iPad som lesebrett: noen refleksjoner (no pun intended)

De hyggelige folkene i Bokbasen, som arbeider med de tekniske løsningene som forhåpentligvis gir norske lesere et ordentlig tilbud av ebøker en gang i en ikke altfor fjern fremtid, lånte meg en iPad forleden. Der i gården prøver man ut det meste av det som finnes av lesemaskiner, og de var interessert i hvordan jeg som storleser og bruker av lesebrett ville oppleve å lese via ebok-apper istedet. Så derfor denne brukertesten, som først og fremst fokuserer på iPad som ebokframviser.

Mitt umiddelbare inntrykk er positivt. iPaden er utvilsomt noe av det penere jeg har vært borti på dingsefronten, og jeg liker at det fysiske grensesnittet er like minimalistisk som en bok. Liksom boka ikke gir deg andre valg enn å bla, starter ditt forhold til iPad med den lille knappen under skjermen. Grensesnittet som møter deg når du trykker på knappen er tilsvarende greit: applikasjonsikoner i et rutemønster, som kan samles i kategorier på flere skjermbilder.

Berøringsteknologien har fått mye fagnad, og som innehaver av grovkalibrede hender opplever jeg bruk av finger istedenfor pekepenn som mye enklere å forholde seg til på den store iPaden enn en liten telefon.

Programvare
Bokbasen hadde satt opp et skjermbilde med leseapplikasjoner på min testmaskin, og å komme igang med å lese er rett og slett et spørsmål om berøre ikonet for din valgte bokhandel. Det finnes en lang rekke leseapplikasjoner til iPad, her skal jeg begrense meg til å se på tre: Apples egen iBooks, Amazon Kindle og Ibisreader.

Jeg skjønner tanken med å la iBooks etterape bokas fysiske sider, men syns ikke det er veldig vellykket

iBooks er knyttet til Apples ebokhandel med samme navn, og bruker en bokhylle som standardmetafor for boksamlingen. Det er pent å se på, men for en som har lest bøker på skjerm siden 1993 blir insisteringen på å etterligne papirbøker (det samme gjelder den animerte sideblaingen) litt anmasende. Her skrudde jeg raskt over til listevisning. Klikk på en bok i lista, og iBooks viser deg svært raskt en bokside.

Eller to, om du snur den nitti graders vinkel. Jeg prøvde dette, og kom til at skjermoppløsningen (en helt grei standardoppløsning på 1024 x 768 bildepunkter) ikke var god nok til at visning av dobbeltsider ble behagelig i lengden. De ytterste pixlene av skjermbildet brukes til å gjenskape det visuelle inntrykket av en bok, noe som blir et ekstra irritasjonsmoment fordi man her kaster bort verdifull skjermplass.

Multitouch-funksjonaliteten (dra fingrene sammen eller spre dem på skjermen, og ting skjer) er brukt til å velge avsnitt av skrift istedenfor å forstørre eller forminske, som i Safari. Det fungerer godt, og når du har valgt ut noen ord kan du velge å kopiere, annotere, understreke, søke eller slå opp i ordbok (foreløpig på engelsk).

Ellers er navigasjon i teksten enkelt: du blar ved å sveipe over siden eller trykke langs høyre og venstre kant av skjermbildet, skal du gjøre lengre hopp kan du klikke og dra deg til et hvilket som helst sted i boka nederst på siden. Paginering er alltid en utfordring med ebøker. iBooks standardvalg er boksider, som varierer med skriftstørrelsen du velger. Skriftsnitt er også valgfritt, det samme er lysstyrke på skjermen (mer om det senere) og mulighet for sepiabakgrunn.

Alt i alt gir iBooks som program en enkel og god leseopplevelse. Og vanskeligere er det ikke å bruke Amazons Kindle-app. I motsetning til iBooks gjør den få forsøk på å etterligne bokas fysikalitet, her er det skjermlesing for alle penga. Som iBooks er dette en enkel app med et begrenset sett av standardmuligheter. Du kan ikke velge skrifttype, til gjengjeld får du muligheten til å vise hvit skrift på svart bakgrunn – nyttig om du skal lese på senga.

Amazon har dessuten valgt sitt eget system for paginering, med “locations” og prosenttall istedenfor sider. Det tar litt tid å komme inn i det, men viser seg raskt å være mer praktisk enn sidetall fordi det ikke varierer med skriftstørrelsen. Whispersync-funksjonen, som synkroniserer sist leste side, understrekinger og notater mellom alle maskiner som er registrert til din Amazon-konto, er Kindle-appens største konkurransefortrinn på iPad.

Dens største ulempe er netthandelløsningen. Når jeg trykker på “Shop” starter Safari opp på Amazons vanlige nettside, som blir krøkkete å navigere seg rundt i på den lille iPad-skjermen. Her virker iBooks ebokhandel mye bedre tilpasset formatet.

Mens iBooks og Kindle er konvensjonelle programmer, viser Ibis Reader oss hvilken vei ebokteknologien kan ta i fremtiden. Dette nettstedet lar deg lese ebøker i standardformatet EPUB, og vil liksom Kindle-appen huske hvor du var sist. Forskjellen er at iBis Reader fungerer på alle maskiner som har en moderne nettleser, samtidig som det meste av funksjonaliteten i f.eks. iBooks tas vare på. Spennende.

Dette er den beste måten å lese bøker med iPad på: hold platen i begge hender.

Jeg hadde ikke anledning til å prøve ut mer enn én “beriket bok”, nemlig Alice in Wonderland HD. Denne app-boka fremstår som en grei demonstrasjon av hva forlag med ressurser til det kan komme til å gjøre i fremtiden: animasjoner, lyd og bilde er integrert med teksten på en morsom måte. På dette området vil iPad og andre tavle-PCer i overskuelig framtid være mye bedre enn lesebrett med elektronisk blekk. Det samme gjelder visning av rike dokumenter i f.eks. PDF-format, ikke minst med fargeillustrasjoner.

iPads største fortrinn er utvilsomt at mange ebokleverandører har utviklet applikasjoner til plattformen. I tillegg til Amazon og Apple selv, finner vi Barnes & Noble (Nook), Borders, Stanza, Kobo og altså webbaserte apps som iBis Reader. Norske leverandører utvikler selvsagt også for Apple-plattformen, og derfor kan du regne med å få kjøpt bøker til din iPad så snart vi får en større lansering.

Det du selvsagt ikke får, er et samlet bibliotek på iPaden din. DRM-beskyttede bøker er låst til hver sin app, du vil ikke kunne søke i alle dine bøker samtidig og må forholde deg til ulike grensesnitt og butikkløsninger. I så måte viser iPad med all mulig tydelighet hvor problematisk de sprikende DRM-standardene man har i bokbransjen vil bli på sikt. Livet er fremdeles enklest for den som piratkopierer.

Maskinvare
Mens jeg gjennomgående syns programvaren på iPad fungerer godt, er jeg mindre imponert av maskinvaren. Den er som sagt en pen maskin, men det slanke utseendet bedrar på samme måte som på MacBook Air – kantene er betydelig smalere enn midten. Med en vekt på trekvart kilo er iPad mer enn tre ganger tyngre enn utfordreren Kindle 3 (220 gram), og mer enn 200 gram tyngre enn Kindle DX.

Du kan altså ikke putte den i lomma eller holde den i én hånd i lengre tid, slik du kan med lesebrett og mobil, og det er definitivt en fordel om du som jeg foretrekker å lese på senga liggende på magen eller flatt på ryggen. iPad er på sitt mest behagelige når du sitter eller halvveis ligger i sofaen eller godstolen, og kan hvile den mot lårene.

Reflekser og fingerfett er blanke berøringsskjermers svøpe. Så også på iPad.

Min hovedinnvending mot maskinvaren er imidlertid skjermen. Jeg hadde på forhånd hørt at den var god, og som dataskjerm hevder den seg godt i konkurranse med det man finner på bedre bærbare PCer. Men i likhet med de fleste bærbare har iPad blank skjerm. En veldig blank skjerm, faktisk. Jeg har alltid ment at slike skjermer passer best for narcissister, fordi man vil ha sitt eget kontrafei som bakgrunn for alt man gjør. iPad skuffer ikke i så henseende.

Problemet reduseres noe ved boklesing fordi den hvite skjermbakgrunnen drukner mange av refleksene. Men jeg må fremdeles være nøye med å holde skjermen i riktig vinkel for å unnå reflekser fra vinduer eller lamper, og aller best er iPad-lesing på den delen av sofaen vår som vender inn mot en vegg uten vindu, med nærliggende lyskilder avslått. Hvilket bringer meg til bakgrunnsbelysningen.

I likhet med svært mange i vår tid sitter jeg for mye foran skjermen, noe som blant annet har ført til at jeg nå medisineres for tørre og såre øyne. Og uansett hvor innovativ Apple har vært med iPad, forteller øynene mine meg at bruk av denne maskinen som lesebrett effektivt utvider datatiden min henimot midnatt og vel så det.

Nattestid er problemet ekstra påtrengende. Med svak belysning og sepiabakgrunn blir iBooks tolerabel, selv om Kindle-appens mulighet til å vise hvit skrift på svart bakgrunn har så langt vist seg å fungere best for meg. Men på denne viktige arenaen kommer lesebrett med e-blekk og et lite leselys mye bedre ut. Noe som igjen gjør Kindle-appen til en vinner på iPad, fordi den lar meg fortsette å lese digitalt når den bakgrunnsbelyste skjermen blir for anstrengende.

Et estetisk poeng til slutt: berøringsfølsomme skjermer er magneter for fingerfett, noe iPadens skjermtastatur forsterker. Skriv en kort epost, og den nederste tredelen av den vakre skjermen er dekket av en tynn film med fett. Legg normale spise- og drikkevaner til regnestykket, og du skjønner hvorfor en pusseklut alltid bør være innen rekkevidde. (Det er forresten slikt som får meg til å tro at nordmenns frokostvaner vil være det største hinderet for pressens visjon av en verden der folk flest leser morgenavisen på iPad. Tenk iPad i kombo med melkeglass, bringebærsyltetøy og smør…)

Hva med iPad som erstatning for bærbar PC?
Som nevnt øverst er dette en vurdering av iPad som lesebrett. Men det blir åpenbart urimelig å sammenligne en datamaskin med en énfunksjonsdings. Den som planlegger å kjøpe iPad, må også vurdere den som datamaskin. Her vil smak, behag og behov så ymse. Alt jeg kan gjøre her er å peke på årsakene til at jeg, etter å ha brukt den noen uker, ikke kunne tenke meg å kjøpe en iPad når den kommer til Norge.

Hovedproblemet for meg er at iPad-opplevelsen ligger for langt unna det jeg forventer å få av en datamaskin i denne prisklassen. Som fysisk tastatur, for eksempel. Jeg trenger taktil feedback, og derfor har jeg alltid taster på mine dingser, inklusive telefonene mine. Skjermtastaturet til iPad fungerer forsåvidt, men er uegnet til raskere tasting. Fordi det er en del av skjermen, tvinges jeg til å taste i en ubehagelig vinkel om jeg samtidig skal se teksten jeg skriver uten for mye reflekser. Nå kan man jo kjøpe eksternt tastatur og skjermstøtte, men da blir én elegant dings forvandlet til to eller tre kolli, og prisen har økt enda et hakk. Da heller en netbook med alt i ett.

Kjære Apple: Jeg har flere skuffer og en kjeller full av kabler og dongler,
og så vil dere at jeg skal kjøpe enda flere for gjøre det jeg trenger på iPad?

En netbook vil dessuten ha en annen ting de fleste av oss er avhengige av i IT-hverdagen, nemlig en USB-port eller flere. Den eneste utgangen som følger med iPad er til kabelen som kobles til PCen eller Macen du trenger for å drifte iPaden, og som også fungerer som lader. Her får jeg følelsen av at minimalistisk design vant over brukervennlighet, for resultatet er at du må kjøpe en ekstern dongle for å koble til et kamera eller annet utstyr.

Det bringer meg til diskplassen. Standardutgaven av iPad har 32 GB, hvilket er OK for en mobiltelefon, men selvsagt ikke nok for en som ønsker å bære med seg musikksamlingen, fotografiene, hjemmevideoene, podcastene, rippede eller nedlastede filer osv osv. Eller installere store og plasskrevende programmer. I det perspektivet er det kanskje like greit at store konvensjonelle programmer som MS Office eller OpenOffice ikke kan kjøres på iPad, men for en som er helt avhengig av en slik pakke for å få gjort det daglige arbeidet, kan det bli en dealbraker.

Nå finnes det helt sikkert greie erstatninger for OpenOffice og de mange andre programmene jeg bruker i løpet av arbeidsdagen i App Store. Og jeg har intet imot å betale for god programvare. Det jeg har noe imot, er å sette av kostbar tid til å lære meg nye måter å jobbe på, nye grensesnitt og styret med filformater og konvertering som garantert vil følge. Dette ser sikkert annerledes ut for en som er vant til iOs på iPhone, selvsagt.

Kan hende er dette begynnelsen på en IT-revolusjon som “changes everything”. Eller kanskje ikke. Tiden og konkurrentenes respons vil vise det. For egen del ville en lettere tavle være betydelig mer attraktiv, og i så måte er Samsungs Galaxy Tab og ryktene om en mindre iPad gode nyheter. Men slik markedet er ut nå, syns jeg fremdeles at kombinasjonen av lesebrett med e-blekk og en konvensjonell netbook er en bedre pakke til samme pris som iPad.

Share/Bookmark

15 kommentarer

  1. Jarle says:

    Jeg har vært veldig fornøyd med Steinheil AF antiglare for å både bli kvitt de fryktelig synlige fingermerkene, og ikke minst problemene med den svært refleksive skjermen på iPad’en. Anbefales sterkt til alle iPad eiere, hadde vært fint å ha antiglare som opsjon ved kjøp av maskinen, synes jeg.

  2. Eirik says:

    @Jarle: Godt tips. Det bør berøringsfølsomme skjermer uansett ha – har du en peker til en selger du kan anbefale?

  3. Stig A. Aa. says:

    Et par andre småting: Synes Kindle-appen har vesentlig mer behagelig typografi enn iBooks, samt at muligheten for å kunne skru ned lysstyrken er svært bra. iPaden er altfor lyssterk for meg i mørke, selv på svakeste innstilling.

    Når det gjelder lagringsplassen er det nettlagring som gjør den store forskjellen: Som sync-til-PC-dings ga iPad en svært dårlig brukeropplevelse, og iTunes blir bare mer og mer håpløst med årene, i mine øyne. Om man baserer seg på nettlagring var derimot det hele enkelt og greit det meste av tiden — støtten for egne WebDAV-leverandører/hjemmeservere, Amazon S3, Dropbox etc var svært så god, og det samme gjaldt streaming fra kommersielle tjenester eller egen server. Avspilling og bruk av internt lagrede lyd- og bildemedier var derimot ganske semmer og klønete. Jeg konkluderte med at lokal diskplass-størrelse ble lite relevant så lenge nettlagring var eneste brukervennlige bruksalternativ.

    Kanskje er dette gatas bruk: Nettskyløsningene som nesten alle eksterne app-er integrerer er en måte å omgå det dårlige synking-alternativet som er innebygd, men omgjør dingsen til noe helt annet og bedre enn den er om man bare bruker Apples tjenester. Så for å bite meg selv i halen: At Kindle-modellen for lagring er så gjennomført i app-er for iPad er kanskje det som er aller best med iPad…

  4. Morten Ryen says:

    Dine refleksjoner er langt på vei sammenfallende med mine etter å ha att en iPad i et par-tre uker. Jeg bruker den nesten ikke til å lese bøker – til det synes jeg et vanlige lesebrett (Bookeen Opus for mitt vedkommende) er overlegent. Derimot synes jeg det er en veldig fin plattform for magasiner, og noen (som f.eks Wired) har allerede begynt å utforske de muligheter som ligger i horisontal og vertikal scrolling, video og bildeserier. Av samme grunn er jeg veldig spent på hvordan avisene vil ta i bruk denne plattformen, og jeg ser slett ikke bort fra at jeg vil droppe papiravisen til fordel for en iPad-versjon. Jeg synes iPad-en også er veldig god til å se film på, og ikke minst til å vise (egne) bilder. Min intensjon er absolutt å la denne erstatte den bærbare maskinen jeg normalt bruker (Macbook), og selv om jeg er enig i at skjermtastaturet har sine begrensninger, synes jeg det er overraskende lett å skrive på. Nå skal det sies at jeg stort sett bruker to-finger metoden, ikke touch, så det gjør det vel lettere. Fordelen med iPaden som bærbar er størrelsen, den raske oppstarten, den lange batteritiden og touchskjermen. For mtt bruk er de tilgjengelige skriveapplikasjonene (Pages, Docs to Go, Simplenote og Writer) mer enn tilstrekkelig, og jeg synes autosave-funksjonene med link til DropBox er glimrende. IPad er også veldig fint til webbrowsing og sosiale media.

    Jeg tror iPad – og alle de andre lignende brettene som kommer – vil være glimrende for alle typer digital publisering som har noe mer enn ren tekst å by på. Kunstbøker, fotobøker, lærebøker, tegneserier, magasiner – eller for den saks skyld årsrapporter – kan få et nytt liv på denne plattformen. For meg er dette den første virkelige hjemmedatamaskinen. Alle andre har vært “kontormaskiner” – uansett hvor bærbare de er.

  5. [...] This post was mentioned on Twitter by astronewth, Randi Halveg Iversby, tine skarland, Stjernesøkeren, Andreas Aulin and others. Andreas Aulin said: RT @astronewth: iPad som lesebrett: noen refleksjoner (no pun intended) – http://goo.gl/7CDq [...]

  6. Jarle says:

    @Eirik – Jeg sjekket litt når jeg kjøpte den (noen måneder siden) og endte opp med å kjøpe den fra: http://www.sgpstore.com/product_info.php/products_id/1204 – har ikke funnet forhandlere i Norge.

  7. Anita K. says:

    Piper bare innom for å si hurra for godt innlegg, Eirik. Var i London nå og ble imponert over hvor mange som bruker lesebrett på tube’n. :D

  8. Eirik says:

    @Morten: Takk for innspillet. Jeg stusser over det klare skillet mellom kontor- og hjemmemaskin, antagelig fordi jeg hører til det store flertallet som aldri har hatt problemer med å kose seg med sine PCer. Og 16:9-film på en 4:3-skjerm, se det er en nedtur for det meste som er produsert i moderne tid. Men der er smaken og behovene så ymse, som sagt. :-)

  9. Eirik Korsnes says:

    Hei. Jeg synes å huske at du kjøpte Kindle DX for å lese komplekse pdf filer. Har du testet dette på iPaden?

    Jeg er selv meget fornøyd med min Kindle 3 når det kommer til skjønnlitteratur. Har også lest en del pdf dokumenter fra forskningsjournaler på den, men det blir litt for tregt og uoversiktelig til at jeg kan erstatte papirutskriftene. En veldig vesentlig del for meg er også å kunne markere og kommentere i dokumentene, dette forsvinner når jeg skal lese dokumentene på pc etter å ha markert på kindle. Har derfor litt lyst på iPad for å se hvordan dette fungerer der, men den mangler igjen taktilt tastatur. Skulle så gjerne byttet papirbunkene mine ut med et lesebrett/tablet, har du noen tips etter å ha testet begge deler?

    Forøvrig vil jeg gjerne takke for en meget interessant blogg og de gode diskusjonene du har satt i gang på ebok i det siste.

  10. Eirik says:

    @Eirik: Det har jeg. Som jeg såvidt nevner i postingen, ser det riktig bra ut. Kindle 3 er ikke noe godt valg for PDF, nei. Var ikke klar over at kommentarer i PDFer ikke ble lagret i Kindle, det er i så fall et klart minus til den plattformen.

    Mitt råd hva angår lesebrett/tavle er: vent. Jeg vet, jeg vet, den som venter i IT-bransjen venter i all evighet. Men her er vi virkelig i et markeds spede begynnelse, med stor usikkerhet knyttet til endelig markedsandel og prisnivå. iPad er flott, bevares, men har definitivt rom for forbedring. Det vil skje som en del av Apples egen produktsyklus, og som resultat av press fra konkurrenter.

    iPad finnes ikke engang i norsk versjon, og en rekke andre produsenter har lovet produkter fram mot jul og utpå nyåret. Så jeg ville sittet stille og latt papirbunkene vokse noen måneder til. Hvem vet – kanskje er det noe i ryktene om en Android-tablet fra Amazon? For mange ville jo det være den beste av to verdener… :-)

  11. Eirik Korsnes says:

    @Eirik: Hehe, det er så kjedelig å vente. Men jeg overlever vel med papirbunker litt lenger.. Er som du sier en del spennende ting som skjer i dette segmentet nå, spesielt Notion ink adam virker spennende: http://www.slashgear.com/tags/notion-ink/

    Uansett, takk for svar, jeg får smøre meg med enda litt mer tålmodighet ser det ut til :-/

  12. Pål says:

    Jeg har brukt iPad i noen dager, og synes skjermen er litt for mye speil. Lesebrett med e-ink er langt mer beroligende å lese på enn å stirre inn i den lommelykta av en dataskjerm. Den er altfor stor til å utnytte mye dødtid med, og litt for tung til å bruke i sofaen synes jeg. Jeg kom fram til at en den ikke er særlig egnet til å sitte konsentrert å lese tung litteratur på slik som en stor e-ink skjerm er veldig anvendelig til. En Nemoptic/Binem eller Led/Pixel Qi type skjerm vil forhåpentligvis gi den beste kombinasjonen av leseplate og laptop. Utskiftbart batteri er også en viktig detalj når man har små barn fordi man da må gå og passe på at barna ikke river ned elektronisk utstyr som ligger til lading. Særlig når man er på ferie. Mangel på kamera er også et minus, det er jo nå dette begynner å bli brukbart for videosamtaler. Å måtte opprette en ituneskonto for i det hele tatt få starta maskina bare overbeviste meg om at dette kom aldri til å bli “min” maskin. Ellers var den responsiv og fin, men minnet meg litt for mye om da jeg var liten og kjøpte kjempekult pil og bue sett i lekebutikken. Det så veldig fint ut, men var dårlig i forhold til den pil og buen jeg laget selv i form av veistikker og buntetråd. En Ipad er ikke noe for meg, derimot en Notion Ink Adam eller en Samsung med 7 tommers pixel qi skjerm og et OS som jeg har kontroll har jeg langt større forhåpninger til.

  13. Eirik says:

    @Pål: Jeg tror som sagt dette er teknologi som har en lang vei å gå før den modnes, forbedret skjermteknologi er noe av det som må til for å lokke meg. Og ja, avhengigheten av iTunes og en vertsmaskin gjør direkte sammenligninger av iPad med PC temmelig meningsløse (det mest fjollete eksempelet så langt er iPad vs PC-testen i VG).

  14. Jarle says:

    @Eirik, iPad kommer med norsk tastatur i november (da kommer iOS 4.2 til iPad). Da får også iPad’en AirPlay og multitasking. Hvis man er utvikler (eller synes det er greit å laste ned ulovlig distribuert programvare) har man allerede i dag tilgang til norsk tastatur til iPad’en. Padda kan forøvrig fint brukes med ekstern tastatur, også norsk (fra iOS 4.2).

    Syntes forøvrig iPad’en fungerte greit for å laste over bilder fra kamera og poste til Facebook og Flickr. For redigering av office dokumenter har man i dag Pages, i tillegg til at en bedre oppdatert utgave av Google Apps for iPad er på vei (online versjon, ikke app).

  15. [...] med Kindle Eiriks forfatterblogg: Hvor god er Kindles byggekvalitet? Eiriks forfatterblogg: iPad som lesebrett: noen refleksjoner (no pun intended) Av en annen verden tester ulike lesebrett, under taggen lesebrett og e-bøker Lesekaninen skriver [...]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.