Trodde det ble enklere når man slapp å lete så mye etter ting. Nå er det å bruke Stellarium og ut å bruke laaaang tid på å få fokusert inn månen til og med. Syns det er vrient å vite hvilke linser man skal bruke og om det er en fordel med barlowlinsa i tillegg. Klem fra interessert men talentlaus hobbyastronom.
18/01/2009 at 02:06
Mai-Britt: Ah, hvis det er mor som skal bruke teleskopet forandrer regnestykket seg litt! Nå har jeg ikke prøvd Meade-modellen, men datastyrte systemer til teleskoper er ofte litt fiklete å sette opp og ta i bruk. Blant annet må du finne et par målstjerner slik at teleskopet kan stille seg inn før det søker seg fram til målobjekter. Men ingenting som er umulig for en oppegående entusiast – greit for deg mao. 🙂
Vent gjerne en stund med å mekke med Barlowlinse, forøvrig – som regel vil man klare seg lenge med forstørrelsen til objektivene som følger med…