Det er tydeligvis sesongen for spådommer om året og tiåret som skal komme (som tilhenger av OEDs definisjon av tiår gjorde jeg meg ferdig med sistnevnte ved starten av året), og jeg kan selvsagt ikke være dårligere. Her er noen av mine refleksjoner rundt hva som vil hende i grenselandet mellom tradisjonelle medier og elektronikk i 2011:
1. Det vil selges hundretusener av nettbrett i Norge i 2011. Apple vil fremdeles dominere dette markedet, ikke minst hvis forventede iPad 2 har forbedringer (pris, vekt, kamera osv) som løfter dingsen ut av sitt nåværende segment (i all hovedsak folk som allerede eier mange Apple-dingser fra før). Men Android-effekten vil også vise seg i nettbrettmarkedet, og føre til lavere priser og økt utvalg mot slutten av året. Det vi ikke vil se, er en slags “this changes everything”-prosess. Nettbrettene er på langt nær kapable til å erstatte eller redefinere vårt forhold til konvensjonelle datamaskiner, og vil for de fleste brukere være nok en dings blant det raskt økende antallet dingser i norske hjem.
2. Vi vil se mange lanseringer av norsk avis- og magasininnhold til nettbrett, men få suksesshistorier. Erfaringene fra USA er så langt at magasinsalg til iPad er en relativt underveldende affære, der salgstallene ofte faller raskt etter lansering. Som jeg spådde i januar er iPad/iBooks langt fra blitt noe ebokmotstykke til iPod/iTunes – her er det fremdeles Amazon som dominerer. Dette skyldes flere faktorer, som lite innovativ bruk av formatet, høy pris og dårlige abonnementsløsninger. Men hovedårsaken er at medievaner endrer seg langsommere enn entusiastene vil ha det til. Jamfør kurven nedenfor, som viser hvor mange år det tok fra kommersielle ebøker ble lansert til vi fikk dagens dynamikk.
3. I USA vil 2011 bli ebokas virkelige gjennombruddsår. Den voldsomme vekstraten i e-segmentet (100% – 200% per år de siste årene) begynner å vise seg for alvor. Ved årsskiftet 2010/2011 anslås det at rundt 10% av bokmarkedet i USA vil utgjøres av ebøker. Selv om en årlig fordobling ikke kan pågå i mange år framover, er det så langt få tegn til utflating. Derfor er det rimelig å tro at opp mot 20% av det amerikanske bokmarkedet utgjøres av ebøker mot slutten av 2011. Som denne analysen antyder kan andelen reelle lesere være enda høyere (kanskje så mye som 30%), da ebokkjøpere både kjøper og leser mer enn papirkunder.
4. Vi vil få en storlansering av en norsk ebokhandel. Jeg sa det samme ifjor også, men denne gangen tror jeg forlagene mener det. Men med et varslet momspåslag på 25% fra sommeren av, ingen Kindle- eller Nook-aktig løsning i sikte og signaler fra de to største forlagene om at de vil legge seg på et høyt prisnivå (ebok med mva = fullpris for pbok), vil det gå lang tid før salget av ebøker i Norge kommer inn i det amerikanske sporet. Lanseringen vil akkompagneres av de sedvanlige kronikkene fra forfattere, kulturbyråkrater og -journalister, som særlig vil understreke eboklanseringens betydning for norsk språk og kultur. Du leste det her først. 😉
30/12/2010 at 16:07
2011 i et ebok- og nettbrettperspektiv
Man ivrer for å få det skrevne over på det elektroniske. Tror forlagene prøver å se de skjulte sidene ved dette – før de satser for fullt. Mye som er vanskelig å forutse ved dette. Klikk meg hit og klikk meg der… så spinn pengan inn og leseforbruket kartlegges – om det så er emner eller fagstoff, tilslutt styrer det elektroniske oss – blir vår nåværende eller neste evolusjon på veien, fordi “alle de andre gjør det” så skal du også gjøre det. Det er utrolig hva vår hjerne tilpasser seg og vi styrer ikke akkurat det, nei. Litt ironisk kan man være, mener jeg, for hva gjør vi med vår hjerne vårt egent elektroniske system? Det er det samme gamle spørsmålet – er det arv eller miljø som styrer oss? Skal det bli etterspørsel eller tilbud som styrer? Er det tema eller er det hva som fenger menneskene i det hva vi bør lese. Men hva har alt dette med nettbrett og ebok å gjøre? Kan det være hurtighet og fortjeneste og hvem drar i disse nesten usynlige trådene? Hvor velger vi å dra med vår hjerne i vår utvikling i alt dette? Bare en bagatell – å lese en bok på et nettbrett? Hvem er det som skal styre vår hjerne? Hvor går vi de neste årene? Fort vil det gå ihvertfall. På en måte gleder jeg meg over utviklingen.
Nyheter kommer og går fort – kanskje forlagene er avventende slik at de prøver å hoppe bukk over endel barnesykdommer? Slår til der produktet når et første optimalt punkt for tilfredstillelse slik at “alle vil ha det”. Trær burde få leve vettu og mange flere av disse grønne punktene som flyter rundt uten noen bestemt ankerfeste enda, men blir bare brukt i ny og ne etter behov.
Mitt “scenarie” er flere sider ved bruk av ebok/nettbrett: Tenk så morsomt; å klikke på et bokomslag inne på et hvilket som helst forlagsnettside og få boken overført direkte til sin egent nettbrett. Her kommer hurtiglesningen godt med. God trening for folk og opptrening av hjernen – nesten like før man kobler opp hjernen mot pc’n. Men jeg liker ikke det elektroniske brettet.
For min del er den gamle boken en “kjempevenn” – ingen elektronisk forstyrrelse med “varme” elektronikk utstråler. Gamleboka kan du ta med på hytta og den fungerer der over flere år. Ingenting er som å bla over til nye og friske sider, fingretuppene svetter og bokblad suger til seg svetten – det føltes helt fint. Å holde på plast eller mykplast som kun gir deg det skadelige, slik det er idag så er gravide fulle av skadelige stoffer som fra mykplast som fra pc din utsondrer uten at noen reagerer. Du må kanskje ofte tørke av nettbrettet med genserermet og forhåpentligvis er genseren av bomull. Det vekker avsky når man ser en ebok med matflekker og det yngler sikkert av bakterier der. Et tastatur er nettopp det verste stedet for smitte og et ynglested for bakterier. Men slik er vel biblioteksbøker også. Mange sverger mye til sitt egent.
Å være trendy og ønske seg nettbrett og ebok er ikke akkurat det de fleste gjør i våre dager. Kroppene våre ønsker fred fra den elektroniske “summingen” – en tur ut i naturen gjør underverker bortifra alt det elektroniske. Jeg vet ikke,men jeg tror at man nå vil oppleve flere skader på fostrer og barn på grunn av vårt elektroniske forbruk. Det er allerede foruroligende nyheter rundt dette i avisene – noe av de første tegnene – håper jeg tar feil i så henseende.
For min del bruker jeg bøker av den gamle sorten, der skinner forfatteren og teksten rett igjennom og gir meg sine egne impulser jeg kan stole på. Impulser fra min egne tankefunksjoner og intuisjoner som faktisk viser meg hvordan forfatteren har jobbet med teksten i tillegg til selve innholdet i boken. Den trykte boka er også en svært god teddy – en teddybjørn når man vil sove trygt – noe nettbrett og ebok aldri vil gi meg. Det elektroniske kan være en fare å sovne med da den kan skape så mye varme at det kan bli brann. Den evindelige summingen er et slags støy som faktsik er skadelig for kroppen. Det dør ca. 600 hvert år p.g.a av svak støy. Se i forskningen… det er der jeg har lest om det. Men det er alltid en fremtid der ute etter hva vi vil oppnå 🙂 kunnskaper mer og mer kunsnkaper og for min del håper jeg vi klarer å bruke kunnskapene til et bedre samfunn, inkluderende og god bruk av viten.
Godt nyttår 20100 Eirik 🙂
30/12/2010 at 18:30
En annen trend jeg håper vi vil se mer av, er at materiale som nå kun blir lagt ut som PDF, i framtiden også blir tilgjengelig som ePub, eller andre ebok-vennlige formater. Som PhD student går det mye i lange rapporter, akademiske bøker, og fagfellevurderte artikler. Det meste av dette lastes ned, via universitets gruppelisens, men da som PDF. Nå leser jeg mest på skjerm – får meg ikke til å skrive ut ting jeg bare skal lese en gang – men ville mye heller lagt den rapporten på lesebrett. Det værste er rapporter om åpen læring, som har CC lisenser, men allikevel kun kommer i i et ikke-redigerbart format. Det er også mye lavthengende frukt når det gjelder å publisere MA og PhD oppgaver – jeg la ut min oppgave i en del forskjellige formater: http://reganmian.net/top-level-courses. Hittil har flest lastet ned PDFen, men det er da en god del ePub nedlastninger også, og jeg tenker i mitt stille sinn at det sannsynligvis er mange fler av de som laster ned ePub som faktisk leser oppgaven.
30/12/2010 at 18:48
@Stian: Hjertens enig med deg, men tror dessverre ikke at dette vil bedre seg stort i løpet av 2011. Mitt håp i så måte er at de norske offentlige etatene som er så glade i PDF lærer seg å bruke det ordentlig – de styggeste PDF-kræsjene jeg har vært borti er ved innlasting av fex NOUer…
31/12/2010 at 13:07
Jeg tror 2011 blir året der (dessverre) blir lastet ned ulovlig som piratvare i større og større monn. Prisforskjellen mellom norske og engelskspråklige bøker blir rett og slett for stor. De av oss som er vokst opp med en noenlunde “gammal-etisk” refleksjon rundt temaet, kommer til å betale for bøkene, men musikk og filmbransjen viser med all tydelighet at yngre mennesker med en mer progressiv tilnærming til saken, kanskje utfordrer systemet på en annen måte. Gjerne ved en utstrakt “bytte/dele” håndtering av problemet.
For å møte problemet og kunne eksistere som fulltidsforfattere, så blir oversettelser av verker svært viktig. Jeg vet ikke om 2011 blir året der norske forfattere går inn for oversettelser til verdensspråk, men jeg håper og tror at de innser at størrelsen på markedet kommer til å bety mer og mer.
Selv står jeg for den norske oversettelsen av konvertering og bibliotekprogrammet calibre. Jeg vil bruke første del av dette året til å gå gjennom de mange oversettelsene og forsøke å luke vekk feil og mangler. Jeg har gjort dette arbeidet på ideologisk grunnlag, men det er slett ikke lett å finne gode oversettelser for alle ord og vendinger. Jeg håper at brukerne ikke lar seg irritere for mye, men ser på oversettelsen som en prosess og at ting vil rette seg etterhvert. Om noen har gode forslag til endringer av oversettelser, så kan dere sende forslaget (om du tillater dette Eirik) til: abdobe2001@yahoo.no
Godt Nytt År!
31/12/2010 at 13:30
@Flibustier: Tror du har rett i dette. Det er mye som tyder på at gjennombruddsåret for eboka i det kommersielle markedet også blir et gjennombrudd for ulovlig fildeling, selv om leserdemografien er vridd såpass mye mer mot eldre (og presumptivt mer lovlydige og betalingsvillige) brukere at det neppe når dimensjonene vi ser for musikk, dataspill og film. Amazons sniklansering av utlån fra Kindle igår – i strid med mange forleggeres ønske – ser jeg som et mottiltak mot fildeling.
Vi får se om norske forleggere trekker noen andre lærdommer av de amerikanske erfaringene enn å gå inn for mer advokater og politi, men uansett vil skalaen på ebokmarkedet i Norge det kommende året (og antagelig det påfølgende) være så liten at også fildelingsproblemet vil være begrenset. Her vil det fremdeles være tid til å sette inn andre mottiltak enn mer advokater og politi, uten at jeg egentlig tror at så vil skje.
Ellers skal du ha kudos for jobben med calibre, som jeg bruker nesten daglig. Oppfordrer alle til å sende gode forslag til endringer til epostadressen over, og ønsker deg og alle mine andre lesere et godt ytt år.
31/12/2010 at 16:31
Betalte aviser vil ikke ta av fordi når man først har fått satt seg godt til rette i sofaen med en leseplate så må det betalte innholdet konkurrere med så utrolig mange alternativer som er gratis og veldig interessant. The future of a radikal price er noe de bør tenke på, mer statsstøtte må til.
Prisnivået på digitalt innhold må ned, og bøker som har falt i det fri bør gjøres brukervennlig og gratis. Konsevensen av 100 millioners inntasting av Ibsens samlede verker som ikke er elektronisk tilgjengelig er kort og godt at de ikke blir lest, hverken av nordmenn eller noen andre. Smart kulturpolitikk for de som vil ta vare på norsk språk og kultur? Slike eksempler gjør at jeg ikke tror mye på pratet om norsk kultur og språk i det hele tatt fra forlagsbransjen eller ifra departementene.
Bokskya er et redningsprosjekt for markedsførere i forlagsbransjen. Forlagene selv har klippetro på markedsføring, men kjemper de en sisifos-kamp? Hvis det etterhvert utbrer seg en oppfatning internasjonalt at Indie-bøker er mest lønnsomt for forfatterne, så er det bare et tidsspørsmål før denne trenden når Norge. Hvilken sjanse har Bokskya med sine høye prisforventninger da? Norske artister tjener mer på å selge på COOP enn i platebutikker.
Hvis bøkene ikke når fram til Bokskya, hvilken ordning skal bibliotekene da ha for å få lånt ut bøkene? Staten må, hvis ikke forfatterne vil ha mellomledd, subsidiere Bokskya så kraftig at forfatterne går den veien, og forlagen kommer helt sikkert til å kreve DRM knyttet til bibliotekslån. Det er det mest sansynlige tror jeg. Problemet er fortsatt at markedsføringsleddet og de høye marginene egentlig er overflødig. Forlag betyr å “legge ut” for lagerutgifter, men dette blir jo nesten fullstendig borte uansett hvor mye man overdriver serverutgifter og publiseringssystemer.
For bibliotekene kan DRM kanskje bli en nødvendig forutsetning. Men de bør gjennomføre en stor snuoperasjon uansett med å gå fra å samle globalt og tilby lokalt, til å samle lokalt til å tilby globalt. Indie-forfattere kan distribuere via biblioteknettverker og bli markedsført i “litteraturhus” over hele landet. De kan også være behjelpelige med alle slags grupper som eldre og innvandrere med å hjelpe til å registrere lokalhistorie, oppdatere wikier, og alt annet som folk i lokalsamfunnet og utenfor kan ha interesse av. Bibliotekene må gå fra en “read” til “read/write” institusjon før eller siden hvis de skal overleve.
03/01/2011 at 12:07
Jeg tror Pål er inne på noe vesentlig, og tror det hele må draes enda mye lenger.
Vi har egentlig en foreldet prissetting av medier i dag.
Samtidig som teknologi har gjort produksjon og distribusjon av alle typer medier (aviser, TV, bøker, musikk, film, spill, programvare) billigere hvert eneste år, har prisene nesten utelukkende gått oppover.
De fleste bransjene har vært svært proteksjonistiske og prøvd så godt de kan med proreitære og lite brukervennlige løsninger og opprettholde denne kunstige forretnings- og prismodellen.
Det som har skjedd med musikk kommer til å skje med de andre mediene;
1. Bransjen nektet å digitalisere på en tilgjengelig og brukervenlig plattform til fornuftige priser.
2. Flere forsøk på lovelige og gode løsninger sabboteres av bransjen (feks. i Norge i 1998 – Freetrax)
3. Konsekvens: Piratkopiering
4. Bransjen godtar etterhevert i sin desperasjon Spotify etc. som plutselig nærmest eliminerer behovet for piratkopiering.
Noe lignende må skje med TV, film etc.
I programvarebransjen er Open Source blitt veien til suksess for mange, og er stadig med på å skape en bedre verden der informasjon er den største verdien men likevel gratis.
Et håp er at resten av mediene følger denne veien.
Mellomleddenes tid er forhåpentligvis snart forbi.
23/03/2011 at 11:41
Aftenposten melder i dag 23 mars at de mellomstore og små forlagene ikke vil underskrive en avtale med Bokskya. Nå har jeg underskrevet og det var kanskje feil å gjøre. Grunnen til at forlagene ikke vil underskrive er at avtalen er for dårlig, det vil si at de store forlagene igjen tar en alt for stor del av kaka. Dette er på ingen måte overraskende, det var jeg overbevist om at de kom til å gjøre.
Når det blir omtrent samme pris for å distribuere en ebok som en papirbok så blir det meningsløst. Men for de store forlagene gir det mening. Ebøkene vil ikke konkurrere med pbøkene på pris. Hvis du har investert milliarder i papirdistribusjon så har du interesse av at ny teknologi ikke gjør dine investeringer verdiløse.
Det kan se ut som en fordel å eie hele bokbransjen, men det er åpenbart en ulempe. Det finnes nesten ikke et eneste eksempel på at tradisjonell virksomhet har klart overgangen fra offline til online. Schibsted er et av få eksempler i verden som har lykkes.
Jeg vil sånn sett ikke kritisere storforlagene, hadde jeg sittet som eier i Gyldendal ville jeg nok valgt samme strategi. Beskytte mine investeringer i papirverdenen så lenge det var mulig. De som gir gode råd om hva som bør gjøres, meg inkludert – vi har nok rett i prisene vil gå kraftig ned. Men hvavil det bety for tradisjonell forlags og bokhandelvirksomhet? Se hva som skjer med musikkbransjen og fotobransjen. Butikkene forsvinner og den totale kaka blir mindre. Det blir noen få vinnere,og som oftest aktører utenfor bransjen (som Apple). Veldig mange må finne seg annet arbeid.
De store forlagene vil tape selv om de gjør alt riktig. Kaka vil bli mindre og brødfø færre mennesker. Å eie hele distribusjons og salgsleddet er i denne sammenheng en ulempe. Det gjør det særdeles vanskelig og kostbart å endre strategi. En ny aktør uten disse bindingene kan sette opp en ebokhandel og selge ebøker til en brøkdel av prisen og samtidig bli rik.
Foreløpig ser det ut som storforlagene kan hindre nye aktører å gjøre dette. De kontrollerer Bokdatabasen og det er faste priser og mva på ebøker. Det gjør det umulig for en norsk aktør å komme inn på markedet, men derimot Amazon, Apple og de andre gigantene kan ligge på været og vente. De har hele apparatet klart, kan begynne å selge norske bøker fra de mindre forlagene og det vil ta dem en dag å importere hele den norske bokdatabasen når kartellet og fastprisen sprekker.
Eirik Newth mener utviklingen går saktere enn jeg og andre tror, og han har delvis rett i det. Men hvis Eirik har rett i at ebokmarkedet i USA når 20 % i år så er det voldsomt. Jeg som abonnerer på internasjonale boktidsskrifter ser at de store bokhandelkjedene allerede sliter og at investorene rømmer fra bokhandelen.
24/03/2011 at 12:39
I dag melder 24 mars melder Aftenposten at eierne av Bokskya stenger løsningen slik at ingen andre enn eierne kan selge ebøker. Hver gang det har vært mulig har jeg spurt direktør Austigard om dette, men jeg fikk aldri svar. At løsningen nå ble lukket kom ikke som noen overraskelse – tvert om. Men eierne har nok slitt med lovligheten og samfunnskontrakten. Nå mener de at det er gjort et vedtak som er juridisk holdbart ut fra konkurranselovgivningen. De er jo vant til å få sin vilje – det er bare å hyle opp om kultur og norsk språk.
I går meldte Aftenposten at forlag som ikke er eierforlag ikke vil selge gjennom Bokskya fordi det blir for dyrt.
Er det mulig å bryte monopolet?
For en norsk aktør blir det veldig vanskelig, men mulig., (Bokdatabasen inneholder metadata om alle norske bokutgivelser, bilder,priser,isbn,forfater osv osv, data som blir oppdatert hver dag.) En norsk aktør må lage en konkurrerende bokdatabase. Et godt grunnlag ville være bibliotekenes bokdatabase, den inneholder mange av metadataene som trengs. Denne basen er betalt av våre skattepenger og jeg ser ingen grunn til at denne basen ikke skal være fritt tilgjengelig. Det er den for eks i Finland.
Neste spørsmål er om storforlagene kan nekte å selge en ny norsk aktør ebøker, eller de kan velge å gi en ny aktør råtne innkjøpsbetingelse. Det kombinert med faste bokpriser vil knekke enhver konkurrent. Det er derfor utenkelig med en norsk konkurrent så lenge vi har fastpris på bøker. Det gjør det umulig å konkurrere. Hvis jeg lager en god og rimelig ehandelsløsning vil jeg likevel bli tvunget til å ta de samme høye prisene som Bokskya. Hvorfor handle hos meg dersom ebøkene er like dyre som papirbøkene og har samme pris som i Bokskya og Tanum?
Nei, slik det nå er vil nok Amazon og Apple bli konkurrentene. Vi som ikke er eierforlag kan selge bøkene våre gjennom Amazon og Apple, da må vi forsyne Amazon og Apple med metadata og oppdatere disse, eller Amazon kan bygge opp sin egen bokdatabase. Det er nå 20 år siden Amazon hadde planer om Amazon Scandinavia og planla å lage sin egen bokdatabase.
Så må norske forfatterne bestemme seg for om de skal godta at bøkene deres bare kan selges gjennom Bokskya.
24/03/2011 at 13:19
@Ivar: Til det siste du skriver: har du en peker? Det er jo ganske oppsiktsvekkende hvis kun eierne av Bokskya kan selge ebøker – for å si det mildt!
25/03/2011 at 11:36
Her er linken http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article4071479.ece
Jeg har tenkt en stund på forretningsideen til Bokskya. For meg ser det ut som de har laget en ebokhandel, og at innholdet og pris blir identisk med ebokhandlene som Bokkilden, Tanum osv. Disse blir da bare et fordyrende mellomledd og en Potemkinkuliss.
En annen forretningsmodell hadde vært å selge rådata til alle aktører. Men jeg vet for lite om detaljene til å konkludere på hva Bokskya er.
Det hindrer ikke forfattere og forlag å selge ebøker enkeltvis, men det er vanskelig å se for seg at det kan bli en suksess. Vi trenger en markedsplass der alle ebøkene er representert.
Her er Bokdatabasen helt sentral. Det er bare å tilføye ebokpris og ebokfil så har du en ebokbase.
Spørsmålet er om eierne er villige til å gi fra seg, eller rettere sagt selge disse dataene.
De har nå valgt å ikke selge dataene i Bokskya til andre enn eierne, og de tar seg også så godt betalt for tjenesten at forlag som ikke er eiere har valgt å boikotte Bokskya. (Om ikke andre enn eierforlagene blir med vil det også bli et problem for Bokskya fordi det ikke blir et fullverdig tilbud.)
Skal noen andre selge ebøker må de altså bygge opp en egen Bokdatabase, det er mulig og den som gjør det vil kunne tilby både forfattere, forlag og lesere mye bedre betingelser. Forutsatt at det blir lovlig å selge ebøker til den prisen du ønsker. Noen med penger som har lyst til å være med?
27/03/2011 at 13:30
I dag, søndag melder Aftenposten av Capris og lille Vega ikke får tilgang til Bokskyas e-bøker. Jeg har som nevnt gjentatte ganger spurt om andre enn eierne vil få tilgang til Bokskya, uten å få svar. At eierne lukker løsningen var ventet. De frykter Capris og de frykter ikke minst Amazon og Google, og kanskje norske aktører som Komplett.no og Elkjop.
Jeg har forståelse for at de ønsker å holde andre aktører unna. Får Amazon et fullverdig tilbud på norske e-bøker, så vil de ta store markedsandeler og sannsynligvis være den største bokhandelen i Norge fra dag en. Bare tenk på hvor mange norske kunder Amazon allerede har, sannsynligvis flere hundre tusen.
Tror noen at bokkartellet vil lykkes denne gangen også? Med faste høye priser, en boklov og kontroll og eierskap over bokdataene, så gjør de det i alle fall vanskelig for alle andre. Hva med forfatterne – ønsker de å bli solgt i alle kanaler? Kanskje de ønsker å støtte norske bokhandler?
Vi trenger en alment tilgjengelig bokdatabase i Norge, hvis ikke må forlagene selge e-bøkene enkeltvis og oppdatere i bokdataene et utall steder. Amazon og Google har resurser til å lage sine egne bokdatabaser og forlagene vil kunne oppdatere bokdataene et par tre steder. Det gir små muligheter for nye aktører og for mindre aktører.