Ferdig med Facebook

Jeg leste Mikael Rønnes kronikk “Farvel, Facebook” forleden, og ble inspirert til å gjøre som Cory Doctorow og droppe Facebook-kontoen min. Ikke fordi jeg er enig i alt Rønne sier, men han minnet meg på hvor lei jeg er gått av hele Facebook. På samme vis som Friendster og LinkedIn aldri ble min greie, har jeg slitt med få opp interessen for det som skjer innenfor fjesbokas stadig strengere rammer.

Mye av det har jeg meg selv å takke for. Jeg har vært ukritisk med å godkjenne folk som venner, og resultatet er at jeg møtes av en strøm av likegyldigheter når jeg stikker innom. Noe av glansen er gått av oppdateringer om gamle klassekameraters drikkevaner og kjærlighetsliv, tro det den som kan.

Jeg har heller ikke klart å poste regelmessig, fordi jeg misliker det kaotiske designet så sterkt. Det er mye gjensidighet i sosiale nettmedier, og mitt manglende engasjement for andres innlegg fører rimeligvis til at det sjelden kommer respons fra mine FB-kontakters side når jeg en sjelden gang poster noe. Dermed blir det en temmelig døll affære for alle involverte.

Kanskje kunne jeg rydde opp i vennelista eller forandre på noen innstillinger, men her må jeg sette innsatsen som kreves opp mot verdien av å delta. Og Facebook er uten tvil det mest uoversiktlige nettstedet av sitt slaget jeg har vært borti. Helt til det siste var jeg usikker på hvem som egentlig så hva på min side, og hva halvparten av meldingene i strømmen min egentlig var for noe.

Legg så til at jeg i likhet med Doctorow syns personvernpolitikken blir stadig mer creepy, og jeg skaffet meg en prinsipiell grunn til å vinke farvel (det var også dette jeg krysset av for i avskjedsskjemaet jeg måtte fylle ut). Uten at det har noen hensikt å gjøre noe stort nummer av den saken, i en tid da alle store gratisleverandører gjør brukerne og deres liv til sitt viktigste produkt.

OK, det skal innrømmes: jeg har kun deaktivert kontoen, slik at det jeg har lagret der inne ikke blir helt borte i denne omgang (i den grad noe noensinne blir borte fra slike nettsteder). Jeg skal heller ikke se bort fra at det skjer noe med Facebook som er så interessant at jeg må ha det, bare må ha det igjen. Men jeg tillater meg å tvile. Så da blir det bare blogg og Flickr og Twitter på meg heretter. ;)

Oppdatering: Denne saken ble etter noen dager plukket opp via Twitter og havnet i Bergens Tidende, der den gikk videre til Aftenposten og var blant avisens mest leste en stund. Det er tydelig at dette engasjerer.

For ordens skyld: “teknotrendanalytiker” er ikke min ordbruk. Første gang jeg har sett meg omtalt slik – tar litt tid å venne seg til den tanken….

Share/Bookmark

32 kommentarer

  1. Thomas says:

    En gang i fremtiden blir det kanskje helt umulig å søke opptak til studier, stemme ved valg, betale skatt, sjekke kontoen og handle matvarer uten Facebook.

    Huff, så fælt det kommer til å bli.

  2. Eirik says:

    @Thomas: Vettu, jeg hører til dem som tror Facebook kommer til å lide MySpaces skjebne. Det kommer til å vokse og vokse og bli mer og mer uhåndterlig og uoversiktlig og spaminfisert og personverninvaderende og tilslutt kommer alle de som fremdeles er der til å våkne en dag og innse at det er måneder siden de var innom stedet og at det igrunnen føles helt greit.

    Vel, det er lov å drømme… ;)

  3. Øyvind S says:

    I min Facebookstrøm går det akkurat nå i helgeprat, svinesteik, holisme, familiebilder, babybilder, søndagsturrapporter, giktplager, snømåking, fotball, SOL-tester, indisk mat, hårfarging, frustrerte Liverpoolfans, frustrerte fruer (både serien og i RL), mer fotball og et par tre personer som virkelig deler innhold som interesserer meg.

    Kanskje ikke så interessant hver for seg, men for en som har bosatt seg langt fra all familie har det sin funksjon og er mest av det gode selv om det er trivielt. Så får rss, Twitter og mer spesialiserte sosiale medier dekke særinteressene.

    Jeg er forresten ikke helt enig i at det uoversiktlig, det oppleves i alle fall ikke særlig frustrerende for meg. Det som kan få meg vekk fra Facebook er nok helst som du er inne på personvernpolitikken og det faktum at det fort fort kan bli en tidstyv.

  4. Eirik says:

    @Øyvind: Bruker man FB mye blir det nok enklere å forstå, og verdien av det sosiale aspektet blir mer åpenbart. Til sjuende og sist er det en prioriteringssak. Og fire sosiale nett-omgangsformer er i alle fall for mye for meg… ;)

  5. AndersU says:

    Man sitter med følelsen av at facebook har vokst for store, akkurat som officepakken til Microsoft. Den forsøker å løse absolutt alle oppgaver absolutt hele tiden. Facebook er bra som sosialt kontaktmedium mellom venner, og mener jeg folk man kjenner også i den fysiske verden. Det er et godt prinsipp å kun ha facebookvenner man faktisk har delt et måltid mat sammen med. Det, og også å blokkere alt av søplefarmvilleapps, gjør facebookdagen litt mer givende.

  6. sungame says:

    Klokt valg, Eirik!

    Sjøl deaktiverte jeg facebook-kontoen min (igjen) i oktober. Hovedårsaken var den mildt sagt hårreisende personverpolitikken deres, men jeg må innrømme at jeg også sleit litt med å skjønne akkurat hva jeg skulle bruke FB til. Den i mine øyne elendige brukervennligheten og det kaotiske grensesnittet trakk ikke akkurat opp heller.
    På de tre månedene som har gått siden jeg deaktiverte, har jeg ikke savna fjesboka én dag!

  7. Eirik says:

    @sungame: Jeg har jo egentlig ikke savnet Facebook på et års tid eller så, så jeg regner ikke med å føle noe sterkt FB-sug om noen måneder, for å si det slik. Facebook Places ble vel dråpen for meg, når jeg tenker etter. Slik jeg i sin tid droppet Windows pga den evige strømmen med virusvarsler, er det noe med et nettsted om hvilket mediene hele tiden skriver “slik skrur du av denne funksjonen…”

  8. Åsmund says:

    Jeg ser ikke helt poenget med å stenge av facebook-kontoen. En MÅ jo ikke besøke Facebook hver dag – og skulle det en og annen gang dukke opp en interessant melding til deg via facebook kan du få beskjed om det på din vanlige epost. Det kunne jo f.eks tenkes at en eller annen rik person bestemmer seg for at du skal arve formuen hans – da er det veldig greit hvis han kan finne deg på facebook…

  9. Eirik says:

    @Åsmund: Ja, for den rikingen ville jo ha store problemer med å finne meg uten Facebook. FB-mail har jeg bedt folk om å la være å sende meg for lenge siden, fordi jeg har tvilt på hvor sikkert systemet var. Følgelig får jeg nå bare invitasjoner til konserter og arrangementer jeg ikke har lyst til å gå på uansett. ;)

  10. Dette var en mer jordnær beretning enn Mikael Rønne sin. Jeg synes det tok litt av når han beskrev at lufta luktet friskere (eller hva det var) når han var ferdig med Facebook. Da var det ihvertfall ikke nøktern Facebookbruk han beskrev, men mer en avhengighet. Og avhengig kan man bli av alt – også Twitter, blogg osv.

    For min del er Facebook et av flere sosiale medier som jeg ønsker å være på for å holde kontakt og få interessante innspill – og for meg fungerer det fortsatt utmerket.

  11. Atle Grimsby says:

    Vi konstaterer at FB er over Peak’en, men fb er dessverre den største arenaen til å nå folket idag. Det er blitt slik at førstesøket på personsøk blir fb i konkurransen med gulesider.no (kulere iphone app. dog) fordi mange legger ut epost og mobil på Facebook. 30-50 åringer oppererer med barnas mobiltelefoner. Men jeg ser jo at grunnen til å være på Facebook er mer og mer jobbrelatert.

    Personlig synes jeg det er overilt å klippe strengen allerede nå. FB var lenge en dumpingarena for meg, men jeg ble nødt til å sette meg inn i verktøyet.
    Ser at du ville ha tjent på å få deg en fan-side, i stedet for å knytte til deg gudoghvermannsen på din personlige konto. (du kan også sile denne i grupper)

    kort sagt: for meg er Facebook ennå et nyttig sosialt verktøy.

  12. Eirik says:

    @Atle: Mulig det skyldes at vi har ulike jobber, men det lille jeg har hatt av jobbrelaterte ting via FB er det faktisk blitt mindre av det siste året. Hadde alltid vært mulig å publisere på plattformen, men for en tilhenger av åpent innhold føles det mye bedre å bruke WordPress. Du har antagelig rett i at FB i økende grad blir førstetreff ved søk. Nok en grunn til å droppe det for meg – vil heller at folk skal komme hit.

    Cory Doctorow etterlot seg en fanside da han dro. Ham om det – jeg har såpass respekt for sosiale nettmedier at det ikke kunne falle meg inn å gjøre noe som i praksis sier følgende: “Jeg er ikke interessert i å være her og prate med dere, men her kan dere vise hvor mye dere liker meg”… :)

  13. @Erik her avskriver du også MySpace, som en død hest, som ikke kan piskes mer: “Vettu, jeg hører til dem som tror Facebook kommer til å lide MySpaces skjebne.” Om du tenker på streitens behov for kontaktannonser er nok det helt greit. Den hesten kan godt skytes død sammen med Facebook.

    MEN vit at for musikere eksisterer stadig et meget vitalt og oppegående MySpace Music! ALLE musikere, band, plateselskap, musikkforleggere, bookingselskap benytter seg av MySpace Music. Hele musikkbransjen. Alle De Store er der.

    Mest interessant er kanskje alle “nisje” musikere: folkemusikk, Ny Musikk, avantgarde jazz, indie, verdensmusikk, osv. Her knyttes kontakter også i musikksjangere ukjent for NRKs Håkon Moslet.

    Sjekk ut Myspace Music!

    http://www.myspace.com/lillebjornnilsen

    http://diymusician.cdbaby.com/2010/05/before-you-write-off-myspace/

  14. Flibustier says:

    He he, joda jeg slettet min jeg også. For mye mas og unødige greier.
    Selve ideen som Facebook er bygget på er slett ikke så dum. Jeg er en stor tilhenger av Linkedin, som faktisk har en profesjonell misjon og som er et utmerket verktøy for å holde kontakten i jobbsammenheng. Selve Facebook synes jeg bare det er godt å være foruten.
    Alderen har nok satt sine spor også. Jeg har ikke det store behovet for å bli sett eller hørt av flere enn dem jeg ønsker kontakt med i øyeblikket. Å være gammeldags, sur, tverr og egenrådig er blitt en hedersbetegnelse i mitt hode. Det betyr ikke at man ønsker venner og bekjente dit pepperen gror, men at behovet for ensomhet og refleksjon også må få sin tid.
    Stillhet, gode bøker, glede seg over at barna er ute av huset og i stand til å ta vare på seg selv.
    Det er rett og slett godt å kunne koble seg av “the Grid” og bare være seg selv.

  15. […] et morsomt tillegg i livet mitt til å bli et irritasjonsmoment. Når jeg leste Eirik Newth sitt innlegg om hvorfor han deaktiverte kontoen sin, så kjente jeg meg igjen. Det samme skjedde med innlegget til Mikael […]

  16. Eirik says:

    @Lillebjørn: Du har selvsagt rett, og jeg burde ha visst bedre. Sorry. :)

  17. Alltid morosamt å lesa desse her for meg, som aldri melde meg inn i Facebook grunna «me eig alt du legg ut og kann bruka det som me vil»-EULA-en frå starten.

    Etter det vart eg veldig interessert i å få sosiale netverk til å fungera som epost. Altso, sentrert rundt brukaren og ikkje tenesta. Sjølv um Lillebjørn er på Facebook, og du på Facebook (vel), so kann eg likevel visa bileta i albumet «Virtuell hyttetur 2011» og dela det med berre dykk sjølv um dei ligg på min eigen profil på velmont.no.

    Altso; ingen innelåsing, og gisselhalding slik det er no. På den måten vert det god, sunn konkurranse att. Då kann dei som liker avanserte brukargrensesnitt bruka Facebook, medan andre kann bruka enklare ting. Og folk som meg kann hosta alt på eigen tenar, og programmera det nett slik eg ynskjer sjølv. :-)

  18. Harald says:

    Ambisjonen med Facebook er god – å lage et “operativsystem for det sosiale liv”. De har skapt løsninger på noen problemer vi ikke visste vi hadde før, nemlig å samle alles adressebok og gjøre den delbar og kommenterbar for alle på nett. Ulempen er at dette “operativsystemet” er kontrollert av et kommersielt selskap som strever med å oppnå monopol. Mye av FBs ekspansjon skyldes at de forsøker å sluke tjenester som har fungert like bra utenfor FB, som chat, mail, fotodeling og kalenderdeling og gi disse et enhetlig grensesnnitt og pålogging. Hadde Zuckerberg vært en ny Tim Berners-Lee, ville han gjort all funksjonaliteten i FB om til åpne standarder som 3.partsnettsteder kunne plugget seg på (slik OpenSocial forsøker på å oppnå).

    Selv om ratioen signal/(støy+signal) på FB er snart like lav som i tabloidavisene, er FB et så viktig kulturelt fenomen at en risikrer bli en Marit Slotnæs om en begår Facebookselvmord.

  19. Eirik says:

    @Harald: Marit Slotnæs? Srsly? Gah.

  20. Ser du nevner lengre opp at “bruker man FB mye blir det nok enklere å forstå”. Samtidig ser jeg i hovedteksten din at du omtaler dette med innstillinger og slå av og på venner osv. Her må jeg si meg veldig enig, det er et SVÆRT uoversiktlig nettsted, og hva som styrer det som til slutt havner på veggen din, er vel ikke helt greit for folk flest å få grepet på, meg inkludert.

    FB fanger opp det du besøker mye, det som får mye kommentarer osv, og dette blir prioritert på veggen din. De som ikke er på så ofte, blir dermed ikke publisert på andres vegger. Dette vil jeg tro er gjort slik helt bevisst, og er vel et virkemiddel for å få flest mulig til å bli så aktive brukere som råd er.

    Det kan imidlertid endres om du står på “HJEM” og ser helt nede på siden, så er det en blå tekst “endre innstillinger”. Her kan man velge om man vil se nyhetsoppdateringer fra alle venner, eller dem man har mest kontakt med.
    Det er også mulig å skjule venner. Det gjør man ved å være på “HJEM” og så peker man godt til høyre for navnet. Da kommer det opp et kryss. Ved å trykke på dette kan man skjule dette innlegget, eller alt fra den avsenderen. Etter en stund med FB-bruk og aktiv sortering, har man så en side i nærheten av det man ønsker. (MEN DET ER TUNGVINDT!)

    Da får du selv vurdere, er det verdt bryet å gå igjennom innstillingene?

  21. Eirik says:

    @Jørn: Takk for tips! Hvorvidt man velger å sette seg inn et nettsteds grensesnitt blir en kost-nyttevurdering hver enkelt av oss må gjøre. Som det fremgår her og i saken i BT, syns jeg ikke at fikkelet var bryet verdt for meg. At andre gjør en annen vurdering, har jeg ingen problemer med å forstå – noe jeg også er ganske klar på.

    Spesielt om de ikke allerede har en blogg, Flickr-konto og Twitterkonto å vedlikeholde, slik jeg tross alt har. ;)

  22. Carsten says:

    Jeg savner gamle facebook – der du måtte ha en universitetsadresse for å være med – og hvor man kunne poste ting på veggen til folk uten at man måtte være nervøs for at arbeidsgiver/mor/grandonkel skulle se det.

    Facebook har gått fra å være en eksklusiv klubb til å være noe for massene, og det som er tilgjengelig for massene har aldri vært noe kult. Hvem er det som vil være medlem i en klubb der alle i verden kan bli medlem?

  23. Eirik says:

    @Carsten: Eller som Groucho Marx sa det: “I refuse to join any club that would have me as a member” :)

  24. Per says:

    Hei Eirik og takk for innslag på Verdt å vite, det er der jeg kjenner deg mest fra. Skal abonnere på bloggen din nå.

    Jeg skjønner godt valget ditt, og ville sikkert ha gjort det samme om jeg var i en litt anderledes situasjon. Som det er nå, så trives jeg godt med fb. Jeg har bodd flere steder i verden, og fb er en god og rask måte å holde kontakten med venner og familie på.

    Ellers så har jeg ganske strenge regler for meg selv når det gjelder den digitale verden generelt, og sosiale media spesielt. (1) Jeg legger ikke ut noe på nett, eller skriver noe på mail, som jeg ikke vil skal være offentlig og tilgjengelig for alle. Mest fordi det veldig fort kan bli tilgjengelig for alle. (2) Jeg er kun fb-venn med de jeg kjenner i det virkelige liv og liker og har en del til felles med. (3), jeg legger ut svært begrenset personlig info på facebook. Siden jeg kjenner fb-vennene mine personlig vet de hvordan de skal kontakte meg så det er ingen grunn til å legge det ut der. Og (4), jeg er bevisst på hva slags info jeg vil ha på fb-veggen min, og har skrudd av alle spill og noen få venner som legger ut mindre interessante kommentarer.

    Ellers så er jeg kanskje heldig med fb-venner fordi jeg synes det meste som blir lagt ut er smart, interressant og relevant.

  25. David says:

    Går det an å slette hele kontoen uten for mye krims krams? Hørte noe om dette for noen år siden om at man måtte oppsøke alle som har bilder hvor du er tagget og be om at disse tag’sene forsvinner. Da først kunne kontoen slettes uten at noen tag’s på bilder etc linker til en konto som ikke eksisterer.
    Må man fortsatt gjenom samme mølla for å få den slettet?
    Jeg ser at du, Eirik, har kontoen deaktivert, men den er vel ikke slettet? Er det et alternativ å slete eller går det kun an å deaktivere kontoen, slik at FB fortsatt har råderett over all info.

    (Mulig vilkårene er endret siden jeg så litt på dem, og at “FB-eier-bildene-dine”-vilkåret er tatt bort/endret)

  26. […] By hildeG, on January 22nd, 2011 Erik Newth er ferdig med den. Jeg er så gammel at jeg faktisk nettopp har begynt – og er ikke enig med Erik. Nå er jeg en […]

  27. […] meg over økende “støy” fra spill og grupper mm. Men også etter å ha lest om Eirik Newth som nå har forlatt Facebook. Elvis has left the building. Og når jeg leser gjennom begrunnelsen hans i Aftenposten kan jeg […]

  28. caterina says:

    Synes personvernet er det mest presserende akkurat nå. I går fikk jeg denne meldingen i FB-strømmen min:

    «I dag/kommende natt blir den nye fb-innstillingen “Direkte personalisering” satt i funksjon. Denne nye innstillingen deler dine data med ikke-FB-steder, og den er automatisk satt på “Tillat”. Gå til Brukerkonto>Personverninnstillinger> Applikasjoner og nettsteder>Direkte personalisering>Endre innstillinger> Slå av “Tillat”. OBS! Hvis vennene dine ikke gjør dette, vil de fortsatt dele informasjon om deg. Kopier!»

    Normalt har jeg veldig liten andel paranoia i meg. Men den siste tiden er det blitt verre. Som da jeg var ute med ungene og fløy her om dagen, og ble bedt om å sette fingeren inn i boksen da jeg sjekket inn bagasjen. Og kjente med hele meg at det ville jeg aldeles ikke, vel vitende om at ingen kunne tvinge meg. La meg si det sånn: Tror ikke sønnen min noensinne vil fly sammen med meg etter det.

    Kan virke som en digresjon, men er det ei. For det er ikke det ene spesifikke mot det andre: Det er alle dryppene man etterlater seg ute i cyber, store og små, som jeg er sikker på er brede som kjølvann etter oss alle for rette person. Antageligvis betyr det ingenting for meg i fremtiden. Men hva om det gjør? Hva om det en eller annen gang i løpet av det neste tiåret forholder seg slik at jeg gjerne skulle ha vært litt mindre «trackable»?

    Det er viktig å av og til ta et steg tilbake og revurdere sine engasjementer på nett.

  29. Eirik says:

    @caterina: Ja, det er det. Det har vært snakket endel om hvordan Facebook kan ha spilt en positiv rolle under den siste tidens begivenheter i Tunisia. Det har vært snakket mindre om hvordan Facebook i siste øyeblikk klarte å hindre den tunisiske regjeringen i å kapre alle landets FB-brukeres passord. Hensikten med Facebook er uskyldig nok, men i feil hender blir dette et mektig våpen – tenk bare på hva myndighetene kunne ha gjort med kunnskapen om vennenettverk, for eksempel?

  30. caterina says:

    For noen høres ditt scenario nok søkt ut, men det er det ikke. Det er jo ikke vanskelig å se hvem som er venn med hvem, og hvordan nettverkene ser ut. Selvfølgelig er det noen som pr. i dag utnytter dette. Å tro noe annet ville være supernaivt.

    Vi er bare spedbarn når det kommer til sosiale nettverk, vi kjenner ikke konsekvenser før om noen år. Jeg ser jo bare hvordan ungdommer – både egne og «alle de andre» – bruker FB som et være eller ikke være. Uten å tenke gjennom konsekvensene av f. eks. ikke å sjekke privacy-innstillinger. Barn som ikke vil være venn med sine foreldre på FB glemmer fort at de har veggen og bildebanken åpen for alle som vil se. Ikke at det gjør noe, men det er noe med at vi ikke tar høyde for at vi senere en dag kanskje skulle ønske at vi hadde gjort ting annerledes. Eller at vi må bli mer kritiske til forutsetningene for å bruke visse sosiale nettverk.

    I feil hender kan FB blir farlig, i feil hender kan uran bli masseødeleggelsesvåpen. Poenget er at vi alltid forblir kritiske, uten å la paranoien overta. Jeg har selv deaktivert FB-kontoen, og lot den stå slik i nærmere et år. Så tok jeg det opp igjen, og har tenkt å være der fortsatt. Men ikke ukritisk. Går det for langt, vil også jeg deaktivere. I mellomtiden vet jeg hvor jeg finner deg. :)

  31. […] er det vanskeleg nok å halde oversikt over, så eg har full forståing for at for eksempel Eirik Netwh seier opp FB-abonnementet. Sjølv har eg prøvd å regelmessig sjekke instillingane mine. Eg legg ikkje ut telefonnummer, ei […]

  32. […] året har to bloggarar og net.personlegdomar eg les med stor glede, Eirk Newth og Cory Doctorow sletta kontiane sine. Det er sjølvsagt til inspirasjon, men eg trur så pass godt […]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.