I en tid da fokus er på klima og miljø, snakkes det for lite om det som tross alt er grunnårsaken til alle våre miljøproblemer: det har aldri vært flere av arten Homo sapiens på Jorda enn akkurat nå, og antallet øker med rundt 76 millioner per år. Det er over to nye mennesker hvert sekund, eller et norsk tettsted på tiden det tar deg å se Dagsrevyen. To nye mennesker som trenger helsetjenester, mat, rent vann, elektrisitet, og med tid og stunder skole, infrastruktur og jord å dyrke opp eller en arbeidsplass å gå til. Noe å tenke på når man ser tallene vokse her, for eksempel.
76 millioner mennesker er i underkant av et nytt Tyskland hvert år. Bortsett fra at veksten stort sett ikke kommer i land der et nyfødt barn kan ha håp om et langt liv i helse og velstand. Isteden er veksten sterkest det fattige sør, mens befolkningsveksten i det rike nord generelt stagnerer eller går tilbake. I 1950 var Europas befolkning tre ganger større enn Afrikas. I 2050 vil Afrikas befolkning være drøyt tre ganger større enn Europas. Befolkningsveksten er et relativt stabilt fenomen, og det er derfor god grunn til å tro at det vil være mellom 9 og 10 millarder av oss på denne kloden i 2050, mot 6,67 milliarder i skrivende stund.
Wikipedia er en god kilde til grunntall og referanser. World Population Prospects , som drives av FNs befolkningsprogram UNPP, er et fleksibelt verktøy. Her kan man velge ulike variable, og se på befolkningsstatistikk fra land og regioner fra 1950 og til 2050. På nettstedet forklarer man hvilke antagelser som ligger bak de ulike modellene – anbefalt lesning for den som har interesse for slikt (ønsker du virkelig å gå i detalj, er FN-rapporten World Population to 2300 et must). Velger du et “midt på treet-anslag” for befolkningsvekst, blir resultatet en verdensbefolkning på rundt 9,2 milliarder i 2050. Vi må med andre ord forberede oss på å fø på et nytt India og et nytt Kina – oppå dagens befolkningstall.
31/12/1969 at 15:59
Jeg skrøt visst på meg et par titalls sider og holder på med Marmeladovs gravferd og gravøl. Boka er veldig interessant, og jeg liker de små historiene om menneskeskjebnene som langsomt blir flettet inn i Raskolnikovs febervillelse. Han (Raskolnikov) har mange likhetstrekk med Knut Hamsuns hovedperson i Sult. Eller hva?
24/04/2008 at 10:28
Men hva skjer om vi forutsetter at vi på et tidspunkt før 2050 finner en vaksine mot AIDS? Vi kan vell også regne med at bioteknologisk krigføring innen den tid har blitt benyttet. Jeg kunne forøvrig trekt fram en rekke andre punkter som ikke blir tatt med i slike regnestykker, og gjør de utrolig utforutsigbare. Jeg vil faktisk gå så langt at jeg betviler en befolkningsøkning. Vi vet enda ikke konsekvensene av klimaendringene – hva skjer om store deler av jordoverflaten går under vann? Det er nok plass og nok mat, men er mennesket villig til å dele?
(Slett den første kommentaren er du snill)
24/04/2008 at 10:35
HIV/AIDS betyr endel, men kanskje ikke så mye som man skulle tro. Rundt 2 millioner mennesker døde av AIDS ifjor. Forutsatt at alle disse isteden fikk medisin som tillot dem å leve normalt, ville det innebære at befolkningsoverskuddet økte tilsvarende, fra 76 millioner til 78 millioner. Det i sin tur ville si at vekstraten ville gå opp fra dagens 1,15 % til 1,18 %. I et 42-årsperspektiv betyr det at det forventede antall verdensborgere røft anslått vil måtte justeres opp med 140 millioner.
Man gjør forsøk på å ta hensyn til miljøeffekter, men det er åpenbart vanskelig. Ingen prognoser jeg har sett, tyder på at vannstigningen blir så stor at den kan påvirke befolkningsveksten vesentlig. Derimot kan tørke og påfølgende matmangel gjøre det. I prinsippet kan vi lage mat nok til 9 og kanskje 10 milliarder mennesker, men som du er inne på handler det om vilje til å dele på de knappe ressursene.
Effekten av krig er et annet interessant spørsmål, og tema for en egen bloggposting.
24/04/2008 at 13:09
Ikke mer enn 2 millioner? Har det med at de hardest rammede områdene er så hardt rammet at det ikke lenger gjør de store utslagene? Altså at generasjonene som opprinnelig var de mest utsatte, nå er gått bort nettopp av AIDS?
Når det gjelder krig er jo det ikke bare en nasjonal krig, men også borgerkriger. Personlig tror jeg vi vil se en større sosialistisk / kommunistik revolusjon type den vi har sett i noen av de Latin-Amerikanske landene. Så er jo spørsmålet hvor lenge de vil kunne holde på. Historien har jo vist at USA har en tendens til å blande seg inn.
24/04/2008 at 13:23
Tallene varierer noe. Går du f.eks. til FNs UNAIDS-side finner du 2006 Report on the global AIDS epidemic, som oppgir mellom 2,4 og 3,2 millioner dødsfall (i og med at så mange dør i ekstremt fattige land, er usikker statistikk å forvente). Den samme rapporten peker også på de mange fremskrittene som er gjort i behandling og forebygging de senere årene, og som bidrar til å dempe virkningene av AIDS-epidemien. Men den er fremdeles et av verdens verste helseproblemer.
Det er mange år siden jeg hørte en historiker spå at vi kunne få en oppblomstring av ideologier vi trodde var døde, i det 21. århundre. Kommunismen og fascismen ble nevnt, og hvis vi får den økonomiske krisen mange frykter vil følge av oljetoppen, kan han fort få rett om folk reagerer som de gjorde i Europa for 80 år siden. Jeg hører til dem som tviler på at USA i praksis kan gjøre noe særlig med det. Landet viser tydelige tegn til å være på hell militært allerede idag (Irak, Afghanistan), og noen alenegang uten en eller flere av framtidsstormaktene India, Kina og EU kommer ikke på tale i så fall.