Livet med Google+

Hah – det varte sannelig ikke lenge. Knapt et halvår uten Facebook, så dukker det opp et nytt sosialt nettverk og jeg hiver meg på. Siden Google Plus (også kjent som Google+ eller bare G+ blant venner) ble lansert, har nettet summet av spekulasjoner og kommentarer om hva G+ er, hvordan det fungerer og om dette nettstedet kan bli en seriøs utfordrer til Facebook. Bare rolig. Jeg har ingen planer om å slutte meg til hordene av “eksperter på sosiale medier” som i dagene etter lanseringen (og i enkelte tilfelle før de selv hadde prøvd G+) med stor tyngde trakk konklusjoner som stort sett gikk i retning av at dette prosjektet aldri kan lykkes.

Erfaringen har lært meg at teknologianalyse – i likhet med hevn – er en rett som helst bør serveres kald (det hender fremdeles folk minner meg på min opptreden på NRK rett etter lanseringen av iPhone, der jeg ganske kategorisk fastslo at den neppe ville være for andre enn spesielt interesserte). Spør meg om Googles mulighet til å lykkes mot Facebook på nettet om et halvår, og det er mulig jeg har en mening om saken. Det du vil finne her, er rett og slett mine inntrykk av hvordan G+ fungerer så langt, og hvorfor jeg enn så lenge liker dette sosiale nettstedet bedre enn Facebook.

Ikke så mange kretser foreløpig, regner med at “Jobbkontakter” dukker opp etter sommeren

Den største forbedringen for meg er de mye omtalte kretsene. Du kan ikke legge en kontakt til G+ uten å plassere vedkommende i en krets, og dermed tvinges du til å tenke strukturert og kategorisk på ditt sosiale nettverk fra starten av. Før du kan legge ut noe på G+, må du velge hvilke kretser som kan se innholdet. Likeså kan du filtrere innhold fra andre etter krets, og – ikke minst – kretsene er et utgangspunkt for “Hangout”-funksjonen (mer om den nedenfor).

Jeg vet meningene om kretsene er delte – Aslak Borgersrud har et godt forsvar for den “flate” Facebook-listen i et innlegg på G+ – men for meg var standardinnstillingen og den resulterende sammensausingen av kjente og ukjente i Facebook en hovedårsak til at jeg forlot nettstedet. G+ avspeiler mitt virkelige liv på en mye bedre måte: jeg skiller klart mellom familie, venner, jobbkontakter, bekjente (i betydningen folk jeg har møtt IRL) og tilfeldige folk på internett i alt jeg ellers gjør, så jeg verdsetter at et sosialt nettsted avspeiler dette.

Startsiden i G+ filtrert på postinger fra kretsen “Venner”.
Merk integrasjonen av G+ og andre Google-tilbud i topplinjen.

A propos design: selv om det er mange likhetstrekk mellom startskjermen på G+ og Facebook, fremstår G+-designet som luftigere og mer oversiktlig. Det hjelper selvsagt at vi så langt ikke har sett reklame, og det er ennå ikke introdusert apps av det slaget som nedsylter enhver Facebook-side. Å kunne gå inn på et nettsted uten å bli bombardert med forespørsler om deltakelse i spill eller quizer eller “gaver” eller installasjon av mer eller mindre tvilsomme apps er en sann lise.

G+ oppleves i det hele tatt som mindre anmassende nettsted – med ett skjærende unntak som jeg håper programmerne rydder opp i. Når man deler noe med andre på G+, samles ikke det delte innholdet i én post. Isteden dukker det opp igjen og igjen etterhvert som det deles av andre. Fryktelig irriterende når noe blir viralt på G+, dette.

Jeg skal ikke se bort fra at opplevelsen av ro også henger sammen med at det ennå ikke er så veldig mange som bruker G+ aktivt (de fleste i “Following-kretsen min har ikke postet noe ennå, men så er det jo sommer også da). I det hele tatt bærer G+ preg av å være under kontinuerlig utvikling, og brukerne oppfordres stadig til å komme med tips til forbedringer.

Facebook har satt standarden for hvordan et sosialt nettsted skal fungere i det daglige, så selvsagt har Google et motstykke til “Like”-knappen. Og i bruken av “plussknappen” får vi også et frampek om hvordan Google ønsker å koble sine mangslungne virksomheter sammen: du kan ikke bare “plusse” innlegg på G+, men som skjermdumpen over viser kan du også gjøre det samme i resultatlisten over Google-søk – og på et stadig økende antall nettsteder som samarbeider med Google. Det er lett å se hvordan Google kan ha nytte av plussingen i rangering av søk, for eksempel.

Jeg klarte aldri å finne noen “killer app” i Facebook – en funksjon eller tjeneste som forvandlet nettstedet fra tidtrøyte til et uunnværlig verktøy. I G+ kan “Hangout”-funksjonen vise seg å bli en slik tjeneste. Her snakker vi om gruppechat eller gruppevidekonferanse du kan invitere en eller flere kretser til. Jeg har testet videokonferanse med opptil ti personer, og kan rapportere at det fungerte utmerket – også på min Linux-maskin (i skarp kontrast til Skype, som er grunnlaget for Facebooks svar på denne G+-funksjonen).

Grensesnittet for Hangout er enkelt, og programmet har en funksjon alle som har deltatt i gruppevideokonferanser vil vite å sette pris på: man kan fjern-mute en annen deltaker. Dermed slipper man at hele konferansen overdøves av ringelyden fra telefonen til en deltaker som er ute et par minutter for å hente seg en kopp kaffe. For meg er nytteverdien innlysende: jeg deltar jevnlig i grupper som er spredt over flere byer. Om Hangout kan spare meg for et par flyturer i høst, er det alene verdt tiden jeg har investert i G+.

Jeg syns altså det er mye å like ved G+, og merker meg at strømmen min domineres av folk som ser ut til å mene det samme. Det er definitivt en ekkokammer-effekt på gang i G+, men inntil videre er det mye av sjarmen ved stedet. Det bringer meg til det nærmeste du kommer en generell betraktning om G+’ sjanser i denne omgang: jeg er ikke overbevist om at Google ønsker å erstatte Facebook som stedet der alle kan møte alle. Du skal ikke se lenger enn til Twitter for å finne et sosialt nettsted med et mer “elitistisk” preg som etter alle solemerker klarer seg utmerket.

Tegneserien xkcd oppsummerer det i grunnen godt: for meg fungerer G+ foreløpig best som et “anti-Facebook”. Om denne effekten er varig og kraftig nok til å trekke mange andre netthoder over til G+, gjenstår å se. Og et permanent opphold vil uansett avhenge av hvordan Google håndterer reklame og apps, og ikke minst personvernpolitikken. Google sitter allerede på enorme mengder persondata, og et G+ som fungerer som en integrert plattform for et bredt spekter av Google-produkter kan selvsagt også fungere som en integrert plattform for innsamling av sensitive data.

Her er det nødvendig å skille mellom det vi kan kalle synlig og usynlig personvern. På den synlige siden er G+ så langt bedre enn Facebook. Takket være inndelingen i kretser og personverninnstillingene (som ligger lett tilgjengelig i menyen og som stort sett er greie å forstå) er det relativt enkelt å bygge opp en profil med et klart skille mellom privat og offentlig, og jobb og fritid.

Men samtidig ligger det i kortene at det samles inn mye informasjon om oss som vi ikke kan se eller har kontroll over. Selv om Google har et bredere produktspekter og dermed flere bein å stå på enn Facebook, lever begge selskaper til sjuende og sist av reklame – som på nettet er ekvivalent med kunnskap om kundenes preferanser. Googles håndtering av dette problemet vil være utslagsgivende for om jeg fortsatt bruker G+ om et år.

I mellomtiden trives jeg godt på G+, og drar nytte av “feila fra igår” på Facebook – jeg legger ikke til kontakter i kretser helt ukritisk, og jeg er forsiktig med hvor mye og hva slags informasjon jeg legger ut. Hvis du ikke er der og er interessert i å prøve, skal jeg så gjerne invitere deg. Send meg i så fall epost til eirik.newth@gmail.com. Kanskje vi ses der? :)

Oppdatering om invitasjoner: Har så langt sendt avgårde mer enn 70 G+-invitasjoner. Men nå er det snart på tide med sommerferie her i heimen, så jeg setter en tidsfrist for nye invitasjoner til torsdag 14. juli kl. 09.00. Etter det må uinviterte finne noen andre som holder sommeråpent, er jeg redd… :)

Share/Bookmark

32 kommentarer

  1. Magnus says:

    Dette er ett flott inlegg om Google + :)

    Jeg personelig liker tankegangen og funksjonene til Google og tipper Facebook bør passe seg for denne konkurenten :P

  2. Eirik says:

    @Magnus: Jeg er som sagt usikker på vinnerpotensienalet ift Facebook, men ingen ringere enn Robert Scoble har kalt G+ for et nettsted mora di ikke vil besøke – noe som ifølge ham er en veldig bra ting. :)

  3. Mi erfaring med Google+: Eg skreiv ein halvvittig kommentar om Google+ på Twitter, nokon tolka meg dit at eg fiska etter invitasjonar og sendte meg ein (sjølv om eg ærleg talt ikkje var så interessert), og slik fekk eg ein Google+-konto.

    Fem dagar seinare følte eg at eg hadde testa det meste av sida, og konkluderte med at det overhovudet ikkje var noko for meg, så eg meldte meg ut igjen. Eg synest at det var ei heilt håplaus oppleving, og kjem ikkje til å registrere meg på Google+ igjen med mindre dei gjer ganske store endringar.

    Google+ har fått meg til å innsjå ein ting: at dersom Facebook ikkje hadde hatt moglegheit for å opprette Pages ein kan bruke til å marknadsføre bedrifter, nettstadar, bloggar og slikt, hadde eg sannsynlegvis forlete Facebook for lenge sidan. For denne «sosiale nettverk»-greia er ikkje så veldig interessant. Får eg ein Google+-ekvivalent til Facebook Pages, kan det sjølvsagt vera aktuelt å joine igjen, men kor mange kan eg nå ut til via Google+ som eg ikkje allereie når ut til på Facebook og/eller Twitter? Klarer ikkje å sjå for meg at det er spesielt mange.

    For det er jo det som er problemet med Google+: Dei forsøker å gjera det same som Facebook har gjort, og Facebook er allereie så svært at det skal ganske mykje til for å overgå dei. Og eg trur at ganske mange – både dei som er interesserte i å vera sosiale og sånne særingar som meg som berre er interesserte i å drive marknadsføring – føretrekk det nettverket der dei allereie har ein del bekjente.

    Då eg registrerte meg på Google+, fekk eg tips til eg trur det var 28 personar eg kanskje kjente som eg kunne leggja til i sirklar. To eller tre av desse menneska hadde eg høyrd om, resten var fullstendig ukjente. Ingen av dei var folk eg kunne tenkja meg å vera venner med i eit sosialt nettverk. Når Google+ foreslår at eg kanskje kjenner Eirik Newth eller Ida Jackson, føler eg at noko er galent. Det er folk eg har høyrd om, det er folk eg gjerne følgjer på Twitter, men det er ikkje folk eg kjenner, og eg føler at det blir like feil å leggja dei til på Google+ som det er å leggja dei til på Facebook. Likevel såg eg òg at dei fleste som la meg til i sirklar, var tilfeldige menneske frå Twitter. Ingen av dei var menneske eg hadde nokon interesse av å følgje på Google+. Sosiale nettverk er, slik eg ser det, eit verktøy for å halde kontakt med vener og bekjente. Ikkje for å halde kontakt med alle som nokon gong har sagt noko vittig eller fornuftig på Internett.

    Då eg forlot Google+ i førre veke, var det ikkje fordi eg var misfornøgd med Google+ – det var fordi eg var misfornøgd med konseptet «sosiale nettverk». Google+ forsøker å reparere dette konseptet og gjera det til noko meir interessant, men eg føler ikkje at dei lukkast med det i det heile tatt. Dei mykje omtalte kretsane er såvidt eg har skjønt berre eit nytt grensesnitt å oppleve Facebooks venelister på – lister eg sjølvsagt bruker aktivt på Facebook til å begrense kven som kan sjå kva av det eg publiserer. Hangouts er sikkert nyttig for dei som trenger sånt, men for sånne som meg som aldri har hatt behov eller interesse for å delta i ein videokonferanse blir det berre ein unødvendig gimmick. Og den dagen G+ ikkje lenger er heilt nytt og framleis i beta, tipper eg Farmville finn vegen inn dit òg.

    Gi meg ein måte å marknadsføre meg på og ein grunn til å tru at eg på den måten kan nå ut til andre enn via Facebook og Twitter, så joinar eg igjen. Inntil då trivast eg godt med å sitja utanfor, for så langt er Google+ verkeleg ingenting for meg.

  4. Eirik says:

    @Olaf: Interessant betraktning, dette. Om jeg ikke blir værende på G+ i lengden (og det er jo på ingen måte garantert), kan det jo skyldes noe så enkelt som at denne formen for sosial kontakt ikke funker for meg. Nå har G+-utviklerne tydeligvis hintet om at noe “Pages”-aktig kommer dit også, så du får krysse fingrene!

  5. Arnfinn Pettersen says:

    Olaf: Eh, vel, altså, hvis det er sånn at du ikke liker sosiale nettverk, er det forsåvidt forståelig at du ikke liker et sosialt nettverk.

    Så langt ser G+ for meg ut som Facebook med Twitters følgefunksjonalitet. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker det, men om jeg blir fan, er det fordi G+ gir meg et bedre Twitter: Et Twitter med rom for skikkelige diskusjoner.

  6. Olaf skriver: “Dei mykje omtalte kretsane er såvidt eg har skjønt berre eit nytt grensesnitt å oppleve Facebooks venelister på – lister eg sjølvsagt bruker aktivt på Facebook til å begrense kven som kan sjå kva av det eg publiserer.”

    Dette forstår jeg ikke helt. Så vidt jeg kan se krever dette veldig mye av brukeren. Om jeg skal se hva som skjer innenfor en liste må jeg gjøre følgende: klikke på “most recent” – deretter trykke en gang til på pil ned for så og velge den aktuelle listen i oversikten. Greit nok, men i G+ er dette et klikk. Om jeg ønsker å dele noe med kun en liste er det verre. Jeg må da klikke på låsen, velge customize, trykke på listen over “These people”, velge specific people i listen som dukker opp, taste inn navnet på listen jeg ønsker å dele til (den er ikke synlig, men foreslåt etterhvert som jeg taster), velge den aktuelle listen, save settings. Først da kan jeg poste til listen jeg vil. I G+ skriver jeg posten, velger sirkel og trykker publish. Har jeg misforstått noe fundamentalt med lister i Facebook?

    Jeg er så langt mer fornøyd med G+ enn Facebook, men om jeg kunne blokkert samtlige apps i FB, fjernet begrepet “venner”, fått en enklere måte å filtrere hva jeg skal lese og hvordan jeg selv deler innhold, i tillegg til eierskap over egen informasjon (som kontaktene FB aktiv blokkerer for eksport), ja da kunne kanskje Facebook vært et godt valg.

    For meg G+ handler ikke om mine venner, familie og bekjente. Det handler om mer. Som f.eks meningene til Eirik (en av de mer fornuftige som ytrer seg på nett) og andre som jeg ønsker å følge, men nei, vi er ikke venner eller engang bekjente. Da passer grupper, representert ved sirkler, perfekt for mitt bruk. Samtidig kan jeg bruke det samme mediet til kolleger, venner, familie, og andre med forskjellige interesser, uten at kolleger ser bilder fra besøk av bestemor, eller familien diskusjoner om Google plus vs Facebook. :)

    Husk også at Google+ har vært public en ukes tid, og kun via invite. Selvsagt vil ikke den gjennomsnittlige mor (som min) hive seg på dette første uken. Men jeg har stor tro på fremtiden til Google+. Dette betyr ikke at Facebook vil forsvinne med det første.

  7. Heidi says:

    Kretsene er en av grunnene til at jeg ikke ønsker å prøve G+. Kanskje jeg tar litt hardt i nå, men jeg føler at det å kategorisere menneskene jeg omgir meg med på en så konkret måte, på sett og vis virker litt dehumaniserende. Men det skal sies at jeg også ser på “nettverksbygging” som konsept som dehumaniserende.

  8. Kristine says:

    Veldig bra oppsummering av inntrykk og erfaringer så langt, har lagt ut saken som dagens anbefaling på Lesernes VG (som jeg styrer ved siden av skrivejobben min i sommer).

  9. Morten says:

    Jeg var veldig negativ til google+. Har testet det nå, og har absolutt sine positive sider. Er deilig å være inne på noe som ikke er oppbrukt og overtrendy.

    Anbefaler alle å gi det en mulighet, for potensialet er stort. Ordner opp i mye som er irriterende på Facebook!

  10. Eirik says:

    @Arnfinn: Jeg tror vel man bør være mer bekymret hos Twitter enn hos Facebook i første omgang, skal man dømme etter overlappet mellom brukergruppene, ja. Twitter sliter i tillegg fremdeles med “fail whale” (så en senest idag) og andre tekniske problemer, og det er høyst usikkert hva selskapet skal leve av i fremtiden. Så joda…

    @Yngve: Enig i konklusjonen om G+ vs FB. Det ene utelukker ikke det andre, og blir en dominerende aktør for dominerende og selvtilfreds, oppstår det fort muligheter for utfordrere. Bare spør Nokia.

    @Heidi: Her må jeg bare si meg uenig. Å dele mennesker inn i konkrete kategorier er ikke dehumaniserende, men tvert imot ytterst menneskelig. Det ligger i vår natur (bokstavelig talt) å skille mellom nær familie, venner, bekjente og fremmede. Så er det selvsagt ikke slik at grensene mellom kategoriene er krystallklare i det virkelige liv – en nabo som vanligvis regnes som bekjent kan i andre situasjoner fungere som en venn osv.

    Her vil det digitale forsøket på å gjenskape menneskelige relasjoner rimeligvis falle gjennom, og det virker som om endel G+-brukere plages av nettopp slike grenseoppganger. Men uansett syns jeg G+ ligger langt tettere opp mot en allmenmenneskelig virkelighet med sine kategorier, enn Facebook med sin flate venneliste. :)

    @Kristine: Takk for det! Det har ikke minst resultert i mange forespørsler om G+-invitasjoner, men slikt er jo bare hyggelig så lenge det er invitasjoner igjen å dele ut.

    @Morten: Nyt “nybillukta” mens den er der. G+ blir nok oppbrukt i rasende fart, er jeg redd. :)

  11. Kim says:

    Det jeg liker med G+ er sirklene. Det er 100 ganger enklere å kontakte èn bestemt sirkel på G+ enn på Face. Dette er viktig med tanke på å finne happenings (spontane, som f.eks en hjemmefest eller et vorsch) som bekjente planlegger.

    Selvfølgelig kommer jeg ikke til å slette Face-kontoen min med det samme, jeg kommer til å opprettholde begge deler for å holde meg maks-oppdatert innen det sosiale. Og det gjør det lettere for meg å velge personer jeg vil henge med.

    I tillegg liker jeg muligheten til å chatte privat med flere personer samtidig, fremfor å snakke med èn og èn person av gangen.

  12. Ove Kristian says:

    Jeg kommer sannsynligvis ikke til å forlate Facebook på grunn av at jeg har en del godt voksne venner der. Med Google pluss er jeg nødt til å invitere folk som allerede har et godt forhold til fjesboka. Hvis deltaktelsen til Facebook blir dalende blant folk i alle aldersgrupper og folk går over til den nye konkurrenten, så kommer jeg også til å gjøre det. Ingen mening med å fortsatt være med i et synkendes skip.

  13. Jens says:

    Wow, dette virket virkelig spennende og bra :D

  14. Elin K. says:

    Mora mi er faktisk på Google+! Og hun er pensjonist. Men det gjenstår jo å se hvor mye hun kommer til å bruke det…

    Jeg er overrasket over hvor mange ukjente som følger meg, særlig siden jeg ikke har lagt ut så mye spennende offentlig ennå (i hvert fall ikke noe som har blitt kommentert eller videresendt). Lurer på hvorfor? Er det sånn på Twitter også?

  15. Eirik says:

    @Elin: Ja, det er slik på Twitter også. Jeg tror det kan bli et av de sterkeste kortene til G+ på sikt, det at du slipper å være “venn” med noen for å følge dem. Syns alltid det ble litt klamt på Facebook.

  16. Harald says:

    @Heidi: Jeg forstår tanken om at å kategorisere venner/bekjente i grupper kan være dehumaniserende. Men i “det virkelige liv” er det noe en er nødt til å gjøre. Når vi skulle sette opp lista over bryllupsinvitasjoner syntes jeg det var helt forferdelig å måtte velge folk bort, men det var nødvendig for vi hadde ikke mulighet til å inkludere alle. Facebook glatter over dette ved å la utgangspunktet være at en deler med alle en har et forhold til. Hvis det en primært ønsker å dele er hva en har opplevd den siste tiden er det tydeligvis greit for de fleste.

    For min egen del ønsker jeg heller å dele tanker (+ lenker osv) om ting jeg interesserer meg for enn generelle oppdateringer på hva som skjer i livet mitt. Problemet jeg da opplever med både Facebook og Twitter er at hvert enkelt interessefelt bare deles av et mindretall av mine venner eller følgere. For meg virker Google+ genialt i at det er lagt opp rundt å gruppere kontakter utifra f.eks interessefelt eller hvilken sammenheng en kjenner de fra. En kan gjøre målrettet deling i Facebook også, men Google+ gjør det mye enklere.

  17. Åsmund says:

    @Eirik: Dette kunne/burde Facebook ha fikset ved å kalle “venner” for “kontakter” i stedet – som er både mer nøytralt og dekkende.

    Hvorfor er det forresten så om å gjøre å unnslippe mødrene på nettet? Hva har de gjort galt bortsett fra å skjenke en dette livet?

  18. Eirik says:

    @Åsmund: Tror du er inne på noe med “venner” versus “kontakter”. Facebook kan ha gjort en kapitalfeil da de tok det amerikanske “friends”, som kan ha en ganske vid definisjon (jamfør alle Hollywoodstjernene som snakker om sine “hundreds of friends”) og oversatte det direkte til norsk, der “venner” har en smalere definisjon. Skal man dømme etter responsen på G+ (20 millioner innmeldte så langt) kan Google være inne på noe her…

    Ellers jobber jeg for å få min mor inn på G+. Hun har aldri likt Facebook (syns det er noe reklameinfisert fjas), men som den Linux-brukeren hun er tipper jeg hun vil verdsette f.eks. en gruppevideofunksjon som funker helt nydelig på hennes valgte operativsystem.

  19. Brynjar Skaar says:

    Hei

    Takk for god og oversiktlig artikkel om G+.

    Tar gjerne imot en invitasjon.

  20. Morten says:

    Du nevner ikke bilder her, men jeg må si gallerifunksjonen fungerer utmerket hos Google+. Jeg tar et bilde med telefonen, putter den i lomma og går til nærmeste kafe. Tar opp telefonen, og bildet er automagisk lastet opp til mitt private album. Der kan jeg gjøre enkel redigering, å så dele det enten med dama (om det var noe privat), med barndomsvenner om det passer, med en krets av mine snøbrettvenner, eller med hele verden. Og med feks eye-fi fungerer det på (nesten) samme måte med vanlig kamera.

    Deling av bilder viser styrken av å ha delt alle kontaktene inn i kategorier. Det er ikke alle bildene man vil dele, eller kjede, hele verden med.

  21. Vemund says:

    Gleder meg Virkelig til å få prøvd ut dette her (:

  22. Andrè Åstrøm says:

    Tusen takk :)

  23. Google+ er en bra kanal! Dessuten vil mangelen på andre ikke føre til at den første blir funnet(derfor er Google+ Bingo!)

  24. P says:

    Jeg liker at G+ er en sammensmelting av FB og Tw. I FB og i Tw får du bare kastet masse på deg av folk du kanskje egentlig ikke bryr deg noe om, eller Twitter-kontoer som skjeldent leverer noe intressant. Vær borte fra FB en uke og vent deg et lass med informasjon, dårlig og unødvendig informasjon, ved wall posts, bilder, links og annet søppel. Vær borte fra G+ en uke, klikk på “Best fuckings bud”-sirkelen du har laget, og der har du det du bryr deg om. Kjed deg en kveld – view all – og pløy deg igjennom, finn folk du tror han noe spennende å fortelle i ny og ne. Og det uten å be om å bli venner først. Mao. en selv styrer innmatingen i en mye større grad.

  25. Heming Leira says:

    Noe som gir meg en mye bedre følelse på Google+ enn på Facebook er hvordan en fra dag 1 har en Tilbakemeldingsknapp (feedback) på hver eneste side hvor du enkelt kan ramme inn (croppe) det området av siden hvor du ønsker en forbedring, du kan også stryke over ting du vil ikke skal ses (navn f.eks.) og så sende dette meget enkelt inn til Google.

    Ute på Google er også en rekke av de som har jobbet med og jobber med Google+ produktet som du kan følge og som skriver mye og forteller om ting de jobber med og at de lytter til alle forslagene som kommer inn og som stadig inviterer folk til å komme med flere forbedringsforslag.
    Dette har pågått hele tiden de få ukene Google+ har vært på lufta.

    En av forbedringene de har kommet med allerede er at du på poster med mange kommentarer kan skrive direkte til forfatteren av posten helt øverst og du kan også svare direkte (under) den enkelte kommentaren. Såvidt jeg har skjønt kan du ikke gjøre dette på Facebook.

    Spør dere sjøl hvordan Facebook har oppført seg overfor deg som kunde i alle disse årene de har vært på nettet.
    Er det et sted hvor det enkelt og tydelig står at du kan sende inn forbedringsforslag til Facebook?

  26. Tusen takk for en fin gjennomgang av G+! Jeg synes faktisk muligheten for å lage kretser, dele inn venner, kontakter osv er super – jeg tenker ikke på en slik inndeling som de-humanisering, mer som en praktisk innretning for å “spare” mine omgivelser for info de absolutt ikke trenger.

  27. yasmin says:

    tenk å dehumanisere mennesker på denne måten!! og så nå etter det som har hendt!!
    har vi ikke lært noe som helst??? google + er en menneskeundertrykkende levning fra fortiden. den hører til i anders breiviks verden, ikke i vår. g + står for for kvinneundertrykking, diskriminering, patriarkalske maktstrukturer. g + handler om at patriarkatet og det militærindustrielle komplexet ønsker å trellbinde menneskeheten for å oppnå sine egne langsiktige rasistiske mål.

  28. @Eirik: det kan se ut som om du må justere spamfilteret ditt noe…

  29. Eirik says:

    Oj, har jeg godkjent noe jeg ikke burde? Det er i så fall det som har skjedd…

  30. Neida, Eirik. Bare jeg som stusset litt over kommentaren til yasmin. Er usikker på om den er et forsøk på humor eller ikke. Minner om spam, bare på norsk… :)

    Om det skal snakkes om dehumanisering kan man jo kanskje ta en titt på hva som har kommet ut av Facebook i forbindelse med terrorhandlingen. Jeg har fått invitasjoner til alle mulige grupper og events siste uken. I forbindelse med fakkel-/rosetoget fikk jeg ikke mindre enn tre invitasjoner. Til det samme toget. Det kan være problematisk å kritisere gruppene som viser at folk bryr seg om hverandre og ofrene, men jeg stiller spørsmåltegn ved hvor mye omtanke som ligger i å akseptere en invitasjon ved et museklikk. Selv om jeg ikke har blitt med i alle disse gruppene betyr det ikke at jeg ikke bryr meg, jeg velger å heller snakke med de rundt meg om denne fryktelige tragedien.

    Mens jeg opplevde mange monologer fra Facebook etter terroraksjonen, så jeg også at det på G+ var mer dialog. Folk “snakket” sammen i større grad, mens det på Facebook virket som om folk flest var mest opptatt av å endre profilbilder til det norske flagg og skrive kondolansemeldinger. Ingenting galt i det, jeg gjorde det samme, men jeg savnet dialogen. På den annen side skyldes nok dette også et par andre faktorer. På Facebbok kjenner man hverandre i større grad personlig, så det er trolig at mange valgte å møtes eller ringe. Og kanskje viktigst: G+ er fortsatt et “lite” samfunn hvor dialog er lettere. Det vil høyst sannsynlig nærme seg Facebook i væremåte om det vokser nok.

  31. Eirik says:

    @Ynge: Jeg er jo ikke på Facebook lenger, men det er vel liten tvil om at mens Twitter var en uhyre effektiv nyhetskanal i timene etter eksplosjonen, ble Facebook det viktigste samlingsstedet for den halvdelen av folket som er aktive der. Men her så vi også problemet med å kommunisere på et lukket nettsted – jeg vet om flere som ikke fikk nødvendig informasjon om arrangementer i forbindelse med terrorangrepene, fordi de ikke er på Facebook.

    G+ var – og her vet jeg at jeg er i et lite mindretall – faktisk min første kilde til at det voldsomme braket vi hørte på Tøyen var en eksplosjon og ikke torden. Etter dette fulgte jeg sant å si ikke så mye med på hva som skjedde der. Jeg gjorde vel som folk flest, og brukte tiden sammen med venner og familie når jeg ikke fulgte nettaviser eller så på TV. Når krisen rammer oss, går vi tilbake til gamle mønstre.

  32. Jeg fikk faktisk også nyheten først via G+, men det kunne selvsagt vært Facebook (som jeg besøker cirka en gang i uken) eller Twitter. Bare tilfeldigheter gjorde at jeg var innom G+ på tidspunktet noen skrev om det.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.