BBC skriver om Passionato, en nettbutikk som nå ønsker å gjøre det samme som Deutsche Grammophon og Eclassical, og selge høykvalitets MP3-filer uten noen form for DRM. Selskaper skal tilby 18 000 innspillinger til lav pris og med mulighet for å høre 60 sekunders utdrag, og såvidt jeg kan se er det bare én ting å sette fingere på fra et kundesynspunkt: man har nok en gang valgt den snodige strategien med å begrense salget til ett land (Storbritannia) i utgangspunktet. Vi får håpe Passionata snart åpnes for alle oss andre. Grunnleggeren av selskapet, James Glicker, uttaler seg slik til BBC:
It’s ironic that while classical music concert attendance is on the rise, labels are reducing their recordings and physical retailers are shutting down like there is no tomorrow. So the future of classical music distribution is online. The only thing that has stopped this inevitable shift from happening to date has been audio quality, plus the DRM issue.
Legg merke til at Glicker her argumenterer stikk motsatt av sine kolleger i pop- og rockbransjen. Han sier at DRM hindrer utvikling av forretningsmodeller på nettet. I så måte er jeg tydeligvis på linje med ham i mitt dokument om bokbransjen og DRM. Det dypt ironiske poenget i at det er selgerne av gammel musikk som er mest framtidsrettede, kommer tydelig fram i en svært lesverdig myteknuserseksjon hos konkurrenten Eclassical:
Myth: Without copy protection, the consumers will put all the music on filesharing networks and the artists won’t get paid! Fact: People are downloading music from the P2P networks illegally because they have a need for it. The need seems to be music in MP3 format (most illegal music downloads are of MP3 files), and at no cost. […] If the only alternative is copy protected files that you can’t use in the same way as the MP3s, people will continue to download illegally. By imposing copy restrictions on the files, one is only offending the customer! We choose to believe that our customers are happy with our products and won’t break the law by sharing the files illegally.
Gudbedre, det er som om jeg skulle ha sagt det selv. Vent, det gjorde jeg jo ganske nylig: det handler om å arbeide med sosiologien og ikke mot den. Mens vi er inne på plater og DRM, klarte altså iTunes å servere enda et argument mot låste, proprietære løsninger forleden dag. Det viser seg at iTunes 8, som tydeligvis ikke er så genial som Apple vil ha det til, har en stygg tendens til å gi enkelte brukere blåskjerm i Windows Vista. DRM – fornærmer kundene på stadig nye og utspekulerte måter… 😉
12/09/2008 at 11:12
Det er nok flere grunner til at Passionata ikke er åpent for alle land, ikke bare vrang vilje fra Passionatas side. Jeg har selv akkurat startet et lite selskap, med en tilhørende nettbutikk som skal gi ut nykomponert musikk, og det har ikke vært lett å få rettighetsorganisasjonene med på våre idéer om hvordan nedlasting fungerer.
Et par eksempler:
1. Fordi musikken vi ønsker å utgi har et relativt lite publikum i Norge, er vi nødt til å ha en internasjonal nettbutikk. Problemet er at hvert land har sin rettighetsorganisasjon som forvalter opphavspersonenes rett. I prinsippet kan ikke noen av disse gi oss en avtale som gjelder hele verden, selv om vi evt. bare skulle utgi verk som dette selskapet representerer. Å skulle inngå avtaler med alle rettighetsselskapene i verdens 190+ land, er utenfor vår administrative evne, for ikke snakke om hva det vil koste.
For å inngå avtalen vi nå har måtte vi innbetale (i forhold til forventet startomsetning) relativt store garantibeløp, som ganget opp med antall land i verden ville ha blitt uoverstigelige.
Resultatet er at vi i prinsippet ikke har lov til aktivt å selge musikk til utlandet, med unntak av tilfeldig uforskyldt “spillover”.
Etter å ha jobbet med dette i ca ett år, skjønner jeg etterhvert godt at noen selskaper stenger sin butikk i visse marked, i frykt for å havne i lange dyre rettsaker.
2.Vi ønsket at hvis kundene bestilte et fysisk eksemplar av en utgivelse, så skulle de også få laste ned platen uten ekstra kostnad. De vil jo uansett ha muligheten til å digitalisere den når den kommer i posten. Å la dem laste den ned umiddelbart vil bare være bekvemmelig, (og kanskje også friste noen til å bestille et fysisk eksemplar). Problemet oppstod når TONO (som forvalter komponisters rettigheter i Norge) nektet å anse dette som ett eksemplar og ønsket at vi skulle betale vederlag for to eksemplarer. Pga. meget pressede marginer for oss som selskap kan vi desverre ikke gjennomføre dette. Jeg håper at vi, når økonomien i selskapet tillater det, skal kunne gjennomføre det likevel.
Jeg er selv komponist, og er avhengig av at noen forvalter mine rettigheter, det er slik jeg får min lønn. Spørsmålet er hvordan dette skal foregå. Slik modellen er utformet nå, setter den i praksis en stopper for små aktører med progressive idéer, og utformingen av alternativene blir overlatt til de internasjonale megaselskapene med mye penger. Det har såvidt jeg kan se ikke fungert veldig godt hittil.
(beklager at kommentaren ble så langt..)
12/09/2008 at 12:38
Jørgen: Takk for interessant og utfyllende kommentar. For meg som kunde er det fremdeles snodig at det er slik (her står jeg klar med pengene mine, og så vil ikke plateselskapet ha dem!), men som bokforfatter er jeg selvsagt ikke overrasket over at det er rettighetsmessige vurderinger som hindrer.
13/09/2008 at 10:02
Som kunde er jeg helt enig. Det er vel ikke noen av oss som ønsker å høre om rettigheter og juridiske komplikasjoner når vi egentlig bare vil høre på musikk/lese bøker/se film/sett inn det som passer.
13/09/2008 at 10:31
Jeg pleier å kalle det “rettighetsforvaltningens paradoks” – hensikten med opphavsretten har hele tiden vært å sikre opphavsmannen en rimelig inntekt, men forvaltningen av den samme retten ser i stigende grad ut til å være et hinder for inntjening.
15/09/2008 at 10:08
EU jobber med å bryte opp TONOs monopol på å forvalte rettighetene i Norge, med tanke på fri konkurranse mellom rettighetsorganisasjoner på tvers av landegrensene. Vet ikke om det blir noe bedre av det? http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/17/541081.html