Eposten og det forbrukerdrevne IT-markedet

For en tid tilbake ble jeg intervjuet av VG om epostens muligheter til å overleve i fremtiden, og forleden dag ble saken publisert. VG har spurt fire såkalte eksperter, og Gisle Hannemyr er alene om å mene at epost kommer til å være en tjeneste for spesielt interesserte innen dette tiårets utgang. Jeg skal ikke si at han umulig kan få rett, da ting endrer seg fort i IT-bransjen. Men jeg tror et mer plausibelt bilde er at epost vil være viktig for mange i overskuelig fremtid, selv om den generelle bruken kan falle kraftig.

Så hva er min begrunnelse som fremtidstenker for dette standpunktet? I stor grad er det sosial treghet, som jeg er inne på i artikkelen. Epost har en ekstremt høy utbredelsesgrad (de fleste som har nett, har det fremdeles), noe vil som bremse av-epostifiseringen av Norge. Mennesker og institusjoner er konservative av natur, og trenger tid på å bytte helt og holdent til noe annet. Ikke minst når alternativet er et spekter av meldingstjenester fra ulike leverandører, snarere enn én enkelt konkurrent (derfor er sammenligninger med fasttelefon versus mobil i dette tilfellet lite hjelpsomme).

Første gang jeg brukte epost var i forbindelse med studioene på UiO i 1984.
Privat epost fikk jeg først via CompuServe (her med klienten WinCIM) i 1990.

Det nærmeste vi kommer et klart epost-alternativ idag er Facebooks meldingstjenester. Og mens det er sannsynlig at Facebook blir den viktigste meldings-infrastrukturen for sine brukere, vil det fremdeles finnes mange som har interesse av å rute kommunikasjon utenom det lukkede systemet. Det gjelder blant annet private og offentlige virksomheter som håndterer konfidensiell informasjon, og som har et praktisk og juridisk behov for et frittstående meldingsarkiv. Og privatpersoner som av ulike årsaker ikke er på Facebook, for eksempel fordi de ikke føler seg komfortabel med massiv overvåkning av privat kommunikasjon. Joda, vi vil fremdeles finnes i fremtiden også…

Det blir med andre ord for enkelt å si at fordi brukerne er i ferd med å venne seg til Facebook-kommunikasjon, er samfunnet dømt til å bytte til dette i løpet av noen år. For en tid tilbake ble jeg konfrontert med en påstand av dette slaget av en journalist. Problemstillingen var omtrent som følger: siden 15-åringene knapt vet hva epost er, må arbeidsgivere bare belage seg på å oppgi epost til fordel for det 15-åringene er vant til. Jeg var uenig i påstanden, og begrunnet det blant annet med at ikke det var slik  - og heller ikke ville være slik i fremtiden – at tenåringers ønsker er hoveddeterminanten for utforming av arbeidsplassene i Norge.

Nye medier gir selvsagt nye vaner og forventninger, men i arbeidslivet gjør man en selvstendig vurdering av nytteverdien – og det er en prosess som (surprise, surprise) tar tid. Jeg fikk en påminnelse om det forleden, da jeg overvar en uformell mentometeravstemning i en forsamling med ansatte fra et ganske representativt utvalg av bedrifter. På spørsmålet om folk i salen brukte sosiale medier som Facebook, Twitter eller blogg (LinkedIn var ekskludert, selvsagt) i forbindelse med jobb, svarte rundt 90% “sjelden” eller “aldri”, med det siste som den største kategorien.

Noen lar seg kanskje sjokkere av slike tall. Jeg konstaterer at dette er virkeligheten de fleste unge, SoMe-vante arbeidstakere jevn over må forholde seg til, og at årsaken til at det er slik har vel så mye å gjøre med de sosiale medienes intense fokus på privatsfæren som konservatisme i næringslivet. I likhet med smartfonen gjenstår det mye utvikling før Facebook med flere viser sitt fulle potensiale, ikke minst profesjonelt. Google Plus er det nærmeste vi er kommet et forsøk på å integrere SoMe og arbeidsprosesser (via Google Documents), og vi ser jo stort nedslagsfelt det konseptet har fått.

Bak debatten om epostens fremtid skjuler det seg en større og mer interessant debatt: hvilke drivkrefter former vår teknologiske fremtid? Teknologien som skapte dagens IT-samfunn –  PCer, internett og epost – ble opprinnelig utviklet av og for akademia og næringsliv. Men det siste tiåret har tyngdepunktet flyttet seg merkbart mot produkter og tjenester utviklet for massemarkedet – smartfoner, nettbrett, sosiale medier. Dette merkes godt på konferansene jeg deltar på for tiden, der det snakkes mye om hvordan forbruker-IT driver businessegmentet, og hvordan næringslivet kan lære av Facebook, Apple og Googles forhold til brukerne.

Jeg posisjonerer meg altså som en moderat skeptiker i dette landskapet. Jeg har ingen problemer med å akseptere at vårt forhold til IT i stor grad vil bli formet av forbrukertrender det neste tiåret. Men i motsetning til mange andre som snakker om IT-fremtiden er jeg usikker på hva slags endringer dette vil føre til, og hvor varige slike endringer vil være. Ta smarttelefoneksplosjonen, for eksempel. På den ene side går et flertall av nordmenn nå rundt med kraftige datamaskiner i lommen, med alle de muligheter det gir.

På den annen side har smartfonen langt fra realisert sitt potensiale. Idag fungerer den mest som en konvergent enhet for aktiviteter som tidligere var spredd på flere dingser, som musikk, spill, sosiale medier og nettaviser. Salgsstatistikkene for applikasjoner og av brukerundersøkelser viser at underholdning og adspredelse dominerer. Inget galt i det, men det vitner om et ganske umodent marked der det ennå skal skje en god del innovasjon. Det er på ingen måte gitt at dagens bruksmønstre vil danne mal for fremtiden (tenk på hvordan bruken av personlige datamaskiner har endret seg siden Commodore 64s dager).

Ditto for sosiale medier. Facebook er for alle praktiske formål sosiale medier for folk flest, så utviklingen på området avhenger i overveiende grad av hva dette ene selskapet gjør i tiden fremover. Det gjør det selvsagt ekstra vanskelig å forutsi hvordan sosiale medier vil utvikle seg. Den raske veksten i antall brukere og tiden som hver bruker tilbringer på Facebook er nødt til å flate ut, men kan den snu og gå all Compuserves og AOLs vei fordi brukerne går lei av produktet? Eller vil Facebook bli en “utility”, en uunnværlig tjeneste på linje med vann og strøm, slik Clay Shirky tror? Det vil i stor grad avhenge av om selskapet mestrer balansegangen mellom skreddersydd reklame og å frike ut brukerne, slik Wired så godt oppsummerte det i sin tid.

For meg blir alt dette en nyttig påminnelse om at fremtidstenkning ikke bare er å tegne bilder av hvordan fremtiden kan bli. Vel så ofte kan det bestå i å levere bilder av hvordan fremtiden ikke behøver å bli, begrunnede motperspektiver til begeistringen som har så lett for å gripe oss teknologientusiaster. Mitt hovedråd i dagens situasjon er derfor å skynde seg langsomt. Hold for all del et skarpt blikk på den teknologiske utviklingen, ta nye produkter og tjenester i bruk og vurdér om de leverer funksjonalitet det kan være verdt å satse på fremover.

Men ikke vær redd for å bli hengende etter med noe, all den tid vi knapt vet hva dette “noe” er i et femårsperspektiv. Vår korte IT-historie er proppfull av eksempler på folk som gamblet på at et firma eller en trend skulle forandre alt, og som så ble sittende igjen med svarteper da historien gikk firmaet eller trenden forbi. Som en ivrig talsmann for og utvikler av webportaler i sin tid vet jeg hva jeg snakker om. :)

Share/Bookmark

10 kommentarer

  1. Åsmund says:

    CompuServe Information Manager så stilig ut, med alt samlet på ett brett. De kunne sine saker i 1990.

  2. Tore Morkemo says:

    Bra og ryddig innlegg.

    Facebook og twitter er vel dessutan blandt de absolutt største brukerne av epost. Mange brukere hadde nok forsvunnet fra disse dersom de ikke hadde en fallback som de kunne sende ut glemte passord-lenker osv. på. De er avhengige av den relativt usikre kanalen ut til brukerne som epost er.

  3. Eirik says:

    @Åsmund: Vettu, CIM (senere WinCIM) var riktig så kult den gang BBSer og Gopher var alternativet. Så kult at vi som brukte det var villig til å betale 25 cent per sendte epost et par år. Så kom www og Mosaic, og resten er historie.

    @Tore: Godt poeng! Takk for det.

  4. You can pry the e-mail out of my cold stiff hands :) (Prøvde å skrive den på norsk, men det funket liksom ikke). Bruker blogg, Twitter, GPlus, og har FB men bruker den ikke veldig aktivt. Samt masse andre sosiale nettsteder som bruker epost-notifications. Epost er ikke perfekt, men det er en åpen standard, og man kan bygge utrolig mange flotte tjenester rundt det – både på sendings og mottagersiden. Det er mulig at kommunikasjonen innen visse sfærer flytter seg til spesialiserte nettsteder, men tror alltid det vil bære behov for en “default” måte å kommunisere med folk. Som ikke blir kontrollert av noen, har mulighet for kryptering, anonymisering, etc.

    Men hva vet jeg, jeg er så gammeldags at jeg fortsatt er med på en del ganske viktige (for mitt arbeid) epostlister ;)

    Stian

  5. Undre says:

    Jeg sliter litt med å skjønne definisjonen av “borte” og definisjonen av e-post. Er definisjonen av e-post at den sendes fra et @domene1 til et annet @domene2? Er da i såfall to e-poster sendt fra en @gmail-adresse til en @gmail-adresse ikke en e-post? Fb tilbyr jo for øvrig e-postadresser til brukerne sine slik at man kan sende informasjon både inn og ut av Fb-systemet. Er det da f.eks. e-post å sende inn og ut, men ikke adresserte meldinger mellom Fb-kontoer?

    Jeg vil jo også bli veldig overrasket om domener blir borte. Det kan være at det blir vanligere å bruke en tredjepartsklient til å håndtere e-post, men det vil jo ikke si at den er borte tenker nå jeg. F.eks. Google.com tilbyr jo alt i dag å koble eget domene opp mot gmail slik at e-posten sendes som navn@mittdomene og ikke navn@gmail.com, og de jobber så vidt jeg har skjønt med tilby stadig mer skreddersydde løsninger til bedriftsmarkedet.

    Jeg er nemlig litt usikker på om, og her er jeg usikker på om jeg leser debatten rett, mediale endringer er det samme som at e-posten blir “borte”. Men at e-posten vil endre form og mest sannsynlig fortsette å integreres i større systemer går jeg jo ut ifra. Der er det jo bare fantasien som setter en stopper.

  6. Kjell says:

    Når det gjelder utfasing av kommunikasjonsformer, er nok en viktig faktor hvorvidt en form har bestemte karakteristikker som ikke umiddelbart lar seg implementere i et nytt og på mange måter bedre alternativ.

    Telefaks er ett eksempel, som til tross for å være teknisk ganske så utdatert, fremdeles er en god del i bruk ifm offentlige dokumenter og kontrakter, budrunder, osv, der transaksjonspartnerne ønsker en slags “signatur”-funksjonalitet — altså en form for autentisering man ennå ikke har tiltrodd epost å kunne gi, siden vi ikke har noen tilstrekkelig utbredt krypto-infrastruktur i epost-verdenen (altså en infrastruktur som er standardisert _og_i_gjengs_bruk_, om sånne systemer aldri så mye finnes tilgjengelig).

    Hvorvidt fax gir noen særlig reell sikkerhet rent dokument-juridisk kan sikkert diskuteres, men et enkelt resonnement tilsier at ukryptert fax i sin natur er sikrere enn ukryptert epost (som de fleste privatpersoner i praksis bruker uten å tenke videre over det), ganske enkelt fordi komprimerte bilderaster sendt som en bitstrøm over telefonlinje er mer tungvint* å avlytte/overvåke enn epost-meldinger, som er bygd opp av linjer med klartekst. (* krever større beregningskapasitet, mer avansert programvare)

  7. Eirik says:

    @Kjell: Leste nettopp på Twitter idag at den ærverdige forløperen for faxen, papirbrevet som håndleveres i din postkasse, blir distribuert fra Staten til landets borgere i 50 millioner eksemplarer hvert år. Og det er altså bare Staten. Så nei, gamle ting blir ikke borte i en fei.

  8. Kjell says:

    A propos privat epost* på åttitallet, allerede i 1984 hadde Commodore i Storbritannia et tilbud til brukerne av C64 m.m: Compunet. I tillegg til epost m.m. hadde brukerne av Compunet mulighet til stemme opp innhold de likte, altså tilsvarende Facebook Like og Google +1. Ca 20 år forut for sin tid, altså… :-) (men lenge før datamaskinutbredelsen blant folk flest gjorde det interessant for mange).

    (* Joda, det fantes jo epost alt på 60/70-tallet, men da snakker vi kun om et fåtall studenter og akademikere ved ymse IT-institutter her og der, så privat epost, neppe… I USA var vel The Source en av de første epost++-tjenestene med en viss utbredelse blant privatfolk, så vidt jeg vet. Husker godt de fristende annonsene deres i Compute!, følte man satt i teknologisk u-land i Norge på den tiden…)

  9. [...] via Vil eposten fylle 50? | Epost. Relatert artikkel: Eposten og det forbrukerdrevne IT-markedet | Eiriks forfatterblogg. [...]

  10. [...] Eirik Newth skriver derimot: [...]et mer plausibelt bilde er at epost vil være viktig for mange i overskuelig fremtid, selv om den generelle bruken kan falle kraftig. [...]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.