Konklusjonen er sikkert riktig, men illustrasjonsbildet til Østlandssendingens sak er så feil som det kan være. Aldri i livet om nordmenns favorittpizza er pizza margherita – en ostenedlesset papplate med tacosmak ville passet bedre. Og når vi først er inne i kultursmakslandskapet: naturligvis mener jeg at Ole Ivars aldri skulle ha sluppet inn i Operaen som annet enn publikum.
Med det ender dagens lille Bourdieu-leksjon.
15/04/2008 at 14:08
Det er klart at Ole Ivars aldri skulle sluppet inn i Operaen. De 99 prosentene av befolkningen som ikke er interessert i opera har jo ikke bidratt til å bygge den gjennom sine skattepenger. Eller?
Jeg er glad for at vi bygde Operaen, men den bør bli et folkebygg, ikke et bygg for de få.
15/04/2008 at 14:24
Folkebygg, ja. Da regner jeg med at du også har en god definisjon av “folk” evt “folkekultur” på rede hånd? Typisk norsk, lissom? 😉
Ad tallet ditt: 30 000 mennesker besøkte operabygget på søndag, dvs 0,7 % av landets befolkning. Farlig nær den ene prosenten du mener er interessert. Eller i størrelsesorden like mange som frekventerer en virkelig populær fotballkamp.
15/04/2008 at 14:51
Jeg mener å ha sett avisoverskrifter som forteller at sofaslitere flest mente at finalen på Farmen var viktigere enn åpningen av Operaen. Det sier vel det meste.
15/04/2008 at 14:56
Hey, der er du inne på noe. Hvorfor ikke holde den neste Farmen-finalen i operaen? Da burde vel “folket” være vergnügd? 😉
15/04/2008 at 15:58
Tja, det er jo litt både og. Når det først har blitt investert flere milliarder kroner i et bygg – hvorfor skal det da være forbeholdt en mindre del av kulturen?
Dog ser jeg problemstillingen du bringer på banen; hvor setter man grensen for hvem og hva som skal få opptre i den nye Operaen?
15/04/2008 at 16:30
Tanke: — Hvis vi hadde bygget den alternativt foreslåtte Metal Domen på samme plass istedenfor (den i stål, formet som en hånd med metal-riktige fingre pekende opp), hadde det da blitt noe Ole Ivars på åpningen?
For noen av oss betydde dette i hvert fall en utvidelse av kunnskapen om norsk kulturliv…
Og var det praktbygg til annet enn opera man ønsket, kunne man jo solgt unna TV2 sine gratisfrekvenser til høystbydende — sånn for 10-15 år siden — for å dekke kostnadene av noen praktbygg til både danseband og annet… Det er jo ikke slik at Farmen er helt uten subsidier i snirklete former, heller. Sirkus til alle, levert i den formen man liker 🙂
15/04/2008 at 17:58
Gode poenger, Stig. Det som forundrer meg mest med diskusjonen, er hvordan man implisitt antar at et flerbrukshus er mer folkelig/demokratisk enn et énbrukshus. Det er forsåvidt litt søtt på en sekstitallsaktig måte, den gang man begynte å bygge “arbeidskirker” ut fra ideen om at en kirke ikke bare kunne være et gudshus, må vite.
Den norske stat sponser utallige enbrukshus (museumssektoren er full av eksempler), ut fra forutsetningen om at folket har et mangfold av interesser. Operaen er et dyrere enbrukshus enn de fleste, men det er et gradsspørsmål.
15/04/2008 at 18:48
Hm, en reality-opera (-operette?). Det finnes sikkert en eller annen som vil si at det er en genialidé. 🙂
15/04/2008 at 21:08
Om pizza margarita e.l. scorer høyt på den mest spiste pizza så ville ikke det ha forundret meg. Det eksisterer faktisk mange vegetarianere i dette landet.
15/04/2008 at 22:42
Skulle gjerne sett at du hadde rett (jeg spiser vegetarisk så ofte jeg kan, av hensyn til helse, miljø og smak), men jeg ser virkelig ingen klare tegn på at vegetarianisme er videre utbredt her til lands. Sammenligner du vegetarutvalget i mainstream-butikker og restauranter i Norge og England er det påfallende hvor dårlig det står til her, for eksempel. Har du noen tall å belegge påstanden med?
16/04/2008 at 08:05
Jeg for min del synes «Hallo i Uken» burde fått operascenen for seg selv en kveld, jeg. Sist lørdags fotballopera hadde vært inspirasjon nok til å få meg til å løse billett.
Og forøvrig er en GOD Margherita et godt eksempel på «perfeksjonisme i all enkelhet».
16/04/2008 at 21:17
Jeg er enig i at hvis man skal tolke antall vegetarianere basert på vareutvalget i butikkene, så kan man begynne å gråte. Personlig så tror jeg dette har mer med at norge ligger litt i bakleksa på dette området, enn pga mangelen på vegetarianere.
Desverre finner jeg ikke noen tall å banke i bordet med. Det nærmeste tallet jeg finner er på 100 000 personer og det kommer fra vegetarforeningen:
http://www.vegetar.com/mt/2006/05/om_norsk_vegetarforening.html
Antall vegetarianere er ikke engang interessant for statistisk sentralbyrå. Triste greier..
16/04/2008 at 22:01
SSB ble også sjekket her i heimen, og vi kom til samme nedslående konklusjon. Et tall på hundre tusen virker ikke helt urimelig, dog. Det er 2,5 % av befolkningen eller en av førti, som røffly kan stemme med hvor ofte jeg støter på vegetarianere i mitt virke (reiser endel i jobben, og spiser ofte lunsj med fremmede). At norsk varehandel er tilbakeliggende er hinsides enhver tvil, men det må også tilskrives sløve forbrukere. Det er ingen som tvinger Grandis og dårlig butikkutvalg på nordmenn, det er faktisk noe vi i stor grad velger selv.
Et eksempel: for en tid tilbake spurte jeg etter organisk oppdrettsfisk i de beste fiskebutikkene i Oslo. Det mest påfallende var ikke at butikkene ikke førte produktene, men at spørsmålet så åpenbart var ukjent (organisk/etisk oppdrettslaks er et stort vekstområde i EU, og det er skotter og irer som kaprer markedet). Så lenge folk flest ikke engang gidder å spørre, skjer det lite. Men det fins lyspunkter. Meny på Grønland i Oslo har visstnok skjerpet det økologiske produktutvalget kraftig i det siste, så der er det tydeligvis spørrere og lyttere.