Uansvarlig kattejournalistikk og ansvarlig kattehold

Jeg er ikke sint, Dagbladet, bare veldig skuffet. I lengre tid har jeg fulgt virksomheten til journalist Geir Barstein med stor glede, fordi han regelmessig har levert interessante, grundige og nyanserte vitenskapssaker på løpende bånd. Men idag produserte han en sak som ga meg et brutalt flashback de dårlige, gamle dager i norsk presses dekning av vitenskap: sensasjonsorientert og tilsynelatende basert på et selektivt utvalg av amerikanske kilder.

Saken i fråga er “Katten din er en drapsmaskin” (jeg velger å tro at desken fant på den uinspirerte og tendensiøse overskriften), og temaet er en undersøkelse utført av forskere ved University of Georgia i samarbeid med National Geographic Society. Forskerne har festet små kameraer på halsbåndet til katter, og på den måten registrert antall dyr som drepes av katter med større presisjon enn tidligere. Metoden som brukes er grei nok. Der det går galt – og der Barstein også trår grundig feil – er når forskerne skal ekstrapolere fra sine tilfeller til den samlede kattepopulasjonen i USA.

Barstein skriver blant annet følgende: “For med 74 millioner huskatter bare i USA, blir det enormt antall smådyr som hvert år må bøte med livet når Mons eller Missy kommer snikende.” Det han ikke nevner er at svært mange huskatter i USA holdes inne hele tiden, eller slippes ut under streng overvåkning. Humane Society (USAs svar på Dyrebeskyttelsen) gjorde en undersøkelse i 2004 som tydet på at tallet var 75%, altså stikk motsatt normalen i Europa. Kort sagt: innekatter dreper ikke fugl, og katter som har begrenset utetid eller blir passet på av mennesker når de er ute, dreper langt færre fugl.

Det er heller ikke vanskelig å peke på andre problemer med studien, som f.eks. at man bør være forsiktig med å bruke jakttall fra Georgia på alle delstater i det vidstrakte landet (katter i Nevada og Oregon har åpenbart andre jaktforhold). Poenget er at Geir Barstein har tråkket rett inn i en hissig debatt der det finnes gode argumenter og følelsesladde overdrivelser på begge sider. Jamfør dette innlegget i bloggen Vox Felina, der forfatteren tar utgangspunkt i samme pressemeldingen og river mange av konklusjonene i stykker. Påstanden om at katter har utryddet 33 dyrearter kan for eksempel diskuteres.

Og for en som har tilbragt sommeren i selskap med Charles Manns fabelaktige “1493“, som i nitid detalj dokumenterer hvordan Columbus ferd til Amerika i 1492 startet en prosess som grunnleggende endret økologien i Amerika og resten av kloden, fremstår uttalelsen om at “katter hører ikke hjemme her” som regelrett clueløs. Heller ikke hesten, meitemarken, kakerlakken, den europeiske honningbien og et utall andre arter som fulgte med over Atlanteren har noe å gjøre i nordamerikansk natur, men er der like fullt og kommer aldri til å forsvinne igjen.

Sammen med noen hundre millioner mennesker av ikke-amerikansk avstamning som har påvirket amerikansk fugleliv langt mer enn Felis catus noensinne vil være istand til å gjøre. Dette siste er et avgjørende moment. Å single ut en enkelt art som ansvarlig for fallende fuglebestander og totalt overse menneskelig påvirkning, er forskningsformidling på sitt mest slurvete. Katters virkning på økosystemet er en kompleks affære, som hadde fortjent en bedre artikkel enn dette. Skuffet, som sagt. Skikkelig skuffet.

Når det er sagt: selv om jeg er en ihuga kattevenn, benekter jeg ikke at huskatter er istand til å ta mye fugl om de får gå helt fritt. Katten har bevart sitt jaktinstinkt, og vil forsøke å drepe et byttedyr om den får sjansen til det. Slik jeg ser det, innebærer ansvarlig kattehold også å gjøre sitt for å begrense antall fugl som fanges (hører ingen protester om katters jakt på smågnagere, så den lar vi ligge). Her er tiltakene vi har iverksatt:

Begrenset utetid. Våre katter er aldri ute om natten eller når vi er borte fra huset. I realiteten betyr det at de det meste av året tilbringer maksimalt 1-2 timer utendørs. Slik reduserer vi ikke bare den potensielle jakttiden med over 90%, men vi reduserer også tidsrommet da katter kan bli påkjørt eller angrepet av hunder dramatisk. Samtidig får dyra muligheten til å nyte utelivets gleder, og for våre to ser denne ordningen ut til å fungere godt.

Halsbånd med bjelle. Effekten av dette er omstridt, men for meg ser det ut til å fungere og som tiltak betraktet er det så billig og enkelt at det er verdt forsøket. Pus bør ha halsbånd uansett, pass bare på å bruke et sikkerhetshalsbånd som faller av hvis katten henger seg opp.

Overvåkning. Katter er ikke hunder, men de tåler godt å bli passet bedre på når de er utendørs. Foreldrene mine lufter sin norske skogkatt i bånd – ikke uvanlig i USA men oppsiktsvekkende i Norge. Et mindre radikalt tiltak er rett og slett å følge med på hvor katten går og liker å oppholde seg når den er utendørs. Så kan man ta en tur bortom når man er ute, og forpurre eventuelle jaktplaner. Vi bruker radiopeilesenderen Loc8tor i tillegg, og kan dermed finne ut hvor dyra er til enhver tid.

Kastrering. Katter bør steriliseres av helsemessige årsaker, men fuglelivet kan også indirekte tjene på dette. Hannkatter blir ofte mer flegmatiske og får redusert aksjonsradius av kastrering. I vårt konkrete tilfelle betyr det at Linus aldri beveger seg opp på fuglerike Ola Narr, men isteden holder seg i buskene rundt blokkene. Skal man dømme etter hva kattene våre fanger (som er langt mindre enn to dyr per uke) er det først og fremst dårlige nyheter for mus.

Nei, nok katteprat nå. Det er på tide å stikke ut og fiske med niåringen. Forhåpentligvis knekker vi nakken på en småtorsk eller tre. Vi to drapsmaskiner. ;)

 

 

 

Share/Bookmark

18 kommentarer

  1. Å gi kattene skylden for begredelige tilstander i fuglepopulasjonene i USA er å overdrive en smule, og det er typisk at det kommer opp lettvinte løsninger når så komplekse problemstillinger skal diskuteres. For eksempel at selen/tyskerne (stryk det som ikke passer) tar all fisken langs norskekysten.

    Det er dokumentert store endringer i fuglepopulasjonene både i Europa, USA og Asia de siste årene, men her er også årsaken klar: det er i hovedsak ødeleggelse av hekke- og overvintringsområder og ødeleggelse av næringsgrunnlaget som er det virkelige problemet. Og primærnæringene (overfisking og industrialiseringen av jordbruket) er verstingene.

    Nå må vi jo også innse at katten er en formidabel jeger, og i områder med mange katter kan disse nok ha lokale effekter på enkelte arter (feks. gråspurv). En av kattene jeg kjenner godt (http://bit.ly/GustaV) er en ræser til å komme inn med småfugl utover sommeren når uerfarne årsunger begynner å dukke opp. Og de gangene man ser ham jakte med vellykket resultat kan man ikke bli annet enn imponert :-)

  2. Kjell says:

    Erik,
    En kjapp kommentar, som tidligere eier av både hund og katt samtidig, og nåværende eier av hund: Det er ytterst sjelden flokkdyret hund angriper ensomjegeren katt. Det motsatte skjer oftere. I en slosskamp mellom en hund og en katt, eier katten, nesten uansett størrelse på hunden.

  3. Eirik says:

    @Ståle: Just precis. Det er imponerende, og jeg syns derfor det er helt greit at katteeiere har det in mente. Vi som er glade i katter er jo ofte glade i andre dyr også, og kan godt skjenke en tanke til våre fjærkledte venner. ;)

    @Kjell: Jeg skal huske på å si det til Ada og Linus, neste gang de er jaget opp i et tre av den aggressive narkis-huskyblandingen som dessverre har skjønt at det bor katter i vårt område.

  4. Undre says:

    Jeg lurer på om The Onion heller ikke var så begreistret for den Blabla-artikkelen: http://youtu.be/nIikrFQzS1o

  5. Eirik says:

    @Undre: Herlig uthenging av journalister som liker å omtale dyr som mordere og drapsmaskiner. :)

  6. fr.martinsen says:

    Jeg har ikke satt meg inn i dette selv om jeg stusset på saken siden Jonathan Frantzen brakte det opp. Men, er ikke de fleste katter by- og tettstedskatter, og gjør det noe om de tar seg en spurv i ny og ne? De fleste fugler har vel området sitt langt unna områder der katter ferdes?

  7. Mormor says:

    Vi har hat katt(er) i 40 år og det har ikke vært “frigangskatter” noen av dem. De har vært i bånd når de er og har vært ute.
    Det er ingen problemer med fuglefangst og andre jakt-turer. Først og fremst fordi de er under oppsyn og fordi de er såpass domestisert at jaktiveren har fått utløp på andre måter.
    Hils kattene :-)

  8. Eirik says:

    @fr, martinsen: Et interessant poeng, dette. Det er åpenbart at svært mange katter lever i områder som er lite fuglevennlige i utgangspunktet, eller dominert av arter som har tilpasset seg oss mennesker og derfor ikke er truet uansett. Verken skjære, stær, gråspurv eller bydue står på noen rødliste, for å nevne artene Ada og Linus har forsynt seg med gjennom åra.

    @Mormor: Det skal jeg gjøre, her de ligger rett bak ryggen min når jeg skriver. Det er kveld, og slutt på utelivet for idag.. :)

  9. Emmy says:

    Takk for et herlig innlegg og gjenreisning av kattenes “ære” :-)

  10. Richard says:

    Du har sikkert rett i at artikkelen er overdrevet, men et par kommentarer til deg:

    1. Jeg protesterer herved på katters jakt på smågnageren ekorn (og harer og eventuelle uheldige kaniner og hamstre)! ;-)
    2. Selv om ville kakerlakker ikke hører hjemme i Amerika betyr ikke det at vi ikke kan regulere menneskeeide katter.
    3. Selv om mennesker har påvirket naturen mer enn kattene (sine) så kan vi også likevel regulere kattene våre. Den er tross alt en luksusartikkel for de fleste eiere.
    I motsetning til andre dyr er katter i en spesielt gunstig/farlig posisjon fordi de blir beskyttet og foret av mennesker samtidig som de får utfolde seg relativt fritt i naturen. At de er rovdyr har jo da en negativ effekt på annet vilt i området.

    Ellers flott at du er en over gjennomsnittlig ansvarlig eier! :-)

  11. Eirik says:

    @Richard: Huff, denne retorikken blir for meg en lei påminnelse om hvorfor miljøbevegelsen så ofte taper diskusjoner – til skade for naturen den ønsker å beskytte. Å kalle katten for en “luksusartikkel” er ikke bare historieløst, men vitner også om en manglende forståelse av hva kjæledyr betyr for mennesker. Seriøst: du kommer ikke til redde en eneste fugl om ikke du viser at du forstår årsakene til at katten er blitt landets og verdens mest populære kjæledyr.

    Hvis du er interessert i diskutere praktiske løsninger med et realistisk utgangspunkt (som er at kattebestanden antagelig vil fortsette å vokse i takt med menneskebefolkningen) så er jeg gjerne med på den diskusjonen, imidlertid. Det er nok av tiltak som knapt er prøvd ut i Norge, både på individ- og statlig nivå. Ikke minst har vi en del å lære av amerikanske katteeiere, som sagt.

  12. Richard says:

    Jeg synes ikke min retorikk var så forferdelig, og har heller ikke noe ønske om å “vinne” en diskusjon. Jeg har ingen fasitløsning på problemet men synes det er fint at problemstillingen tas opp. Beklager hvis jeg fornærmet deg.

  13. Eirik says:

    @Richard: Hvis jeg har mistolket deg, beklager jeg det. Intet i veien med at problemstillingen tas opp, det er den ofte tabloide vinklingen på problemet og hva som må gjøres som er mitt hovedproblem. I Norge har vi et stort fortrinn fremfor USA og andre sydligere land – de harde vintrene våre setter et klart tak på bestanden av forvillede tamkatter.

    Mens USA har 60-70 millioner løskatter, har de fleste katter i Norge en eller annen tilknytning til mennesker. Dermed har vi mulighet til å iverksette mange ulike tiltak før man vurderer drakoniske reguleringer, som f.eks. påbud om chipmerking, subsidier til sterilisering (det er ikke egentlig dyrt i dag, men dessverre mener mange katteeiere at dyreholdet bør være nesten gratis) og en generell kraftig oppjustering av dyrevernet her i landet.

    Mye kan også gjøres på holdningssiden. Fremdeles mener altfor mange katteiere at dette er et dyr som trenger lite tilsyn og stell, og at alle katter MÅ ha utendørs tilgang hele tiden. Det er faktisk feil, og det er på tide at også norske katteeiere innser at en strengere regulering av kattens liv mer enn noe annet er til gavn for kattens egen helse. Katter som er ute det meste av tiden lever vesentlig kortere enn innekatter. Mao: det som er bra for fuglen, kan også være bra for katten.

  14. Michael says:

    Hvorfor skal ikke katten få jakte? Det er jo det den er skapt for. Den tar vel stort sett bare mus og andre skadedyr.

    Noen tror at hunder gjør som lassie og redder små fugleunger. Det er bare oppspinn. Hunden tar knekken på alle fugler den kommer over ute.

    Hund og katt er jo bare dyr, og dette er deres naturlige mekanismer for å samle mat. Har vi glemt at maten vi kjøper på supern faktisk har vært levende den også?

  15. Flibustier says:

    Et noe spesielt innlegg slik jeg ser det, men dog til ettertanke.
    Vi har to katter og en hund. Kattene går i bånd og lever forøvrig innenfor gjerde i hagen. Den ene katta har tatt en fugl én gang, og det var etter mitt syn vel fortjent. Kastrering av katter er et must. Det er bedre for alle parter om man ikke driver med avl. Hund og katt går utmerket sammen. Det er noe eget å se bikkja ligge med hodet på katta mens katta maler.
    Den journalistiske vinklingen er vel ikke annerledes enn all annen journalistisk fremføring i dag? Overskrifter skal lokke leseren gjennom kontroverser, engstelse eller nasjonal eufori.
    Setninger som viser en grad av objektivitet fjernes fordi objektivitet får leseren til å slappe av og kanskje legge artikkelen til side. Spørsmål og svar stilles sjelden, man bruker heller åpne spørsmål hvor kontroverser bakes inn og lar leseren sitte igjen med indignasjon og forvirring.
    I dag sto det å lese: “Nordmenn gidder ikke å gå selv ned fra Kjerrag”. Det sto om deres frustrasjon fordi helikopteret ikke kunne hente dem. Lenger ned i artikkelen viste det seg at damen det var snakk om var skadet. I leserinnlegg senere kom det frem at hun ble hentet av 12 personer fra folkehjelpen fordi hun var skadet og måtte bæres, samt at helikopteret ikke kunne komme pga. været. Det tok 12 personer over ett døgn å få henne ned, og hun ble betydelig verre utover natten.

    Er det bare meg eller er journalismen forverret generelt sett? Aviser som folkeopplysning og objektiv saksformidler finnes vel stort sett ikke lenger?

  16. Eirik says:

    @Michael: Problemet slik mange ser det er vel ikke at katten jakter, men at jakten belaster allerede hardt pressede fuglebestander. Når det er sagt, syns jeg ofte det skorter på konkrete råd til oss katteeiere. Jeg bor for eksempel midt i Oslo, og da hadde det vært greit å vite hvilke – om noen – fuglearter mine katter representerer en reell trussel mot.

    Personlig kjenner jeg en katteeier og stor fuglekjenner på Utsira, og hans puser får gå fritt ute til tross for at dette er et sted som er berømt for å frekventeres av sjeldne og uvanlige fugler. Jeg mistenker at Atles katter statistisk sett utgjør en større trussel mot økosystemet enn mine stær- og gråspurvjaktende to. Men jeg vet det ikke og jeg får heller ikke slike fakta når ihuga fuglevenner tar kontakt (noe de gjør med jevne mellomrom) – som regel får jeg bare sinte og generelle betraktninger om at det er galt å fange fugl. Synd.

    @Flibustier: Høres ut som om du har god kontroll på dyra dine! :) Jeg har også stilt det samme spørsmålet du tar opp til slutt – og har vel i grunnen kommet til at det er lite norsk journalistikk jeg gidder lese lenger. Jeg har sluttet å abonnere på norske aviser, isteden bruker jeg nyhetspengene mine på engelsktalende spesialtidsskrifter som Foreign Affairs og New Scientist. Slik stemmer jeg med lommeboken…

  17. Geir says:

    Hei Eirik! Ble ikke klar over dette innlegget før nå, og beklager derfor lovlig seint svar. Har igrunn ingen problemer med å være enig i kritikken du tar opp. Artikkelen hadde definitivt hatt godt av et mer nyansert uttrykk og mer kritisk omgang med tallmaterialet og påstandene. Det er selvfølgelig fristende med å forsøke forsvare det med seint på en travel kveldsvakt og alt det der, men ved slutten av dagen er det et personlig ansvar hos den enkelte av oss reportere – uansett sakstype eller om debatten er hissig og betent eller ikke. Som du skriver er dette en ekstremt komplisert affære, med en enorm mengde faktorer, og det burde artikkelen også reflektert. Det vil ikke skje igjen.

  18. Eirik says:

    @Geir: Takk for tilbakemelding! :)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.