Hva er viktigst – nettsteder eller nettjenester?

Hei,
Jeg jobber i analyseavdelingen i NRK og forholder meg derfor daglig til disse tv-tallene.
Undersøkelsen det er snakk om er den offisielle tv-meterundersøkelsen i Norge. Den er forklart kort her: http://www.tns-gallup.no/default.aspx?did=9076942
Jeg er for øvrig enig i at det er mange gode grunner til at vi skulle se mindre på tv nå, og i tiden som kommer, enn det vi har gjort tidligere. Du nevner mobiltelefoner og spillmaskiner som eksempler på dette.
Problemet er bare at foreløpig er det lite som tyder på at det stemmer.
Vi ser faktisk mer tv nå enn noen gang tidligere. Altså i takt med at vi får flere og bedre duppeditter samt raskere Internett-tilgang så stiger tv-seingen, eller tangerer tidligere rekorder.
Dette betyr selvsagt ikke at det vil forholde seg slik i uoverskuelig framtid, men foreløpig er det lite som tyder på noe annet.
Jeg har tidligere diskutert dette på NRKBeta også: http://nrkbeta.no/here-we-go-again/
Som du ser har jeg lånt “dødtidsmedier” av deg for å peke på at vi helt sikkert kommer til å bruke mer tid på medier i fremtiden.
Men om dette nødvendigvis må føre til mindre bruk av fjernsyn, det er jeg foreløpig ikke overbevist om.
Både Apple og Microsoft satser jo ganske tungt på den plattformen også.

Det var kanskje denne formuleringen jeg heftet meg ved:
“Men mobiltelefonens GPS er likevel et godt eksempel på en nettjeneste med stort potensiale – fra automatisk geotagging av opplastede bilder til GPS-basert IM- og Facebookstatus – til å trekke oppmerksomheten vekk fra TVen.”
Jeg oppfatter vel mobiltelefon og særlig med GPS først og fremst som et på-farten-medium eller dødtidsmedier og således ikke i direkte konkurranse med tv-en.
Nok om det.
Diskusjonen du trekker opp er interessant. Hva er egentlig nettbruk. Er man på nett når man twittrer via en sms? Eller bruker en gps med 3g-oppkobling?
Og i tilfellet, er det hensiktsmessig forsøke å klassifisere det som nettbruk på lik linje som websurfing eller chat?
En slik diskusjon vil måtte ta opp i seg en diskusjon av hva som egentlig definerer et medium? Hva slags krav skal man stille til innholdet som formidles?
I fjor var jeg på en ganske langdryg forelesning om klokkenes rolle som “strukturerende medier” om jeg ikke husker helt feil. En såpass vid defenisjon er vel ikke urimelig, men kanskje uhensitsmessig i en del sammenhenger?
Katias påstand ser ut til å gjelde web-bruk og holder nok vann med den presiseringen.
Dette med torrents må jeg sjekke. Jeg vet at de nye tv-målingene også skal måle annen skjermbruk, men er usikker på om hvor finmasket målesystemet er.

I de offisielle målingene blir nok seing av divX og lignende filmer på de skjermene som er tilkoblet systemet bli registrert som “annen bruk” da signalet ikke er kodet. I de husstandene som er med i tv-meterpanelet er måleutstyr tilkoblet alle skjermer som på en eller annen måte er fast tilkoblet en tv-tuner.
På disse skjermene utgjør annen bruk (dvd, spill, andre filmer, bildevisning, pc-bruk osv) ca 10 prosent av tiden de er slått på.
Dette betyr at vi for eksempel foreløpig ikke har sikre tall på hvor mye tid ungdommer bruker på å se film på pc-skjermen på gutterommet, om denne ikke også er tilkoblet en tv-tuner.
Det vi derimot har tall på er hvor mange som oppgir at de laster ned musikk eller film fra Internett
Der oppgir 11 prosent av befolkningen å laste ned musikk ukentlig, mens det tilsvarende tallet for filmer er 3,1 prosent og tv-programmer er 2,3.
Forskjellene er selvfølgelig store om man kontrollerer for kjønn og alder.
Den ivrigste gruppen er jenter mellom 12 – 19, hvor hele 50 prosent oppgir å laste ned musikk en eller flere ganger i uken. Det tilsvarende tallet for gutter er to prosentpoeng mindre.
Blant film- og tv-nedlasterne er bildet motsatt. Der er det det guttene i 20-årene som er mest aktive. 15 prosent av disse oppgir å laste ned tv-programmer ukentlig og 21 prosent laster ned film.
Samtidig er det viktig å ha i mente at selv i denne gruppen hvor man finner flest nedlastere er det 36 prosent som aldri har lastet ned et tv-program, og 32 prosent som aldri laster ned film.
Nedlasting av film og tv-innhold er altså betydelig mindre enn musikk foreløpig.
Kilde for det hele er TNS Gallups Forbruker- og mediaundersøkelse.
En pussighet når man diskuterer mediebruk er denne ideen at det er et slags nullsumspill, hvor økning i et medie nødvendigvis må resultere i fall i et annet.
Det er ikke slik at økt nettbruk må føre til fall i tv-seing. Nordmenn har generelt ganske god tid og ser ganske lite fjernsyn sammenlignet med andre vestlige land.
Amerikanere ser faktisk fortsatt fire og en halv time fjernsyn i døgnet.

Jeg tror begrepet mange bruker er “secondary medium” (annenmedie?) — tv går for mange i retning av radio, et medie som står på mens man holder på med andre ting samtidig. Ellers er det undersøkelser på Vesteuropeisk nivå fra Gallup, Ofcom, IBM og andre (men gjerne sponset av nettindustrien) som viser den samme, lille nedgangen i tv-seing jevnt over for ungdom fra høsten 2007 av, men ikke før det, og ikke for andre grupper enn 15-30 år. Andre undersøkelser, sponset av kabel-tv-industrien og kommersiell tv, viser derimot ingen endring.

Jeg tror faktisk at det er upresist å beskrive et medim som sekundært eller ikke.
Mer hensiktsmessig tror jeg det er å skille mellom forskjellig typer innhold som krever forskjellig typer oppmerksomhet.
På samme måte som vi kan lytte intenst til em podkast som “This american life” eller være helt oppslukt av en episode av “The Wire”, kan vi la teven rulle å gå med Grosvold mens vi spiser tacos, eller knapt registrere hva som blir sagt på politisk kvarter mens en pusser tenna om morgenen.
Det samme gjelder selvsagt på nett. Man kan sløvt sitte å bla igjennom venners oppdateringer på facebook eller klikke seg fra den ene meningsløse nettavisforsiden til den neste, uten å bite seg merke i noe av det, eller man kan sitte (foroverlent som det heter) ti over halv tolv på en tirsdagskveld og diskutere medievaner på en bloggs.
Derfor tror jeg det også er lite fruktbart å diskutere et plutselig fall i tv-seing et år uten å samtidig diskutere innholdet som tilbys. Mange bransjefolk mener at 2007 rett og slett var et svakt innholdsår i norsk tv. Det ikke en forklaring man uten videre kan se bort i fra.
At forklaringen på fallet ene og alene skulle være konkurransen fra Internett blir for enkel.
Vi vet for eksempel at det ble satt publikumsrekord i norske museer i fjor, at kinoene hadde svært høye besøkstall og at det ble solgt mer øl enn på lenge.
Et annet viktig moment i diskusjonen er at tv-bransjen også vet å fornøye seg for å møte konkurransen fra andre fritidsaktiviteter. Som følge av digitaliseringen av distribusjonen i 2007 har flere mennesker fått tilgang til mer innhold. Det kan nok også være med å forklare de gode tallene denne våren.

Stemmer. Det er ikke primært NRK og TV 2 som står for økningen fra i fjor. Det er først og fremst småkanalene.

Takk for tipset.
Pussig at ingen av de nordiske landene er med i undersøkelsen.
På NRK.no har vi tall som tyder på at iPhone/iPod Touch allerede er de mest populære mobilene. Brukervennlighet og brukerdemografi er viktig.
Bare legg merke til en ting i den refererte undersøkelsen. Den oppgir bare dekningstall og sier ingenting om hvor mye tid som brukes.

@stein,
det så ut som om det var en spørreundersøkelse. Da blir det nok litt så som så med presisjonsnivået. De fleste forstår nett som web. Og i mange henseender er nok det hensiktsmessig.