Aftenposten hadde en veldig interessant kronikk forleden, under tittelen Når dialekt blir maktspråk. Artikkelforfatteren mener at språkbevisstheten og det dialektmessige mangfoldet i Norge, som i utgangspunktet er en positiv ting, også gir seg utslag i en manglende interesse for å snakke normalisert talespråk, det være seg bokmål eller nynorsk. Resultatet er at permanente innvandrere og midlertidige arbeidstakere i Norge ofte sliter med å forstå hva som blir sagt utenfor de største byene.
Jeg er ingen lingvist, men som sønn av en innvandrer som gjorde norsk språk til sitt yrke, tror jeg forfatteren har et viktig poeng. Språk er identitet, men også kommunikasjon, og det kan virke som om mange her i landet vektlegger det første mest. Problemet gjelder ikke bare innvandrere, forøvrig. Kombinasjonen tenåringer (som jo ofte sliter med diksjonen i tillegg) og f.eks. jærdialekt har i perioder også fått meg til å drømme om simultanoversettere. 🙂
Som omreisende foreleser er talespråket mitt viktigste redskap. Alle som har hørt meg, vet at et av mine viktigste kjennetegn som taler er hastigheten. Men til tross for at jeg snakker raskere enn de aller fleste der ute, viser evalueringsrapporter (som jeg alltid leser) og andre tilbakemeldinger jeg får at budskapet gjennomgående når fram. Det finnes en rekke pedagogiske årsaker til dette, men jeg mistenker at diksjon og normalisert språk spiller en viktig rolle.
Jeg har hørt det påstått at ingen snakker normalisert bokmål. Jeg er uenig. Mitt talespråk ligger så nært moderne bokmål jeg kan få det, og jeg er svært tilfreds når folk som ikke kjenner meg, er ute av stand til å plassere meg geografisk på Østlandet. At jeg valgte bokmål er en tilfeldighet, forøvrig. Hadde jeg hatt mine røtter i et av vestlandsfylkene ville jeg snakket normalisert nynorsk, og gjort meg like godt forstått.
Og et av de beste komplimentene jeg noensinne har fått, kom fra en nynorskmann. For mange år siden ble jeg fortalt at Einar Førde hadde hørt meg i radio, og roste min gode diksjon og klare talespråk. Førde var selv et sant eksempel til etterfølgelse i så måte: ingen kunne noensinne være i tvil om hva han mente.
31/01/2008 at 15:15
For meg så må folk snakke som de vil. Men hvis folk kunne slutte med å skrive dialekt – enten det er på SMS eller annet – ville jeg blitt veldig glad!
01/02/2008 at 13:05
dialekt er pussig. selv i trondheim spør folk hvor jeg er fra. her i oslo må ofte snakke sakte om tilfeldig mennesker (les: kunder) skal forstå. snedig greie. men for meg er dialekt identitet. husker jeg leste at mange som flyttet hit for noen år siden la om dialekten (for eksempel lisa tønne). det ville vært totalt uaktuelt for meg. jeg gjør det bare når jeg absolutt må (når folk ikke forstår norsk så godt, kan jeg legge om).
01/02/2008 at 13:07
vær så snill : ignorer alle de pinlige skrivefeilene som kom med i forrige innlegg 😉 hastverk er lastverk er kommunikasjonshinder :p
01/02/2008 at 16:24
Selv må jeg innrømme at min dialekt er blitt litt avslepet etter 18 år borte fra min fødeby, så østlendinger oppfatter meg normalt som “generelt midtnorsk”, dvs trøndersk (det siste er nødvendigvis en ørliten smule irriterende for en nordmøring, men noe jeg helt klart får ta på min egen kappe).
Til poenget, dog: jeg prioriterer, som Eirik, kommunikasjonen. Og jeg orker bare ikke å måtte gjenta og forklare for annenhver setning (ikke minst i butikker og diverse andre kunderelasjoner). Og jeg oppfatter det likevel ikke som at jeg har “sold out” til fordel for normaliseringspresset; engang imellom hender det jo at man treffer på folk fra hjemstedet, og de tar meg stort sett på dialekten. Så den ligger i bunnen!
For et kroneksempel på det motsatte innen muntlig kommunikasjon (kroneksempelET, etter mitt skjønn), dvs en som kun prioriterer identitet, lytt litt til komponist og musiker Henning Sommerro*. Han snakker til dels mye bredere surnadalsdialekt enn de som fortsatt bor der. 🙂 🙂 🙂 God underholdning for oss som kjenner til dialekten. 🙂
(* For å friske opp hukommelsen til de mindre spesielt interesserte: Sommerro er mannen bak melodien til Vårsøg, den mangeårige kjenningsmelodien til NRK Nattradioen. Det vakre diktet som Sommerro har tonesatt er skrevet av sambygdingen Hans Hyldbakk.)
08/02/2008 at 13:42
Språk og identitet. Litt av et område for et slikt fora.
Dialekt eller ikke. Vil påstå at både innlegg og annen muntlig kommunikasjon kan berikes ved bruk av dialekt. Tror ikke Oluf hadde tjent seg særlig rik med mindre han brukte dialekten sin for å fremheve budskapet.
Tror dette er noe som vurderes ut ifra hva du skal kommunisere og til hvem, og ikke nødvendigvis som en fast regel.
18/02/2008 at 15:31
> Litt av et område for et slikt fora.
Hvorfor skulle ikke et forum som dette være like velegnet som noe annet?
Forøvrig er det jo ingen som sier at alle til enhver tid må snakke normalisert bokmål eller nynorsk for å gjøre seg forstått, bare at det finnes en rekke situasjoner hvor normalisert talespråk kan bedre kommunikasjonen. Å sammenlikne humorister med fagforelesere i denne sammenhengen blir litt søkt. Arthur Arntzens publikum var i overveldende grad folk som visste hva de gikk til da de kjøpte billetten, det normale for fagforelesere er at de er en del av en større sammenheng (som konferanser e.l.) der publikum er en ukjent størrelse.