Spis mat. Ikke for mye. For det meste planter.

Jeg har nylig fullført Michael Pollans “In Defense of Food – An Eater’s Manifesto”, som var en bestselger innen kostholdssegmentet for noen år siden. Som kronisk overvektig er jeg sikkert mer opptatt av slik enn de fleste, og har lest flere bøker om kosthold og kostholdets psykologi og det industrielle jordbruket enn jeg liker å tenke på. Og det var i grunnen det første som slo meg da jeg leste boka: her er det mye jeg har vært borti før.

Pollan har en god og relativt grundig gjennomgang av hvordan det vestlige samfunnet – anført av USA – har gått fra et kosthold basert på kjøtt og planteprodukter, til et som i stigende grad er basert på prosesserte og raffinerte industriprodukter. Tallene Pollan nevner er slående: gjennom historien skal vi mennesker ha brukt over 80 000 ulike plante- og dyrearter som føde, og inntil noen generasjoner siden fra fremdeles flere tusen av dem i relativt regelmessig bruk.

Idag domineres det Pollan kaller “vestlig kosthold” av noen ytterst få arter, der særlig hvete, mais og soya danner utgangspunkt for de mer enn 17 000 mataktige produktene som lanseres i USA hvert år. At så mye av næringen vi inntar baserer seg på så få arter er problematisk på så mange måter (tenk matsikkerhet, for eksempel), men Pollans hovedærend er helse. Han argumenterer godt for at det ensidige næringsgrunnlaget er en vesentlig årsak til fedme-eksplosjonen og andre helseproblemer vi ser i den vestlige verden.

Pollan tar et generaloppgjør med et han kaller “nutritionism”, ideen om at man kan gjøre foredlede industriprodukter like sunne som naturlige ved å tilsette vitaminer, mineraler og andre sporstoffer. Det hvite brødet amerikanere er så glade i trekkes fram som et skrekkeksempel. Brødet er hvitt og har lang holdbarhet blant annet fordi hveten det er basert på har så få gjenværende næringsstoffer at mugg, sopp og insekter ikke kan overleve. For å gi det et skinn av sunnhet, får så brødet tilbakeført noen av de antatt viktigste næringsstoffene under produksjonen.

Linus har skjønt poenget og spiser uforedlet blomkål, som ifølge Google er en “cancer killer”

Pollan poeng er at plantene og dyra vi pleide å spise i sin opprinnelige tilstand, inneholdt alle næringsstoffer vi tilsetter til moderne mat – pluss tusenvis av kjemiske forbindelser som er blitt borte på vei gjennom matfabrikken. Vitenskapen er ennå langt fra å forstå hvordan disse forbindelsene samvirker i kroppen, og Pollan mener at mye av matforskningen er ute av stand til å forstå slik samvirkning fordi den er fokusert på enkeltsubstanser snarere enn helheten – den gamle reduksjonisme versus holisme-debatten, med andre ord.

Det hjelper ikke at de store studiene av folks matvaner har grunnleggende problemer, skriver Pollan. Når man spør folk flest om matvanene sine, pleier de å lyve – som regel ved å underdrive inntaket med en femdel eller så. Dette undergraver mye av det som har vært sagt og skrevet om kosthold gjennom mange år, som for eksempel at det å spise mindre “rødt kjøtt” er bra for folkehelsen. Det er i det hele tatt lite forskning på kostholdsvaner og mat som holder mål, skal man tro “In Defense of Food”.

Men der er også her Michael Pollan støter på et stort dilemma. For i argumentasjonen for et kosthold basert på mindre prosessert mat kommer han ikke forbi samme type studier han bruker så mye av boka si på å avvise. Det blir åpenbart i kapitlet der han skriver at folk som spiser mat fra organisk/økologisk jordbruk sjeldnere rammes av kreft og hjertesykdommer.

I en parentes vedgår Pollan at andre sosioøkonomiske og livsstilsmessige faktorer som gjerne er knyttet et “organisk” kosthold kan føre til bedre helse. No kidding, Michael. I det hele tatt savner jeg en grundigere analyse av sammenhengen mellom økonomi, bosted, utdanning og helse, faktorer som det er blitt fokusert stadig mer på de senere årene. Jamfør undersøkelser fra vårt eget land som viser at barn på landet har større vektproblemer enn barn i byen, sannsynligvis fordi de kjører mer bil i hverdagen.

Når Pollan vil vise skadevirkningene av vår livsstil tyr han til velkjente eksempler som inuiter fra Grønland og urinnvånere fra Australia, som kan bli akutt syke ved å forlate sitt tradisjonelle kosthold til fordel for “vestlig mat”. Nå er det velkjent – noe Pollan også er inne på – at evolusjonen har hatt tid nok på seg til å gjøre folk i ulike deler av verden tilpasset sitt lokale kosthold. Kroneksempelet er europeeres evne til å dra nytte av kumelk, for eksempel.

Når australske urinnvånere brukes som eksempel, tar Pollan utgangspunkt i en gruppe som kan ha vært isolert fra omverdenen i opptil 60 000 år før europeere ankom. Alle de store gjennombruddene innen moderne kosthold, fra oppfinnelsen av jordbruket til temmingen av husdyra våre, har skjedd etter separasjonen. Dermed er det gode grunner til å tro at genetiske faktorer vi ikke kjenner til, kan bidra på måter som reduserer verdien av det som generelt eksempel.

Når alt dette er sagt, har Pollan endel nyttig å lære oss som oppriktig prøver å lage sunn og god mat til oss selv og barna våre. Her i heimen står jeg for 70-80% av innkjøp og middagslaging, så Polans berømte hovedregel “Eat food. Not too much. Mostly plants” gir gjenklang hos meg.

I bokas siste kapitler utdyper han denne regelen med noe han kaller en mental algoritme. Leddene i algoritmen, med mine kommentarer hektet på, er oppsummert under:

  • Ikke spis noe din bestemor ikke ville gjenkjenne som mat. Pollans argument her er at et moderne supermarked inneholder hundrevis av produkter som folk for to generasjoner siden ville stusse over. Denne er forsåvidt grei nok, selv om jeg mistenker at mine bestemødre ville stusse vel så mye over olivenolje og aubergine som innholdet i frossendisken.
  • Unngå matprodukter med ingredienser du aldri har hørt om før, som ikke kan uttales, som er fler enn fem i antall eller som inneholder isoglukose/maissirup. Dette er nok kanskje den nyttigste regelen, da det faktisk ikke tar lang tid å sjekke ingredienslista til et produkt du kjøper ofte. Jeg konstaterte for eksempel raskt at Kellogg’s Corn Flakes besto testen, mens Quaker’s Havrefras ikke gjorde det.
  • Hold deg til utkanten av supermarkedet, og unngå midten. Ifølge Pollan er de fleste supermarkeder designet slik at ferskvarer, frukt og grønnsaker finnes langs veggene, mens prosessert mat finnes i midten av lokalet. Det stemmer godt med min erfaring fra Norge, så rådet holder godt – kanskje med det tillegg at man selvsagt må lukke øyne og ører og nese ved kassa, der snopet står stablet høyt.
  • Kom deg ut av supermarkedet så ofte som mulig. Pollan er en varm tilhenger av bondens marked. Dessverre er min erfaring fra våre lokale varianter at det finnes relativt lite av de lokalt produserte fruktene og grønnsakene han lovpriser, og desto mer av prosessert mat. Mårpølsa og syltetøyet man får kjøpt av bønder på gata i Oslo er ikke fabrikkprodusert, men spesielt sunn mat er det likevel ikke. Heldigvis finnes det utmerkede innvandrerbutikker i Oslo med et godt utvalg av grønnsaker, så det får bli min redning fra supermarkedet.
  • Spis mer planter, for det meste blader. Dette er omtrent det eneste alle kostholdseksperter er enige om. Grønne planter er sunne og slankende, folkens.
  • Du er hva det du spiser spiser. Dette rådet gjelder særlig kjøttetere, som må forholde seg til hva kveg, kylling og svin har spist før de ble slaktet. Ifølge Pollan handler det ikke bare om antibiotika og veksthormon, som særlig har vært et problem i USA. Han hevder også at kveg som gresser ute får et kjøtt som er rikere på sunne fettstoffer og sporstoffer enn kveg som mest spiser kraftfor.
  • Har du plass, så kjøp en stor fryser. Dette setter deg istand til å hamstre kjøtt og frysbare frukter og grønnsaker når du finner en god kilde. Jeg liker rådet, men det er ikke fullt så praktisk for alle oss som bor i en liten leilighet i byen.
  • Spis som en alteter. Biologisk sett er Homo sapiens en alteter eller omnivor. Derfor bør du så ofte det lar seg gjøre introdusere nye arter av planter og dyr til dietten din. For oss som bor i store byer med tilgang til de ovennevnte innvandrerbutikkene, er det igrunnen en ganske enkel sak. Fem minutters sykling fra der jeg bor er det flere titalls matplanter til salgs som jeg aldri har spist før.
  • Spis godt dyrket mat fra et sunt jordsmonn. Det nærmeste man kommer denne definisjonen i det daglige er kategorien “organisk”. Jeg kjøper økologisk kjøtt om jeg kan av dyreetiske årsaker, men syns det som selges av økologiske grønnsaker i butikken ikke er av spesielt god kvalitet (av samme grunn droppet vi hjemkjøring av grønnsaker fra kolonihagen.no).
  • Spis vill mat når du kan. I Norge kan det med letthet oversettes til: spis mer fisk. Det meste av fisken du får i butikken som ikke er laks, svømte rundt i havet og fikk en variert og naturlig diett før den ble fanget.
  • Vær den typen person som tar vitamintilskudd. Her henviser Pollan til studier som viser at folk som tar vitamin- og andre tilskudd har et mer bevisst forhold til helse og kosthold. Igjen: dette er relativt lett i Norge, der så mange har vokst opp med Sana-Sol.
  • Spis mer som franskmennene, italienerne, japanerne, inderne eller grekerne. Yess!
  • Vær skeptisk til utradisjonell mat. Det kan virke som om Pollan her sier det stikk motsatte som i punktet over, men han tenker først og fremst på nyskapninger som er skjedd i matlaboratoriet. Tenk “Rollerburger”.
  • Ikke tro at “sunn” tradisjonsmat er nok i seg selv. Det ligger antagelig langt mer bak “det franske paradokset” enn høyt inntak av fisk og olivenolje – det kan bl.a. handle om slike livsstilsfaktorer som bilbruk og bosetningsmønster.
  • Drikk et glass vin til maten. Dobbel yess!
  • Betal mer, spis mindre. Velsmakende og sunn mat koster som regel mer. Mat du betaler mer for, spiser du som regel mindre av. Vinn-vinn.
  • Spis måltider. Dette rådet gjelder særlig amerikanere, som i forbløffende grad har sluttet å spise maten sammen, og isteden har erstattet de faste måltidene med småspising fordelt utover døgnet og på andre steder enn ved et bord. En femdel av spisingen som gjøres av amerikanere melllom 18 og 50 foregår nå i bilen, ifølge Pollan.
  • Spis ved et spisebord. Nei, et skrivebord er ikke et spisebord.
  • Ikke kjøp brennstoff til kroppen på samme sted som du kjøper brennstoff til bilen. Det er velkjent at bensinstasjoner tjener mer på butikksalg enn bensin, og mye av maten som selges på stasjonene er av lav kvalitet.
  • Unngå å spise alene. De av oss som har levd alene i perioder vet at det ofte ikke er en valgt situasjon, så her er en modifisering på sin plass: bor du sammen med andre, så sørg for å spise sammen med dem. Sosial spising reduserer beviselig kaloriinntaket, og øker incentivet for å lage maten selv.
  • Spør magen din. Det tar etter sigende rundt tjue minutter fra magen din begynner å fylles til hjernen registrerer det, og i mellomtiden rekker de meste av oss å spise mer enn vi trenger. “Slow food” er ikke bare hyggelig, men tydeligvis også sunt.
  • Spis langsomt. Se over.
  • Lag maten selv, og ha din egen kjøkkenhage om du kan. Jeg vet, det er ikke så lett å få til i hverdagen. Men det finnes måter å løse det på. Once a Month Cooking går godt sammen med fryseren Pollan nevner lenger oppe, for eksempel.

Jeg vet, jeg vet. Det er fryktelig mange regler å forholde seg til, og de fleste av oss har mer enn nok å gjøre i hverdagen om ikke vi skal begynne å bake vårt eget brød eller dyrke grønnsaker på balkongen. I vår familie følger vi neppe mer enn en håndfull av rådene i det daglige. Men poenget slik jeg ser det er at vi er klar over problemstillingen. For meg blir Pollan den foreløpig siste av en lang rekke forfattere som bevisstgjør meg på hva jeg putter i munnen. Jeg spiser ikke mindre som følge av dette (jamfør overvekten), men jeg spiser utvilsomt sunnere enn jeg gjorde før. Det er ingen liten ting – håper jeg.

Share/Bookmark

48 kommentarer

  1. Flott gjennomgang av boken, men Pollan overkompliserer ting. Etter å forsket på dette (som lekmann) i årevis er et av de få rådene fra boken jeg ville tatt til hjertet det gamle ordtaket “Du er hva du spiser”. Har du balanse mellom makronæringsstoffene og passer på mikronæringsstoffene (enkelt i dag, umulig for de fleste siden tidenes begynnelse) så er du på riktig vei. Skal du ned i vekt er det så enkelt som å gjøre som nevnt samtidig som du lever med et kaloriunderskudd (enten via mindre mat eller samme matmengde + økt forbruk).

    Problemet med overvekt er at det er enkelt og behagelig å gå opp i vekt, mens det motsatte krever hardt arbeid og fokus over lang tid. For svært mange er prosessen umenneskelig vanskelig, fordi kroppen motarbeider deg. Du er kanskje ikke glad i fettet, men det er kroppen din.

    At overvekt er blitt en epidemi i industrialiserte land er ikke vanskelig å skjønne. Det koker ned i høy tilgjengelighet av kaloririk mat, altså mat som generelt smaker utmerket, og vår egen preferanse for slik mat. Vi er alle livsnytere.

  2. Heidi says:

    Der var det mange gode råd. De siste årene har jeg prøvd å spise mer av mat uten ingredienslister, men har fortsatt et stykke igjen. Men siden du trekker inn overvekt, vil jeg tipse deg om Linda Bacons forskning (f. eks. i boken Health at Every Size), hvor hun viser at vekt styres av veldig mye annet i tillegg til kaloriinntak eller mengden av mat man spiser. Gjennomgående spiser overvektige noe mindre mat enn normalvektige gjør. Hun viser også at vekt ikke er en like god indikator på kroppens helse, som det vi gjerne blir fortalt. For meg har det vært en tankevekker, for jeg har vært lubben hele livet. Sant nok har jeg hatt perioder der jeg har spist mer godteri enn jeg burde, men jeg har også hatt lange perioder der jeg har vært aktiv og spist moderate mengder med sunn mat, uten at jeg har gått ned mer enn et par kilo.

  3. Eirik says:

    @Anders: Jeg syns nok også at Pollans liste blir i lengste laget, men hans poeng er jo nettopp å gi en veiledning til å hva man skal spise når man følger rådet “du er hva du spiser”. Å finne balansen du snakker om er åpenbart ikke så liketil når det kommer til stykket, med tanke på denne bokas store suksess. Mange leter etter svar her, og Pollan gir noen som ikke er helt uefne.

    @Heidi: Takk for tips! Jeg forsøker jo etter beste evne å leve etter devisen “fat and fit” (er en ivrig syklist, bl.a.), så spørs det å få min fastlege til å dele den oppfatningen… ;)

  4. Undre says:

    Kort kommentar:
    All mat er organisk, men ikke all mat er økologisk som jeg tror er det du sikter til: http://www.oikos.no/newsread/news.asp?docid=11179

  5. Hei Eirik! Magne fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også :-)

  6. Å finne balansen er meget vanskelig, det er rett nok. Det første man må gjøre er å definere et mål. Det er stor forskjell på en vag målsetning om å spise sunnere, og et konkret mål som sier nøyaktig hva du ønsker å oppnå. Vil det overraske deg om jeg forteller deg at nesten alle jeg har vært i kontakt med ikke har satt et slikt konkret mål i første fasen av en vektnedgangsperiode?

  7. Eirik says:

    @Undre: Liten feilskriving, der ja. Takk.

  8. Kalle says:

    Mange gode tips her. Vær obs på at “økologisk” betyr at maten er gjødslet etter mørkets frembrudd, for at bonden skal få statlig tilskudd for å drive økologisk gårdsdrift.

  9. Eirik says:

    @Kalle: Pollan skriver at det er mye juks i amerikansk økologisk jordbruk, men du sier at det også er slik i Norge, altså? Har du noe mer info?

  10. Kalle says:

    @Eirik: Jeg vokste opp på landet, og alle de som drev “økologisk” drev akkurat som alle andre, bare at det gjødslet om natta.

  11. Eirik says:

    @Kalle: Så det er dyrt, ser ikke spesielt delikat ut og er _likevel_ dyrket på vanlig vis? Har alltid vært litt skeptisk til økologiske grønnsaker, og der bekreftet du jo det, da… ;)

  12. Alex (liksom) says:

    Hei alle,
    Jeg vil bare nevne at Vega tilbyr superbra vegetarmat for rimelig penge.
    Vega finner du i Kurbadet ved St. Olavs kirke (nær ved Oslo sentrum).
    Se: http://www.vegafairfood.no

    Jeg betaler 99 kroner for en hel buffet (har stamagjest klippekort) . Og man spiser av buffet så mye og mang en gang man overhodet vil.

    Eirik, kom til Vega. Har ikke sett deg der ennå. HVORFOR?

    Hilsen Alex
    Han med Linux-caps ;-)

  13. Mira says:

    Bra innlegg! Og viktig!

    Ville bare nevne at når man på engelsk snakker om “wild foods” snakkes det også gjerne om bær og sopp og slikt (altså, ikke nødvendigvis “vilt”). Noe så og si alle i Norge har “gratis” tilgang på – det kan koste en bussbillett for visse ting, men det er aldri særlig langt til steder hvor man kan plukke gratis mat for noen dagers forbruk på et par timer, uansett hvor man bor (og de som nå får lyst til å protestere på dette vet helt enkelt ikke hva de snakker om). Bonus: mosjon og frisk luft, samt evt. hyggelig samvær.

    Veldig mange av oss har dessuten mulighet til å spise litt sunnere og drøye ut middagen uten å behøve å dra ut i marka. En vilken som helst dag fra april til oktober kan jeg finne rundt ti spiselige ville og halvville planter på tomten min (som forøvrig er på mindre enn 100 kvadrat). Iblant noen færre – ofte mange flere. Og de har verken blitt genmodifisert eller blitt sprøytet med noen form for gift. Og de koster bare de minuttene det tar å plukke dem. Og de kan brukes på samme måte som salaten og rukolaen og spinaten osv. som man kjøper i butikken. Det er ikke sesong for alle samtidig, selvfølgelig, men når det er sesong for de, hamstres de gjerne og tørkes eller syltes eller fryses til senere bruk.

    De jeg kan navnene på, sånn i farten:

    Marsfiol
    Stemorsblomst
    Løvetann
    Karve
    Diverse timian
    Diverse mynter
    Korsknapp
    Tusenfryd
    Nesle
    Surgras og ande syrer
    Groblad og andre fra kjempefamilien
    Kløver, rød og hvit
    Kattost
    Meldestokk
    Løkurt
    Ramsløk

    De fleste har funnet veien selv, mens noen har jeg “tvangsflyttet” fra utenfor gjerdet. Det sier seg kanskje selv at jeg har naturtomt (eller “naturtomt” – siden jeg har re-naturalisert den selv, og skapt diverse miljøer for å øke mangfoldet), og at om man har plen begrenses utbudet en hel del. Men løvetann og kløver burde man finne selv der – og kanskje groblad. Og, man finner *mer* mat i den om man ikke klipper den, så klart. Har man attpåtil tre høner, et par ripsbusker, et bøketre og en rabarbra, behøver man *egentlig* ikke gå i butikken annet enn for… salt, kanskje. Og en fleskebit til jul. Men jeg går en gang i uka og handler melk, for kommunen nekter meg å holde ku.

  14. Solfrid Ohm says:

    Hei Eirik,

    anbefaler Vega i det gamle kurbadet ved St.Olavskirke :-) Det er så god mat og så smakfullt at man spiser litt for mye der også. Ihvertfall er det masse grønnsaker, og andre godbiter og til den prisen!

    Det er en treningssak å spise til akkurat før man er mett. Når magen har vendt seg til mindre mat kjenner man det fort når man er mett. Det blir å lytte til den magefølelsen da – krever litt viljestyrke å stoppe å spise, å ikke spise opp alt.

    Vi spiser litt for mye i Norge og har for lite fysisk aktivitet. I gamle dager dro folket ut og jobbet med kroppen sin etter et måltid og en middagslur – typisk norske vaner. I Frankrike dro man rett ut og arbeidet på jordet med en gang man hadde spist, noe som er vanlig nedover kontingentet. Det er ikke bra med middagslur. Dette er årsaken til vektforskjell hos disse bøndene.

    I hvertfall, hvis man skriver ned ALT man spiser, så får man fort oversikten over den store “usynlige” mengden med mat man spiser. Når sjokket har gitt seg så spiser man mye mer fornuftig og ser man virkeligheten direkte i øynene så blir mengden med mat man spiser pr. dag nedjustert betraktelig rett og slett fordi man innser at man spiser for mye – særlig av karbohydrater – tomme – hule ting. Man kan benytte seg av triks som å bruke tallerken istedenfor middagstallerken for redusert matinntak.

    Noe som er viktig for å rase ned i vekt er å spise ordentlig innenfor rimelige grenser fordi du skal kose deg og være blid og glad hele dagen. Det som får kiloene til å rase ned er å trene – trening kan være så enkelt som å gå en inntens rute på ca. 44 minutter med en innlagt liten bakke. Den tar man hver dag – da garanterer jeg at man mister 1 – en kilo i uken med vanlig matinntak med en pyttliten bit sjokolade hver dag.

    Man skal aldri sulte seg for da kan kroppen gå over til sparebluss og hamstre kalorier rundt livet.

    Gåturer er viktig for å kvitte seg med mat, dvs. man renser opp i tarmene og kvitter seg med mye etter gåturer, noe som er sundt. Her vil jeg anbefale franske kvinners store hemmelighet for å gå ned i vekt og holde seg slanke – selv om dette kanskje ikke er å anbefale til sunnhetsfreakere, nemelig fransk eplebrenenvin – calvados – et lite eggeglass med calvados før man legger seg og med trimturer så får man en skikkelig strømlinjeformet fordøyelse som ikke lar maten ligge for lenge i tarmene. Fordøyelse er et egent kapitell for seg selv.

    Det at folk legger på seg kan ofte sitte i hodet – man trøstespiser. Karbohydrater, det blir man søvnig av og er ofte kosemat, stressreduserende mat man blir avhengig av. Grønnsaker gjør deg våken skarp og du må se oksen i hvitøyet – kanskje ikke så hyggelig. Et spørsmål kan være hvorfor man spiser trøstemat – tørr du å gjøre innrømmelser for deg selv? Folk som trives med det de gjør og lytter til sitt hjerte de er ofte slanke og lykkelige. Andre som presser seg inn i former de har stilt opp for seg selv som noe de skal leve etter – leve etter denne formen som f.eks et image – de eser ofte ut.

    Man kan skrive i det uendelige om mennesker og mat. Det finns en åndelig del også, det å meditere seg til en slankere linje. Det viktigste der er å drive med bølgedalen og være snill mot seg selv, en slankere linje kommer bare man fokuserer mot det målet – det blir også en bølge å bli med på.Ingen grunn til å klandre seg selv for et kosthold – det er bedre å snu det forsiktig og være snill mot seg selv underveis i prosessen.

  15. Eirik says:

    @Alex, Mira, Solfrid: Takk for fine innspill. Lenge siden jeg har vært på vegetarrestaurant i Oslo – min siste opplevelse var preget av tung kost med mye ost og oljete grønnsaker, men jeg skjønner at det kan ha skjedd mye siden den gang. :)

    Og selvsagt: Takk til VG Nett for å ha lagt dette ut på “Lesernes VG”. Ifølge Google Analytics datt det inn rundt 4000 ekstra ekstra lesere igår. Morsomt!

  16. Pollan har skrevet en interessant bok som har blitt flittig lest i vår husholdning, og rådene hans er interessante. Det første rådet, å ikke spise noe bestemor ikke ville gjenkjent som mat, handler ikke om at hun ville stusset ved aubergine og olivenolje – hun ville utvilsomt gjenkjent det som mat – men mer om ting som du ikke finner så mye av i Norge, slik som Pop Tarts. Som en ernæringsekspert her i USA sa for ca 20 år siden: “In terms of nutritional content, you might as well eat the box.”

    Problemet med Pollans fremgangsmåte er at den er vanskelig å skalere – litt som debatten om genmodifisering: Hungersnøden i India og andre steder er i stor grad blitt stoppet ved hjelp av modifiserte planter som gir mer kalorier pr arealenhet, samt transportsystemer og markedsmekanismer som gjør at maten havner der den skal. Vi kommer ikke utenom industriell mat hvis alle skal få. Det betyr ikke at man trenger å være helt bevisstløs, men betyr også at det ikke er nødvendig å kjøpe absolutt alt fra Whole Foods eller Trader Joes eller hva nå tilsvarende butikker ville vært i Norge….

    Michael Pollan har forøvrig gjestet Google, linken finner du her: http://www.youtube.com/watch?v=I-t-7lTw6mA

  17. Eirik says:

    @Espen: Det tror jeg kommer litt an på bestemødre, gitt. Og ikke minst min engelske var ekstremt konservativ og skeptisk til alt som kom fra verden sør for kanalen. Der gikk det i engelsk hverdagskost for alle penga, som i mange tilfelle ikke ligger så langt unna Pop Tarts hva skadepotensiale for kroppen angår…

    Jeg har gått gjennom Pollans liste flere ganger, og er kommet til at familien i praksis følger en håndfull av dem idag, og at familiens helse ville vinne på at vi klarte å følge et par håndfuller til. I så måte er boka vel verdt å lese. For en som ikke har forlest seg på bøker om industrijordbruk og matforskning fra før av, er den helt klart et must.

  18. Åsmund says:

    Eter Linus virkelig blomkål eller bare poserer han? Ellers ser han jo velfødd ut, så han får vel i seg en del kalorier også går jeg ut i fra?

  19. Eirik says:

    Åsmund: Joda, han spiste virkelig blomkål der. Har også prøvd seg på hodekål og dill, i sann pollansk ånd. Men altså: mener du å antyde noe med at katta mi er velfødd? Man kan tillate seg det aller meste i denne bloggen (inklusive å antyde at bloggeieren er mer enn velfødd), men kattene ligger man unna… ;)

  20. Åsmund says:

    Jeg antyder ingenting – jeg snakker rett fra levra :-)

  21. renate says:

    hei der! jeg er inspirert! Du gav meg det jeg trengte for å komme igjang igjen:) thanks!

  22. Eirik says:

    @renate: Så hyggelig. Vi trenger alle litt inspirasjon i ny og ne! :)

  23. Syltegeek says:

    Jeg skjønner mer og mer at denne boka må jeg lese. Men så var det faren for å havne på matnerdkjøret igjen, da…

  24. Eirik says:

    @Syltegeek: Altså, det er ingenting – jeg gjentar INGENTING – galt med å være matnerd. A propos det: innebærer navnet ditt at du er glad i å sylte? Jeg har en agurk som skal syltes (ligger i saltlake nå) – tar gjerne imot en god oppskrift på eddik/sukkerlake. :)

  25. Undre says:

    Jeg tror vi skal være litt forsiktige med konspirasjonsteoriene rundt økologisk landbruk basert på anonyme anekdoter, gitt.

    Jeg kan selvsagt ikke avvise at det kan finnes enkelte råtne egg blant økobønder, men jeg har enn så lenge ikke sett/lest/hørt noe som tyder på at det er noen grunn til å tvile på at økologiske varer faktisk er økologiske – så lenge de er sertifiserte av en tredjepart. For norske økoprodusenters del er det Debio.no.

    Om det var slik at det er helt vanlig at økobønder gjødsler i smug med kunstgjødsel så lurer jeg veldig på hvor de får tak i all den kunstgjødsla. Kunstgjødsel er for det første en dyr investering for bonden, og for det andre er det såpass gjennomsiktig på bygda her i landet at en økobonde ikke ville kunne dra usett på Felleskjøpet og kjøpe gjødsel. Jeg kan heller ikke se for meg at det finnes noen hemmelig svartebørs for kunstgjødsel som er stor nok til å dekke økobøndenes påståtte etterspørsel.

    Mvh

    Undre – som bor på bygda og har både konvensjonelle og økologiske gårder rundt seg (sånn hvis vi skal bruke anekdoter som bevis)

  26. Eirik says:

    @Undre: Nå ville vel jeg vært litt varsom med å dra anonymitetskortet om jeg var deg. Satt opp mot hverandre virker din anonyme anekdote likevel mer troverdig for en bygutt. Når det er sagt: jeg mener fremdeles at de økologiske grønnsakene jeg får tak på for ofte er av for dårlig kvalitet, og syns også grønnsakdelen av Pollans bok er den svakeste. Mitt fokus blir dermed mest på dyrevelferd/Fairtrade-aspektet. Desto bedre om disse tingene går hånd i hånd, selvsagt.

  27. Undre says:

    Jeg kunne kalt meg Anne Hansen og du ville vært like lite klok på hvem jeg er, men antatt at jeg snakket sant om min identitet. ;)

    Men dette er en annen diskusjon.

    Grønnsaksdiskene i kjedebutikkene er gjerne en trist affære åkke som, og best tilpasset industrielle grønnsaker. Hadde butikkene vært flinkere til å røkte grønnsaks- og fruktdiskene sine og prise ned grønnsaker når de begynner å røyne på, så hadde vi fått høyere rotasjon på varene i disken og det hadde hjulpet på økogrønnsakenes rykte. Økogrønnsaker og -frukt koster som regel noen kroner mer enn de tilsvarende konvensjonelt dyrkede grønnsakene og fruktene så jeg antar at det gjør at de ligger lengre i disken, noe som gjør dem mer utsatt for “slitasje” og nedbrytning.

    Fordelen med økologiske varer er at arbeiderne som har produsert dem ikke har blitt utsatt for plantevernmidler. Alt der er det en bonus selv om varen ikke nødvendigvis er Fairtrade. Plantevern i utviklingsland er noe annet enn i Norge. Spesielt bananer, te og bomull er verstinger på plantevernfronten. Plantevernmidlene påfører arbeiderne og barna deres store skader.

    Økologisk landbruk er nok dessverre ikke noen garanti for utmerket dyrevelferd. Matproduksjon er en komplisert affære.

    Men du som bor i Oslo kan jo forsøke abonnement på frukt og grønnsaker hos http://www.kolonihagen.no/ De har iallfall et godt rykte. (Og skulle de vise seg å ikke være tilliten verdig så regner jeg med at du blogger dem. ;) )

    Ellers anbefaler jeg å abonnere på Oikos’ medlemsblad eller i det aller minste nyhetsbrevet deres. :)

    Til slutt vil jeg si at økologi handler om mer enn kunstgjødsel og plantevernmidler. Det handler også om å bevare et genetisk mangfold blant plantene og dyra vi spiser. Jeg tror ikke at folk flest på noen som helst måte er klar over hvilke markedskrefter som rår og hvordan den styrer landbruket i retning av færre spiselige planter (og dyr). Hvem skal eie patenten på kornet vi spiser for eksempel? Økologiske ildsjeler er faktisk essensielt for å holde liv i gamle kornsorter: http://www.dn.no/d2/d2mat/article2184764.ece

  28. Eirik says:

    @Undre: Det var du som dro anonymitetskortet – da får du leve med at det kommer i spill.

    Som nevnt over er Kolonihagen grundig prøvd, og det var virkelig semre saker. Dårlig kvalitet på grønnsakene, total mangel på forutsigbarhet (man visste aldri hva som kom i kurven, hvilket er håpløst for en familie som tar matlaging på alvor) og en leveringsmodell som verken var praktisk eller spesielt miljøvennlig (en kveld i uken ble bundet opp til å sitte og vente på en budbil, mens vi normalt går eller sykler til butikken).

    Poeng: det er flere årsaker enn inkompetente butikkjeder og uvillige kunder til at økomat ikke tar av.

  29. Lars says:

    Hmm… så Pollan sier at “Brødet er hvitt og har lang holdbarhet blant annet fordi hveten det er basert på har så få gjenværende næringsstoffer at mugg, sopp og insekter ikke kan overleve.”

    Næringsekspert er jeg ikke, og jeg finner det fascinerende at Wonderbread betraktes som menneskeføde, men at det skal være mer næringsfattig enn dusjforhenget mitt..?

    Og “Tallene Pollan nevner er slående: gjennom historien skal vi mennesker ha brukt over 80 000 ulike plante- og dyrearter som føde, og inntil noen generasjoner siden fra fremdeles flere tusen av dem i relativt regelmessig bruk.”
    Det kan hende stemmer hvis man ser verden under ett. Men hvor mange arter inngikk i de enkelte kulturers kjøkken? Her hjemme på berget har jeg inntrykk av at det gikk mye i sild, poteter, og vassgraut.

    Mange sporstoffer har nok blitt vekke, og mange av dem vet vi ikke hvordan virker på kroppen. Men hvordan i all verden kan vi vite om de hadde en positiv eller negativ virkning på oss? Jeg er nå glad for at ting som meldrøye og tannslitende kvernsteinsbiter i melet mitt er borte.

    Det smaker litt for mye av “alt var bedre før” for min del. Vi er kanskje blitt bredere med årene, men også høyere, fått høyere IQ, og lever lenger. Så helt håpløs kan ikke gjennomsnittsmaten vår være.

    For all del, vi skal etterstrebe å spise sunt, det er ikke det jeg reagerer på i dette innlegget. Men svada-alarmen kimte ved sitatene fra Pollan. Det må da være mulig å argumentere for godt kosthold med litt mer jordnær argumentasjon? Jeg har ikke lest boken, så jeg gjør kanhende Pollan urett, men jeg sitter igjen med inntrykket at den ikke er egnet som åndelig føde for dem som ønsker å kombinere sunn mat med sunn skepsis.

    Det ble visst litt smågrettent dette her, jeg får legge skylden for det på min trøblete fordøyelse ;-)

  30. Leste nettopp en annen bok av samme person, An Omnivore’s Dillemma. Denne tror jeg kanskje kom tidligere, den er i allefall mye mer utforskende, og snakker mye mer om hva produksjonen av mat gjør med miljøet og dyrevelferden, enn om helsa (selv om han er såvidt inne på det også). Syntes i allefall det var veldig interessant og velskrevet, spesielt diskuterte han en del forskjellen på “big-organic” og “small-organic” — Walmart er vel firmaet som selger mest økologisk i USA for tida, men for å kunne passe inn i deres logistikk-kjede, krever de gigantiske bondegårder som gror veldig mye “på gamle måten”, og som ikke er så mye bedre (selv om han sier at det sparer jorda for ganske store mengder plantegift). Så besøker han en liten gård, som har et ganske flott økosystem med kuer som blir flyttet hver natt, høner som så blir flyttet dit kuene var dagen før (de liker visst å rote rundt etter mark i kuruker) etc. Denne gården er ironisk nok ikke klassifisert som økologisk fordi de bruker litt konvensjonelt gjødsel, men er på mange måter både mye bedre for miljøet og for dyrevelferden.

    Jeg har etterhvert hørt ganske mye om matproduksjon i Nord-Amerika, både fordi jeg bor der, og fordi kona jobber med noen mat-relaterte dokumentarer, og har samlet en haug med filmer og bøker om emnet. Det som slo meg etter å ha lest den siste boka var at jeg gjerne skulle visst hvordan ting fungerer andre steder i verden. Hvordan fungerer jordbruket i Norge? Har jo syklet forbi åkre bugnende av hvete hver sommer (vokste opp i Hamar), men utover det så vet jeg ikke mye. Hvor mange prosent av nordmenns diett kommer fra mais? ;) (Skulle gjerne visst mer om Kina også, der jeg bor nå – særlig om dyrevelferden. Har brukt ganske mye tid på landsbygda, og man ser nesten aldri noen dyr i det hele tatt, ikke en eneste høne. Annerledes enn alle andre land jeg har besøkt. Men de spiser jo masse kjøtt, så enten er det helt andre områder i Kina (har hørt slettene i indre Mongolia), ellers så er de alle i gigantiske metall-fabrikker som jeg ikke ser.

    Stian

  31. Pål M. Lykkja says:

    @ Espen “Vi kommer ikke utenom industriell mat hvis alle skal få.”.

    Tja, Italiensk vinproduksjon unngikk jo “nødvendige reformer” fordi den tungvinte småskalaproduksjonen viste seg å verte eit av dei mest attraktive aspekta ved italiensk vin, det ga vinen særpreg, innbilt eller reelt. Det kan tenkjast at mulegheitene er ganske gode for produksjon av økologiske matvarer også. Ein tomat som er planta på glassfiber og tilsett kunstgjødsel og vatn inneheld 14 næringsstoffer. Ein tomat som har vakse i vanleg matjord inneheld ca. 800 næringsstoffer. Slikt kan forandre etterspurnaden i stor grad.

    Kunstgjødsel er sikkert naudsynt i ein del tilfelle, men studiar av overgangsfaser generelt gjer det sansynleg at innovasjon vil overvinne dei ulempene som organisk jordbruk medfører. Til dømes så var handsag meir effektivt enn motorsag til å byrje med, men når folk hadde lært å reparere saga og sagene vart betre så gjorde innovasjonane at dei nye teknikkane vart meir effektive.

    http://www.grist.org/article/2011-03-25-rodale-data-show-organic-just-as-productive-better-at-building
    http://healthfreedoms.org/2011/03/24/eco-farming-can-double-food-production-in-10-years-says-new-un-report/

  32. Gaute says:

    Spis mat. Ikke for mye. For det meste planter. Orginalt!

  33. Eirik says:

    @Lars: Jeg vil tro veldig mange av de 80 000 artene som nevnes av Pollan, er funnet i kostholdet til urbefolkninger ved sørligere breddegrader. Artstettheten øker jo når man nærmer seg ekvator, og i en regnskog vil man kunne finne tusener av spiselige planter og dyr i rimelig gangavstand. I Norge vil tallet være betydelig lavere…

    Ellers føler også jeg meg litt ubekvem ved den delen av Pollans retorikk som beveger seg mot mumbo-jumboland. Han er som nevnt inne på noen sammenhenger mellom kreft og kosthold som jeg definitivt ikke syns er godt begrunnet, og til å være en motstander av å fokusere på enkeltstoffer bruker han mye tid på Omega-3.

    @Stian: Noen burde kanskje rett og slett skrive en slik bok for norske forhold? Jeg syns i det hele tatt Pollans bruk av “vestlig mat” er problematisk. Frankrike og Italia regnes som en del av “Vesten”, og brukes samtidig som eksempler til etterfølgelse. “Amerikansk mat” hadde nok vært betydelig riktigere.

  34. Ole J. says:

    Erik og dere andre. Har dere lest Gary Taubes bøker om ernæring?

    Jeg jobber på en høgskole hvor det undervises i ernæring. Har spurt de som har det som fag om de har lest Taubes – nei, det har de ikke.

    Har Pollan lest Taubes? Han polemiserer mot Taubes artikkel fra 2002, “What if It’s All Been a Big Fat Lie?” – men har han lest “Good Calories, Bad Calories” og den nyere (kortere) boka, “Why We Get Fat”.

    Her er en bøogg som tar opp “Pollan v.s. Taubes”:

    http://kevinmullaney.com/2008/04/08/pollan-vs-taubes/

    O.J.

  35. Ole J. says:

    To rettelser:

    * Eirik (ikke Erik)
    * blogg (ikke bøogg)

    Et tillegg:

    Her er en blogg jeg skrev om Gary Taubes siste bok:

    http://abelix.hive.no/wordpress/?p=76

    O.J.

  36. Nomen Nescio says:

    Mye bra. Men han motsier seg selv på mange punkter. Det blir vanskelig å utvide mitt repertoar vesentlig, dersom jeg samtidig ikke skal spise noe min bestemor ikke ville gjenkjent.

    Min bestemor, som de fleste norske bestemødre, kjente nemlig i praksis til noe i størrelsesorden ett dusin grønnsaker.

    Jeg tror ikke hun noengang tilberedde en eneste rett som inneholdt aubergine, kvitløk, chili, squash, paranøtter eller kokos, lime eller sitrongress eller oregano.

  37. Pollan har fine standpunkter om mat og helse, men utsagnet “spis mat, ikke for mye, for det meste planter” Synes jeg er litt for grunt. Da ernæring er komplekst.

    @Ole J Hva Taubes angår så er hans hypoteser om overvekt og fedme grundig tilbakebevist av Stephan Guyenet. Guyenet er en mann jeg vil trekke fram som den som sitter på den mest nyttige og faktabaserte informasjonen om kosthold og fedme. Han skriver en seriøs og flott blogg, sjekk den ut: http://www.wholehealtsource.blogspot.com

  38. Linken jeg la inn i min kommentar var feilskrevet, denne er riktig:
    http://www.wholehealthsource.blogspot.com *

  39. Ole J. says:

    @Sven–Are
    At “hans hypoteser om overvekt og fedme [er] grundig tilbakebevist av Stephan Guyenet” er vel en litt lettvint av deg å hevde?

    Forøvrig har Taubes nylig skrevet en blogg:

    http://www.garytaubes.com/2011/09/catching-up-on-lost-time-ancestral-health-symposium-food-reward-palatability-insulin-signaling-carbohydrates-kettles-pots-other-odds-ends-part-i/

    .. og Guyenet kom med et motsvar, men har deretter fjernet det fra sin blogg ??

    Jeg finner interessante synspunkter hos begge. Pollan har også mye bra å komme med, men vi finner også synspunkter hos disse tre som vi kan være uenig eller tvilende til.

    Den beste foredragsholder av de tre er etter min mening Pollan. Taubes er bedre som skribent, men selv der blir han ofte langgdryg (som i den refererte bloggen) ;-)

  40. KEE says:

    Som økologisk melkeprodusent og med en del studiepoeng bak meg i økologisk drift har den gjødselkommentaren der eitret meg en stund. Slik jeg kjenner økomiljøet er det lite juks ute og går i forhold til produksjonsregelverket. Og ja, vi blir kontrollert til stadighet. Grundig.

    Regelverket er på mange punkter strengere på dyrevelferd, men er likevel bare et minimumsmål. God dyrevelferd kan også være avhengig av faktorer som ikke berøres i noe regelverk.

    Når det gjelder grønnsaker så har det i matbutikkene vært for dårlig kvalitet og tilbud, noe jeg for så vidt synes gjelder de konvensjonelt dyrkede varene også. Det oppbevares feil, pakkes feil og rulleres for dårlig for å beholde kvaliteten. (Riktig fukt. Mørkt. Mindre hardhendt behandling og vasking. Ikke dekkes av plast da kondens er en fin råtefremmer.) Avlsarbeide har også da dreid seg fra smak til mer vekt på lagringsevne på en god del varer nettopp for å tåle butikkens stemoderlige behandling av grønt. (Noe kvalitetstap kan også selvsagt tilskrives effektivitetskrav og brutale maskiner i hele kjeden.)

    Abbonnement på grønt er nok ikke alles kopp te, nei. Synd dere fikk så dårlig erfaring med Kolonihagen, her har noen tydelig ikke gjort jobben sin med å sortere og rullere lageret og heller ikke lytte til kundens ønske om sorter og leveringstid. Ikke bra.

    På den annen side er det en god del gårdsbutikker i Osloområdet der du kan få grønt billig, ferskt og ofte av høyere kvalitet (noen av dem driver konvensjonelt, noen økologisk, noen har mange varer, noen har få; her må man rett og slett dra litt rundt og finne sine favoritter). På bondens marked har det ofte vært tungt å få omsatt nok grønt til at det lønner seg å stå der fremfor å levere til grossist, mens spekemat ofte går fort unna. Her i Skiensområdet satses det nå av noen på en lang rekke mer eksotiske grønnsaker som for en stor del selges inn til innvandrerbutikker i Oslo. (I hovedsak konvensjonelt dyrket, noe økologisk, svært lite bruk av sprøytemidler). Hadde vært moro om volumet av disse delikatessene tok seg opp.

  41. Eirik says:

    @KEE: Så det er altså det du driver med, du gamle traver i kommentarfeltet mitt! :)

    Mange takk for et godt innlegg, som jeg selvsagt tar ad notam. Skal ikke se bort fra at vi prøver Kolonihagen igjen, da gårdsbutikker dessverre passer dårlig for en familie som ikke har bil. Vi er ikke alene om dette i Oslo sentrum, for å si det mildt, og en av mine innvendinger mot Pollan er da også at han argumenterer for miljøvern ved å anta at bybeboere går til anskaffelse av en svært lite miljøvennlig maskin de som regel ikke trenger.

    Ellers er jeg alltid på jakt etter eksotiske grønnsaker som er dyrket på forsvarlig vis, da jeg har en snikende mistanke om at en del av lekkerbisknene jeg finner i innvandrebutikker har høyere verdier av sprøytemidler enn det som godt er. Så der får jeg vel bare holde utkikk i mine lokale butikker…

  42. Åsmund says:

    @Eirik: Du må skaffe deg en el-bil, så kan du reise rundt til økogårdene og handle grønnsakene dine med god samvittighet ;-)

  43. Magne Lindholm says:

    Det var da veldig mye styr!

    Vi skal alltid ritualisere kostholdet.
    Det er nesten en sykdom, det og.

    Spis frukt og grønt.
    Dekk kaloribehovet med poteter og grove kornprodukter
    Økologisk mat er flott, men det er nok ikke noe særlig sunnere enn annen mat hvis mattilsynet gjør jobben sin. Økologisk dyrking er først og fremst et spørsmål om å spare miljøet.
    Spis lite kjøtt.

    Det er mye lurere å ta enn tur i skogen enn å lese enda en bok om kosthold, eller kjøre langt av gårde til en økologisk gård for å dyrke matritualer!

  44. JG says:

    Hadde jeg lagt med kl. 19 hver kveld så hadde jeg ikke giddet lese dette innlegget og alle kommentarene. Det er altså etter kl. 19 nesten alle mine 20 ekstra kg har kommet snikende. Men det er såre enkelt; kutt ut sukker og hvetemel og gå en time hver dag. Det må da for fanken la seg gjøre en eller annen gang ikke bare å innse dette faktum.

    JG

  45. Yvonne says:

    Spise MAT, sier du …?

    Hmm … Sannelig. Det har jeg ikke tenkt på. Dette må jeg huske å ta til etterretning.

  46. Eirik says:

    @Yvonne: Moroklumpen. Hadde du lest postingen eller (enda bedre) boka, ville du visst at Pollan bruker mye tid på å forklare hva han mener med “mat”. Kortversjon: vi snakker ikke Grandis.

  47. Helge Sverre Sandvik says:

    Jeg leser ofte blogginnlegg her – spesielt om e-bøker, leseplater og lignende tema.
    Med Kindle har jeg allerede skaffet meg et lite bibliotek med litteratur om kost og ernæring og tilhørende herligheter – fra “The Physiology of Taste” av Brillat-Savarin (1755-1826) til 0$. Det meste er mer samtidig.

    Pollan er absolutt lesverdig og googlevideoen er verdt å se – særlig med tanke på matkvalitet. Men personlig er jeg mer på den reisen som lege Espen Rostrup ved Haukeland sykehus er inne på etter at fikk anledning til å lese seg opp på emnet i forbindelse med et doktorgradsstudium. Han har skapt en spennende blogg på norsk som er vel verdt å følge!

    Apropos striden Taube og Guyenet – det er et av de siste blogginnleggene.
    http://www.espenrostrup.com

  48. Mitt inntrykk er at overvektige vet vanvittig mye om kosthold og slanking. Min erfaring er at det å være slank er en livsstil og at det er lurt å følge noen få tommelfingerregler i hverdagen, som å holde seg unna hvetemel og sukker og holde seg fysisk aktiv hver dag.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.