…i Dagbladet heter Ungdom lærer foran skjermen, er forfattet av Hans Christian Arnseth og Vibeke Kløvstad og handler om behovet for å øke den digitale kompetansen til lærerne i norsk skole (jamfør saken om Froland ungdomsskole):
I videregående skole ser vi en økning i bruken av IKT fra 2005 til 2007, men det store flertallet av elever i grunnskolen bruker datamaskinen kun mellom 1 og 3 timer i uka. Dette til tross for at det har vært en sentral og omfattende satsing på IKT i utdanning de siste ti åra, og at tid foran skjermen totalt sett stadig øker.
Kronikkens hovedbudskap er så sant, så sant. Og samtidig veldig trist, da det ikke burde være nødvendig å publisere slike kronikker i 2007.
09/11/2007 at 12:07
Eg trur eg er litt ueinig. Ein 16-årings internettkunnskap vil vel alltid overstiga ein 50-årings, uansett kor mange etterutdannings-kurs sistnevnte tar. Er det då naudsynt at elevane skal få opplæring i eit fag dei meistrar godt frå før, av til dels inkompetente lærarar? Viss dei massive ressursane ein må bruka på å etterutdanna lærarar i IKT i staden hadde blitt brukt på klassisk lese- og skrivetrening hadde kanskje ikkje kvar fjerde 15-åring fullført grunnskulenutan å kunna lesa og skriva skikkeleg, slik stoda er no.
Og kildekritikk kan vel godt lærast utan at kvar elev treng sin eigen stasjonære PC i klasserommet (slik det er på t.d. Katten i Bergen) eller ei elektronisk tavle, for den del?
09/11/2007 at 12:21
> skal få opplæring i eit fag dei meistrar godt frå før
Poenget i kronikken, og et som min erfaring støtter, er at ungdoms nettkompetanse både er variabel (det er ikke alle som har så god tilgang hjemme som man skulle ønske) og tildels irrelevant for læring. WoW- og MSN-kompetanse er ikke det samme som søketeknikk og vurderingsevne, for å si det slik. Jeg er heller ikke overbevist om at de eldste lærerne er de beste egnede til å undervise i digital kompetanse, men det betyr ikke at det kan overlates til elevene. Like lite som lese- og skrivetreningen som også trengs (og som jeg ikke vil sette opp mot IT-undervisningen, men snarere se som en del av den, forøvrig…)
09/11/2007 at 13:28
Min erfaring med en tenåring i skolen er at undervisningen i IKT er helt frakoblet målgruppens ståsted – og det har ikke noe med kompetansen til ungdommen å gjøre – den er svært varierende.
I Buskerud får elevene i vidergående nå sin egen PC. Det har ført til et kunnskapssprang hos min egen sønn i forhold til både kunnskap og interesse i ungdomsskolen.
I grunnskolen syntes man ikke å forstå sitt publikum. Med utgangspunkt i msn osv, som du nevner Eirik, er det en smal sak å snike inn litt søketeknikk. Bruk av operativsystem og programmering faller naturlig å snike inn i utforming av personlige sider på nettby eller andre sosiale nettverk osv osv.
Så langt virker det som om skolen er mest REDD for misbruk og bruker tid på overvåking og begrensning før noe annet. Det gjelder forøvrig også på videregående.
Er enig med både deg Eirik og kronikken i Dagbladet at kritisk evne i forhold til informasjon på nettet er utrolig viktig. Det er tydeligvis noe som må læres – helst ved guidet erfaring.
Øystein Lid: jeg er snart 50 og vet fortsatt mer om IT enn min 16 åring – men det varer ikke evig håper jeg…:-)
09/11/2007 at 13:52
Digital informasjonskompetanse er noe jeg jobber en del med for tiden, hvilket er en grunn til at jeg blogget kronikken. Men altså, Bente: hva mener du med at du snart er 50? Er ikke vi sånn noenlunde jevngamle, da? Og jeg er LANGT fra 50, bare så det er sagt! 🙂
09/11/2007 at 14:21
Når man er nærmere 50 enn 40 har jeg hørt at det ikke bare går an men at det er korrekt å avrunde oppover 🙂
Dessuten tilhører jeg gruppen mennesker som syntes at hvert år overlevd er en seier. Jo høyere tall, desto større er prestasjonen. Men gudene skal vite at det ikke er min skyld at jeg fortsatt lever…:-)
Og for at det skal være sagt så er du Eirik Newth MYE YNGRE enn meg!
09/11/2007 at 14:27
Det hadde jeg ALDRI trodd. Men heyhey, man lærer noe nytt hver dag. 😉
23/01/2008 at 10:42
Hei, Eirik. Eg lurte på om du fekk med deg ein sak bt skreiv om pcar i klasserommet i går?
Det synar seg at elevar ved ein vidaregåande skule har gått ut mot ordninga som er innført i Hordaland med ein berbar pc til alle, i klasserommet. Frå politikarhald (i eit svar i dagens bt) kjem berre det gamle mantraet om ansvar for eiga læring. No er ordninga berre eit halvt år gamalt, så det er sjølvsagt for tidleg å dra slutningar, også berre ut frå ein enkelt skule. Skjønt, det elevane seier samsvarer med det eg sjølv har høyrt frå elevar som er med i ordninga; pcane vert meir eit distraksjonselement enn eit verkty.
Men det stoppar ikkje der. Bt-artikkelen nemner også internasjonale studier og (og tidlegare pc-brukarande )eliteskular som har pakka vekk pc-ane frå klasseromma.
Igjen frå mi eiga erfaring, ein liknande tendens finn ein på matematikk på høgare nivå. Kona mi er i ferd med å fullføra mastergraden i matematikk ved universitetet, og gir privatundervisning i matematikk til 3-klasseelevar i matte. Ho kommenterte for meg i går kor mykje meir ho sjølv kunne ha lært på vgs. viss dei ikkje hadde brukt kalkulatorar så mykje. For når elevane kjem på universitetet er det slutt på kalkulator-bruk. Der må ein tenkja sjølv. Til dømes reknar dei ikkje med desimalar (som er vanskeleg å rekna med i hovudet), men brøkar (som er lette å rekna med i hovudet). Og når alt kjem til alt, er jo kalkulatoren ein berbar pc. Ein annan parallell til dette, er å tenkja og skriva sjølv, til motsetning frå å finna alle svara på internett.
Det skulle vera interessant å høyra dine reaksjonar på dette, enten som kommentar eller blogg-innlegg.
23/01/2008 at 10:55
Øystein: Takk for interessant peker. Jeg er ikke overrasket over at det kommer et backlash mot teknologi i skolen, men slik jeg ser det er problemstillingen snudd på hodet. Ja, det er forståelig at mange elever betrakter PCen som mer av et leketøy enn som et læringsverktøy. Men det skyldes jo nettopp PCens dominans som medium på hjemmebane: i ungdomsgruppa finnes det knapt noen motvekt til dette bruksmønsteret, og skolen er fjernere enn de fleste fra å kunne matche de attraktive tilbudene til Facebook, Microsoft, Media Corp, Schibsted m.fl.
Parallellen med kalkulatoren holder ikke mål, forøvrig. For faktum er at PCen er et helt uunnværlig redskap på universitetet i de aller fleste fag (da jeg gjennomførte mitt studium på 1980-tallet, var det allerede slik). Hva viktigere er: det er snart ikke mulig å tenke seg (godt betalte) jobber i Norge som ikke stiller høye (og over tid økende) krav til datakompetanse. Alt man oppnår ved å rense skolen for datautstyr, er å øke gapet mellom skolen og samfunnet forøvrig, og overlate kompetanseoppbyggingen til høyere utdanningsnivåer og arbeidsgivere. Samtidig som man effektivt sørger for å holde alle med den minste interesse for teknologi, langt unna læreryrket, selvsagt.