Befolkningsbomben: en utbredt folkelig myte

Avisen Klassekampen publiserte den 28. januar et intervju med forfatteren Gert Nygårdshaug som fortjener bredere oppmerksomhet. Ikke bare fordi Nygårdshaug tar religionsdebatten et langt skritt videre ved å gå inn for forby alle religiøse symboler og nybygg av religiøse bygninger (Hønefoss kan med andre ord se langt etter en ny kirke), men først og fremst fordi svært utbredte holdninger til fremtidens befolkningutvikling står sentralt i hans argumentasjon. Nygårdshaug sier det slik:

- Det er ett tema på internasjonale klimakonferanser som aldri blir reist, og det er fødselsbegrensning. Vi er nå sju milliarder mennesker på denne kloden, og vi blir kanskje ti milliarder etter hvert. Og det er bare klin umulig at denne kloden skal overleve med så mange mennesker. Men det temaet kan ikke reises på noen klimakonferanse, sier Nygårdshaug: – For der sitter et stort flertall av muslimske og katolske land, og forsøk å nevne ordet «fødselsbegrensning» for dem! Paven tillater jo verken p-piller eller kondomer. Igjen blir overtroen et alvorlig hinder i kampen for å bruke fornuft og viten i forsøket på å redde vår klode.

Her er det to hovedsaker å gripe fatt i. For å ta det siste først: uavhengig av hva paven og andre religiøse ledere måtte befale sine tilhengere å gjøre, er det et ubestridelig faktum at den globale befolkningsveksten er i ferd med å flate ut. Det skjer ikke bare i det rike nord og India og Kina – det er en global tendens. Noen av de mest dramatiske  fallene finner vi faktisk i erkekatolske land som Italia og Spania, der fruktbarheten nå er nede i 1,3 barn per kvinne (mot 1,8 barn per kvinne i Norge). Tilsvarende ser vi nå også kraftige fall i fertiliteten i store deler av den muslimske verden, med land som Indonesia og Iran (sic) som prominente eksempler.

Dermed er det ikke sagt at ikke mange land fremdeles sliter med ekstremt høy vekst i folketallet. Øverst på FNs liste troner for øyeblikket Niger, Guinea-Bissau, Afghanistan, Burundi og Liberia. At islam eller katolisismen dominerer i disse landene er et element, men vel så slående er det at landene er ekstremt fattige og/eller herjet av blodige kriger. Med andre ord: vedtak om fødselsbegrensning gjort på internasjonale konferanser vil ha begrenset innflytelse i land som mangler den mest elementære infrastruktur. Det finnes god dokumentasjon på hva som bremser den globale befolkningsveksten, mye av den presenteres av Hans Rosling i foredraget nedenfor:

Stikkordene er økonomisk vekst, familieplanlegging og et bedre helsevesen. Ja, det er faktisk sant: når man reduserer barnedødeligheten, senkes befolkningsveksten. Poenget er at dette ikke kan gjøres via et internasjonalt diktat, slik Nygårdshaug (og mange andre, skal jeg dømme etter responsen på mine forelesninger) er tilhengere av. Erfaringen er krystallklar på dette området: hvert enkelt land må løse det på sin måte. Kinas ettbarnspolitikk og Brasils familieplanleggingsprogram vil ikke fungere i Afghanistan eller Kenya, for å si det slik. Om det internasjonale samfunnet kan gjøre noe som helst, måtte det være å bidra til fred, politisk stabilitet og økonomisk vekst (det norske oppdraget i Afghanistan kan mao settes i et befolkningsperspektiv).

Det andre hovedproblemet med Nygårdshaugs utsagn over er at ti milliarder mennesker på Jorda vil føre til undergang. Jeg snakker mye om befolkningseksplosjonen i mine foredrag om fremtiden. Begrepet er definitivt på sin plass: en vekst på 70 millioner i året, som i 2050 vil gi oss en befolkning på mer enn 9 milliarder, kan ikke kalles annet enn eksplosiv. Men jeg er også nøye med å understreke at eksplosjonen ikke vil føre til et totalt sammenbrudd på kloden. Ideen om at vår samfunnsorden er truet av ukontrollert befolkningsvekst har vi levd med siden Thomas Malthus‘ dager, og den ble reformulert av Paul Erlich i boka The Population Bomb i 1968. Åpningssetningen fra boka hans er blitt herostratisk berømt:

“The battle to feed all of humanity is over. In the 1970s and 1980s hundreds of millions of people will starve to death in spite of any crash programs.”

Denne spådommen ble ikke innfridd, ei heller hans forutsigelser om at vi ville få matrasjonering i det rike nord eller Romaklubbens forutsigelse av verdensomspennende hungersnød innen 2000. Sultkatastrofene vi har hatt siden 1968 har ikke vært et resultat av manglende global produksjonskapasitet, men en følge av krig, politiske konflikter og naturkatastrofer. Den globale underernæringen vi ser idag skyldes ikke mangel på mat – i en verden der det finnes flere overvektige enn undervektige er problemet først og fremst fordelingen av ressursene.

Og selv om vi i fremtiden skulle slippe opp for god matjord, ligger det et betydelig potensiale i å bedre effektiviteten i jordbruket i fattige land med jordbruksmaskiner, vanning, bedre transport og bruk av genteknologi. Det er ingen gode teknologiske eller vitenskapelige årsaker til at ikke dagens jordbruk kan levere effektivitetsøkninger som matcher en forventet befolkningsvekst på 30-40 %. FNs prognoser tyder på at Jordas befolkning vil stabilisere seg rundt 12 milliarder ved neste århundreskifte, og selv en så stor økning er mulig å håndtere med fornuftig bruk av konvensjonelle matressurser og ny matteknologi som bioreaktorer.

Vi kan med andre ord fø på oss selv. Men kan vi ta livet av oss på andre måter? Siden Nygårdshaug kobler uttalelsen sin opp mot klimakonferanser, antar jeg at økte klimagassutslipp ses på som en kilde til Jordas undergang innen vi blir ti milliarder (det vil si før 2080 eller deromkring). Noe av svaret på den utfordringen ligger i tallmaterialet det er pekt til over. Det meste av befolkningsøkningen det kommende århundret vil skje i verdens fattigste land, som også er landene som har de laveste klimagassutslippene per innbygger.

En betydelig viktigere kilde til økning i utslippene mot 2050 er framveksten av den globale middelklassen: en halv milliard indere og kinesere som skaffer seg en vestlig livsstil vil bidra langt mer til den globale oppvarmingen enn én milliard nye bunnløst fattige i Asia og Afrika. Den mest effektive løsningen her vil altså ikke være et internasjonalt påbud om fødselsebegrensning, men rask utvikling av miljøvennlige erstatninger for fossildrevne kraftverk, biler og fly.

Share/Bookmark

20 kommentarer

  1. Det er et velkjent faktum at økt levestandard og mindre barnedødelighet og utflating i befolkningsvekst. Alle samfunn hvor levekårene har bedret seg viser nettopp dette.

    Men, at den katolske kirke har svin på skogen i land som kjemper mot AIDS og andre seksuelt relaterte sykdommer er også et kjent faktum. Og, det hjelper ikke at de reiser rundt og advarer mot prevensjon i land hvor befolkningsvekst legger ytterligere press på de få ressursene som er der, og på den måten vanskeliggjør den stabiliteten du skriver om. Men om dette er noe som bør tas opp i miljødebatten stiller jeg meg mer tvilende til. Mulig jeg tar feil.

    I de siste årene har jeg lest både på BBC og hos Independent at befolkningsveksten i større europeiske byer er det den muslimske befolkningen som står for. Det hadde vært interessant å se nærmere på dette, om du har sett på dette og har noen linker.

    Ellers synes jeg det er bra at du skriver at vi har nok mat og ressurser i verden, for det har vi, og at sultkatastrofer skyldes krig, dårlig infrastruktur og lignende, som alle er med på å forhindre bedring for de områdene dette gjelder.

    Når alt dette er sagt, så har levestandarden sakte men sikkert økt i flere av de landene vi tradisjonelt har sett på som fattige uland. I enkelte land i Afrika har hjerte- og karsykdommer etterhvert blitt den vanligste dødsårsaken ved sykdom, akkurat som i vesten.

  2. Hege says:

    Det er godt det finnes kloke mennesker som setter redselspropaganda à là Gert Nygårdshaug i perspektiv.

  3. Eirik2050 says:

    @Hogne: Bare så det er sagt: jeg forsvarer ikke den katolske kirken. Dens kamp mot prevensjonsmidler er skyld i mye ulykke, ikke minst i AIDS-rammede land, som du er inne på. Poenget mitt er at religion ikke er hovednøkkelen til reduksjon i befolkningsveksten (som er noe også jeg ønsker meg). Helt irrelevant er religionen ikke, dog: i boka The Banner of God skriver journalist Jon Krakauer at mormonerkirken er den raskest voksende på kloden, og kan omfatte mer enn 300 millioner mennesker i løpet av dette århundret.

    At innvandring står for brorparten av befolkningsveksten i Norge og EU, er det ingen tvil om. Men bildet er sammensatt og endrer seg stadig, jamfør den storstilte (arbeids)innvandringen av polakker til Norge de senere årene. Her er forøvrig interessante tall om fertiliteten blant innvandrere til EU med muslimsk bakgrunn: over tid faller den mot nivået i det nye landet. Det avspeiler også den globale tendensen: i de fleste muslimske land faller nå fertiliteten kraftig.

  4. Thomas says:

    Takk Eirik for fornuftens og saklighetens stemme i en hverdag hvor alt for mye ubegrunnet synsing dominerer diskusjonene. Jeg har en liten utfordring til deg i denne bloggen:

    Hva er de fem største utfordringene for verden som helhet, og de mest sannsynlige løsningene i de nærmeste 20 åra? Bruk begge sider av arket om nødvendig:-)

  5. FredrikGiertsen says:

    Fin artikkel! Et tilleggspørsmål (fra Twitter): Man må med andre ord velge mellom overbefolkning (underklasse) og forurensning (middelklasse)?

  6. Eirik2050 says:

    @Thomas: Det du foreslår her ligner til forveksling på et synopsis til en bok jeg skrev for noen år siden. Mener du at jeg bør komme igang med å skrive den, altså? :-)

    @Fredrik: Godt spørsmål, som fortjener et svar på mer enn 140 tegn. Nei, jeg tror ikke at man er nødt til å velge mellom de to alternativene du trekker opp. Det er mulig å se for seg en tilstand av bærekraftig vekst, basert på miljøteknologi og et effektivt internasjonalt traktatverk. En globalisering med et miljøvennlig og menneskeligere ansikt, om du vil. For at vi skal komme dit må vi antagelig gjennom noen kriser: jeg hører altså til dem som tror at et eller flere miljøsjokk trengs for å få verdens ledende økonomier til å satse på grønn teknologi for fullt…

  7. Reader says:

    Selv om den største befolkningsveksten skjer i den delen av verden som har de laveste klimagassutslippene per innbygger, så vil en eksplosiv økning av befolkningen føre til sterkt økt press på naturresursene i landet og føre til utrydning av flere dyrearter. For ikke å snakke om sterkt økt innvandring til den vestlige verden der de samme menneskene som tidligere kanskje ikke bidro til klimagassutslipp vil adoptere en livsstil som gjør at de begynner å bidra mer.

    Du sier at fertiliteten til muslimer nærmer seg nivået i det nye landet over tid. Så vidt jeg har sett baserer dette seg på en ren sammenligning mellom antall barn per kvinne. Men jeg har aldri sett noen sammenligning som også tar hensyn til kvinnens gjennomsnittsalder når hun får barna – altså antall år i en generasjon. Det må da utgjøre en ganske stor forskjell over tid om kvinnens snittalder er nærmere 30 i det nye landet mens den muslimske kvinnens snittalder er nærmere 20. Dette betyr at selv om kvinnene får like mange barn, så får likevel kvinnene i den muslimske delen av befolkningen 50% flere barn på like mange år.

  8. Reader says:

    Til innlegget over: snittaldrene jeg nevner er eksempler, ikke reelle tall, så forksjellen er kanskje ikke så stor. Men at det er relevant å ta med i beregningen kan det ikke være tvil om.

  9. Hege F. says:

    Er som min mann Thomas (over) veldig glad for at du set dette i perspektiv. Eg har også forundra meg over at vekstprognosene for verda ikkje ser ut til å ta opp i seg den observerte reduksjonen i vekstrate ein ser i svært mange land, ei heller sannsynlegheita for at denne trenden skal spreie seg til andre land. Synest ikkje det faktisk meir sannsynleg enn inga endring?

    Finn forresten mykje interessann lesing i CIA world factbook, for eksempel om Total fertilitetsrate:

    https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html?

    I tilleg kjem effekten av endra dødelegheitsmønster, som for eksempel i Russland.

    Men som utdanna biolog er eg bekymra for nokre av dei tinga du ikkje kjem så veldig inn på. Eg for min del håper at vi aldri når 9 mrd, uansett kor effektivt det er mulig å drive jordbruket. Sjølv om vi ikkje utvidar arealet avsett til jordbruk (vil tru at ei viss utviding VIL vere nødvendig), så vil ei auke i befolkning likeve legge beslag på eit større areal til bustad og infrastruktur. Allereie i dag er fleire økosystem kritisk trua, og eit av hovudtrugsmåla er kanskje habitatsfragmentering. I tillegg kjem forureining (inklusive klimagassar). Ein kan såklart argumentere med den økoniomiske verdien av biodiversitet etc. men for meg koker det ned til at ein slags ide om at vi har eit ansvar for å bevare diversiteten, dernest at asfalt (eller utarma økoystem) er så usigeleg trist for enkelte av oss menneske ;-) Skal vi vere 9 mrd menneske (og helst ein del dyr) på denne kloden, må vi menneske kvar legge beslag på eit betydeleg mindre areal enn vi gjer i dag.

    Når det gjeld kva som er mest effektivt for å bremse befolkningseksplosjonen (meir enn det som ser ut til å skje allereie), så er eg heilt på på linje med det du seier over: sørge for redusert spebarnsdødelegheit og større tryggheit. Det er jo ellers ikkje anna enn rett, rimeleg og rettferdig!

  10. Eirik2050 says:

    @Reader: Jeg har heller ikke funnet tallene du etterlyser, skal se etter dem. Men det er ikke urimelig å anta at tidspunktet for å føde det første barnet også vil nærme seg nivået i samfunnet forøvrig, med økende utdanning og velstandsnivå. Incentivene til å få færre barn er de samme overalt…

    @Hege: Viktige poenger du tar opp, men glem ikke å ta hensyn til at urbaniseringen arbeider i “riktig” retning mht til klimagassutslipp, biodiversitet og arealbehov. Mange anslag går i retning av at 2/3 av Jordas befolkning bor i byer i 2050, mot rundt halvparten idag. Det innebærer at svært mye av befolkningsveksten konsentreres i relativt små områder.

  11. Skaufant says:

    Bra sak. Det tårner seg allikevel opp med spørsmål.

    Med bare en prosents befolkningsvekst får man allikevel en fordobling hvert 70. år. Altså 26 milliarder om 140 år, 52 milliarder om 210 år osv.
    Det er vel ikke helt urimelig å si at det foregår en del avskoging, forurensing, grunnvannssenking allerede idag. Økt befolkning vil vel gjøre dette enda mer prekært?

    Tanken om en stabilisering på 12 milliarder er vel ikke enormt bedre fundert enn tanken på at en viss del av befolkningen uansett vil holdes i fattigdom av det slaget som tradisjonelt fører til befolkningsvekst? Angivelig finnes det nok mat til alle idag, men denne blir åpenbart ikke fordelt. Finnes det noen konkret grunn til å tro at dette vil endre seg?

  12. Eirik2050 says:

    @Skaufant: Hvis befolkningen fortsetter å vokse med en prosent i året går det åpenbart galt, ja. Jeg regnet engang ut at dagens vekstrate videreført til rundt år 3000 ville gi ståplass til alle mennesker på Jorda. Nøkkeltallet er at den globale vekstraten avtar. FNs befolkningsforskere antar at de aller fleste land vil gjennomgå den demografiske transisjonen (fra en ung og voksende til en eldre og stagnerende/fallende befolkning) i løpet av vårt århundre. I og med at nesten alle land på kloden i lang tid har hatt en fallende fødselsrate, er det en rimelig antakelse.

    Du har fullstendig rett i at avskoging m.m. vil skape problemer for oss i fremtiden. Bare for å klargjøre mitt ståsted her: i debatten mellom malthusians og cornucopians plasserer jeg meg et sted i midten. Jeg tror ikke det er grunnlag for å si at Jorda går under, men jeg tror heller ikke at en overbefolket fremtid blir behagelig for flertallet av Jordas innbyggere.

    På sikt er den eneste vettuge løsningen å følge Japans eksempel, hvilket innebærer at også vi i Norge bør legge oss på en langvarig ettbarnslinje, med alle de følger det har for befolkningspolitikken.

  13. Hege F. says:

    Eirik: du skriv: ‘Det innebærer at svært mye av befolkningsveksten konsentreres i relativt små områder.’

    Dette stemmer nok forsåvidt, når det men men eit tett urbanisert område fordrar ein tilsvarande utbygd infrastruktur for å framkte for eksempel matvarer inn til denne byen. Avstanden mat fraktast og antal meter/breidd på veg bygd vil fortsatt auke, sjølv om ein by berre fortettast.

  14. Eirik says:

    @Hege: Men da forutsetter du åpenbart at matproduksjon og transport om femti år foregår nøyaktig som idag, og ikke utvikler seg i takt med annen teknologi og markedet som følger av det nye bosetningsmønsteret. Intelligente, nettverksbaserte transportsystemer, bybruk og produksjon av protein i bioreaktorer er noen av mange mulige utviklingsspor vi kan se for oss i dag.

  15. [...] This post was mentioned on Twitter by martingruner, astronewth, Sonitus.org, A. Lorentsen, Walter Wehus and others. Walter Wehus said: RT @astronewth: Skriver om myten om befolkningsbomben med utgangspunkt i ekstremt Klassekampen-intervju med Gert Nygårdshaug: http://tinyurl.com/yhjcl5m [...]

  16. Espen Holm says:

    Befolkningsveksten, en myte? Jeg skjønner ikke. Ifølge tallene snakker vi om reell vekst, ikke myte. Spørsmålet er hva som vil skje når det spisser seg til? Må vi forlate vår arme klode og dra på nye plyndringstokt ut i verdensrommet? Eller vil problemene (vann, mat, energi, utryddelse av planter og dyr) løse seg av seg selv?

    Problemet er at forskning neppe hjelper, da mennesket ikke gjør noe før det må. “Siste utvei, gjør det eneste riktige.” Da har vi i mellomtiden herpet jorda så inn i granskaugen, at det vi etterlater oss ligner en søppelfylling. Ja, vi har samlet på genmateriale til ulv og gaupe og kan, som den gale professoren i Jurassic Park, forsøke å rekonstruere dyrene vi har utryddet.

    Men hva er vitsen? Det gremseløst arrogante mennesket tenker ikke på annet enn seg selv og teknologien sin. Vi oppfører oss som en sverm gresshopper.

  17. Martin GL says:

    Hei, Eirik!

    Veldig interessant sak. Jeg har argumentert for dette lenge, men ut fra litt andre forutsetninger enn de du skriver om her, så dette var interessant lesning.

    Det jeg ofte har fokusert på er dels det du sier med at befolkningsvekst flater ut, og at det er et fordelingsspørsmål heller enn et befolkningsproblem (øk graden av økonomisk likhet og utdannelse heller enn å fokusere på befolkningsbegrensning i land som ikke har infrastruktur til å begrense befolkningen og der mange barn er en legitim overlevelsesstrategi). Men også noe jeg fikk med meg på historie grunnfag:

    Malthus ble i sin tid motsagt veldig godt av en dansk forsker som heter Esther Boserup. Hennes forskning tyder på a når befolkningsveksten støter mot det malthusianske ressurstaket, forutsatt at det ikke utvikler seg andre følgekatastrofer som sykdom, krig eller lignende, vil det legges press på å utvikle teknologiske innovasjoner. Dette har skjedd i flere omganger: jordbruksredskaper, overrislingssystemer, etc. Norman Borlaugs dverghvete kan også sees i lys av denne modellen.

    Alt godt,
    M

  18. Tarjei says:

    Jeg synes det virker som du går litt i den samme fellen som Nyghårdshaug kritiserer klimakonferansene for å gå i: Du glatter over og forgyller situasjonen, samtidig som du tillegger Nygårdshaug motiver han ikke har. At Nygårdshaug synes det er trasig at miljødebattene går uten befolkningsspørsmålet på agendaen, betyr ikke at han er tilhenger av et overstatlig diktat mht befolkningsreduksjon (iallefall ikke utifra sitatet du har plukket frem). Bare å tørre å debattere saken i seg selv er et riktig, og viktig, tiltak. Da barnekullene sank i størrelse i Europa på 1800tallet, skyldtes dette utvilsomt at tanken langsomt hadde fått sige inn; det var bit for bit skapt aksept for at fødselsregulering gjennom prevansjon var et kulturelt gode.

    Og situasjonen er kritisk, kritisk for mennesker, kritisk for natur og dyr. Den allestedsnærværende fattigdommen i verden utenom Vesten er uhyggelig og brutal, miljøødeleggelsene ufattelige og groteske, intet mindre. Den såkalte tredje verden er på vei inn i en velstandsøkning/industrialisering som Vesten har hatt lenge, det er der faren ligger mht en mulig fremtidig miljøkatastrofe. Som vi klart så på Københavnkonferansen: Et land som Kina har ikke tenkt å forplikte seg på miljøavtaler i særlig grad; de har en økonomiboom på gang, de vil ha det Vesten har hatt, og selv om de med sin ettbarnspolitikk er et lysende eksempel på anstendig befolkningspolitikk, så representerer de også det vi kommer til å se mer og mer av i årene som kommer: Land i den tredje verden vil opp og frem, om det så betyr brenning av koks og olje i stor skala.

    Derfor er befolkningstallene i den tredje verden særlig bekymringsfulle. At Vesten historisk er den store skurken i dramaet er innlysende, men våre befolkninger er pr 2010 tross alt på vei ned. I andre deler av verden er den sterkt stigende. Dette skyldes – akkurat som det gjorde i Europa i sin tid – introduksjonen av den moderne verdens medisiner og teknologi, kombinert med førindustrielle kulturelle holdninger: Store barneflokker ses som viktige.

    At man kan blåse av viktigheten av bare å diskutere disse tingene på miljøkonferanser er for meg uforståelig. Bare temaet blir omtalt kan dette i seg selv være med å endre mye. Bedret helsevesen og økonomisk vekst er dessverre tohodede troll, de kan henholdshvis oppebære befolkningsvekst, samt gjøre hver persons negative klimapåvirkning verre. Jeg sier selvfølgelig ikke at vi skal stenge medisinskapene og la være å redde liv som kan reddes, men vi må se oss selv i speilet og innse at for hvert eksemplar av arten Homo Sapiens pr 2010, så får jordkloden lide. Vi er i så måte rotter på jordskorpen.

    Her må vi skjære igjennom når prester og andre prøver å forgylle. Det haster, og problemet vil ikke gå vekk av seg selv. Jeg støtter Gert Nygårdshaug.

  19. Eirik2050 says:

    @Tarjei: Jeg tror du må lese bloggpostingen min en gang til, jeg. Særlig med tanke på det nest siste avsnittet ditt.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.