NRKs bevisstløse bruk av rasebegrepet

Dagbladet har en sak idag om forfatterkollega Unni Lindell, som reagerer sterkt på bruken av ordet “rasedelt”, “raseskille”  og hudfargeadjektiver i en reportasje i Dagsrevyen 4. januar i år (6:50 minutter ute i sendingen). Etter å ha sett reportasjen selv, skjønner jeg reaksjonen hennes. Det mest slående med reportasjen er den lemfeldige omgangen med begrepet “rase”, eksemplifisert ved Nina Owings innledning: “Oslo er blitt en rasedelt by. I noen bydeler starter raseskillet allerede i barnehagen”.

Verken Owing eller reporter Anders Magnus forsøker å forklare oss hva de legger i begrepet, selv om vi av konteksten skjønner at det handler om hudfarge. Det er vanskelig å komme fra at Dagsrevyen nå deler Oslos befolkning inn i to raser, den hvite og den brune. La meg med en gang understreke at jeg ikke tror begrepsbruken skyldes rasisme. Anders Magnus’ fartstid som journalist borger for en solid forståelse av rasismen og dens konsekvenser. Men jeg vil hevde at begrepsbruken er slurvete og bevisstløs, som så ofte i norske medier.

Ja, for man skal altså ikke gå lenger enn til Store norske leksikons oppslag for å finne følgende setning: “Når det gjelder forskjeller mellom menneskegrupper, ansees rasebetegnelsen i dag som avleggs”. I leksikonets lengre artikkel om forskjeller mellom menneskegrupper utdypes dette synet:

Et annet eksempel er forsøkene på inndeling av menneskeheten i det som gjerne er kalt raser. Målet har vært en klassifikasjon bygd på biologisk slektskap, men det arvemessige grunnlaget for de fysiske trekk som har vært lagt til grunn, er så komplisert og ufullstendig kjent at inndelingene gjennomgående vil være vilkårlige og ikke fylle alminnelige krav til vitenskapelighet. Dette gjelder trekk som hodeform, hudfarge, hårets beskaffenhet m.m. I tillegg kommer at de individuelle variasjoner innen gruppene kan være meget store.

Rasebegrepet brukt på mennesker er altså i stor grad forlatt i biologien (det brukes fremdeles om dyr, og ikke minst kjæledyr, selv om det mer presise underart foretrekkes), og det er idag ikke uvanlig å se på menneskeraser som en sosial konstruksjon:

Conceptions of race, as well as specific ways of grouping races, vary by culture and over time, and are often controversial for scientific as well as social and political reasons. The controversy ultimately revolves around whether or not the socially constructed and perpetuated beliefs regarding race are biologically warranted; and the degree to which differences in ability and achievement are a product of inherited “racial” (i.e., genetic) traits.

Dermed er det ikke sagt at det ikke forskes på forskjeller mellom det FN anbefaler å kalle “etniske grupper”, “folk” eller “geografiske varianter”. Tvert imot: molekylærgenetikken har gitt oss viktig kunnskap om opprinnelsen til det store genetiske mangfoldet vi finner blant Jordas mange folkeslag. Problemet er at vitenskapen ikke gir oss noe grunnlag for å dele Homo sapiens inn i to grupper basert på “brun” og “hvit” hudfarge, slik Dagsrevyen gjør. Det har for eksempel lenge vært kjent at vi finner det største største genmangfoldet i Afrika, som jo må være en undergruppe av Dagsrevyens brune rase.

Hvilket bringer oss til et praktisk problem med Dagsrevyens framstilling: “brun” er så mangt, og flere av de brune eksempelbarna i reportasjen var vitterlig ganske lyse i huden (om enn med mørkt hår). Historisk sett har europeiske forskere løst dette ved å dele raser inn i underkategorier som den kaukasoide, negroide, mongoloide og australoide rase. Her er det interessant nok slik at mennesker fra Vest-Asia (inklusive Irak, Pakistan og Afghanistan) gjerne har vært klassifisert som kaukasoide, det vil si tilhørende samme rase som nordmenn.

Det er altså lite som tyder på at Dagsrevyen har forholdt seg til naturvitenskapen eller historien. Kanskje var Bokmålsordboka eneste kilde – dens orddefinisjon utmerker seg jo med sin frikobling fra den øvrige faglige debatten, for å si det slik. Kan hende har Magnus’ bakgrunn fra arbeid i Sør-Afrika spilt en rolle: man snakket vitterlig om “raseskille” der i gamle dager, så hvorfor ikke snakke om “rasedelt” og “raseskille” her i vår tid?

Eller kanskje var det virkelig slik at man endte opp med å bruke et gjengs uttrykk, jamfør Magnus’ uttalelse om at “Vi opplevde også at disse ordene [brun og hvit] er de som brukes i disse områdene.” Det er i så fall et ytterst problematisk forsvar for bruk av et begrep: ordet “svarting” er også en vanlig betegnelse på medlemmer av Dagsrevyens brune rase i mange miljøer i Norge, uten at jeg tror Dagsrevyen ville ta det i bruk av den grunn.

Summa summarum: en potensielt interessant reportasje om et reellt demografisk fenomen – den økende segregeringen av Oslo – saboterer seg selv ved å ta i bruk et uklart definert, politisk betent begrep. Det er simpelthen ikke mulig å diskutere Oslos integrasjonsproblemer seriøst med utgangspunkt i en todeling av befolkningen i “hvit” og “brun”. Forøvrig kommer den snodigste uttalelsen i Dagbladet-saken fra Språkråd-direktør Sylfest Lomheim, som sier følgende:

Lindell skulle være litt mer liberal i forhold til andres språkbruk. Hun ville selvsagt ikke brukt ordene selv, men vi må være varsomme med å be andre snakke slik vi gjør selv.

Dette fra mannen hvis jobb det er å lage retningslinjer for språkbruken vår (det vil si be andre snakke slik han mener man bør gjøre), og som brukte starten av året til å legge hele sin faglige autoritet bak kravet om at man i massemediene skal kalle 2010 for “totusenogti” og ikke “tjueti”. Det er tydeligvis forskjell på ord – og folk.

Oppdatering: Så først nå at Helge Øgrim i Journalisten har en utmerket oppsummering av saken.

Oppdatering 2: Denne saken fra dagens Guardian viser at problemene med å bruke rasebegrepet ikke er begrenset til Norge. Her blir hudfarge, etnisitet, religion og nasjonalitet rotet sammen til en eneste suppe.

http://snl.no/mennesket/forskjeller_mellom_menneskegrupper
Share/Bookmark

34 kommentarer

  1. God gjennomgang av det problematiske med reportasjen. NRK bomma – og Magnus gjør det vanskeligere for seg selv ved å vise til slapp språklig sedvane.

    Jeg syns allikevel det er litt synd at reaksjonene på språkbruken synes å trumfe reaksjonen på innholdet i det jeg oppfatter som en nokså viktig reportasje. Vi kan (og bør) diskutere begrepsbruk og kategorier som benyttes i omtale av grupperinger i Norge – men debatten burde ikke stoppe der.

    Det er noe skummelt komfortabelt over måten man blir voldsomt sur på NRK samtidig som Oslopolitikere ikke blir presset på hvordan man kan motvirke segregering ved hjelp av f.eks. skolepolitikk og boligpolitikk. Anders Magnus synda selv i reportasjen – slik jeg ser det, var det mest provoserende i hele innslaget måten Torger Ødegaard slapp unna med n’te variasjon over temaet “ja til fint, nei til dumt”.

    Som du skriver her, burde det ikke være alt for vanskelig for en journalist som Anders Magnus å tråkke rett i språkbruken i en slik reportasje – men nettopp derfor burde kanskje de som reagerer på reportasjen beherske seg litt, påpeke det som var feil og så vende tilbake til sakens kjerne. Trude Ringheim hadde et godt fraspark i gårsdagens Dagblad – men i dag er det altså Lindell som har ballen.

  2. Eirik says:

    @Filip: Problemet er at språket ikke kan frikobles fra debatten forøvrig. Vi snakker ikke om språklig flisespikkeri – all historisk erfaring på området viser at striden stor grad handler om ord, jamfør den lange og harde kampen for å erstatte “Negro” med “African-American” i USA. Med sin rasebaserte retorikk har Dagsrevyen effektivt sperret for debatt på reportasjens premisser.

  3. Aslak Raanes says:

    Å omtale folk som «brune» har og andre konnotasjoner som ikke er helt heldige.

  4. John Grande says:

    Jeg synes egentlig det mest oppsiktsvekkende ved herr Lomheims uttalelse er at han her føyer seg til den stadig større gruppen av mennesker som bruker uttrykket “i forhold til” feil. Om det da ikke er journalisten som tar seg friheter.

  5. Greit nok – språket kan ikke frikobles fra debatten. Men i dette tilfellet er språket blitt debatten – og det skjer litt for enkelt, litt for ofte. Jeg er med på at språkbruken til NRK var hodeløs, men at Dagsrevyen med det effektivt sperrer for videre debatt på reportasjens premisser? Det bør ikke, og skal ikke, være så enkelt.

    Generelt sett syns jeg det er problematisk å gå inn i den offentlige debatten med rød penn på måten f.eks. Lindell gjør. Én ting er at skillet mellom betimelig korreks og rein trolling er hårfin og stadig blir hoppet bukk over.

    Men langt viktigere er det at vi ønsker oss flere, ikke færre stemmer i den offentlige debatten – og mange av dem har en språkbeherskelse som ikke nødvendigvis kan forventes å f.eks. være helt på linje med innfødte forfattere, (enkelte) journalister og andre skribenter. Mange av dem har ikke norsk som morsmål. Jeg liker ikke signalene som sendes av at vi stadig stopper opp og utbryter “greit nok at han/hun sa noe, men hørte du HVORDAN de sa det?”

    Striden om ord raser forøvrig videre i starten: konsensusen om “African-American” har fått seg noen skudd for baugen i og med at det faktisk finnes en del hvite afroamerikanere. The Root foreslår at man går tilbake til å simpelthen kalle seg “farget”:

    http://www.theroot.com/views/forget-negro-lets-go-back-colored

  6. …det bør kanskje nevnes at jeg ikke anser NRK som en undertrykt stemme som ikke kommer fram i det norske ordskiftet. Det hefter selvsagt større ansvar ved deres måte å fremstille nyhetene på. Men allikavæl.

  7. Eirik says:

    @Filip: At du ikke liker fokuset på språkbruken er en helt fair sak, men det er likevel en realitet du må forholde deg til. At de negativt ladde begrepene historisk sett har hatt en tendens til å ramme folk som ikke ser ut som meg og deg (her baserer jeg meg på Twitter-ikonet ditt ;) ) er forøvrig også noe vi må ta med i betraktning.

    Ellers debatteres jo integreringsproblematikken friskt for tiden, jamfør de mange reportasjene Aftenposten har kjørt de siste ukene. Sakene om “moralpolitiet” på Grønland skiller seg fra Dagsrevy-reportasjen i det at de ikke dumper tusener av innbyggere i én generell kategori, men isteden fokuserer på spesifikke miljøer.

    Resultat: utspillene i etterkant har stort sett gått direkte på problemet, snarere enn Aftenpostens ordbruk.

  8. Språkbruk er alltid en viktig debatt – men her og nå er kanskje en inngående diskusjon om vilkårene for språkbeherskelse for svært mange oppvoksende i Oslo enda litt viktigere – og da er det ironisk om det ene slår det andre i hjel.

    Dette er sikkert en blodig urettferdig og konspiratorisk kritikk av de som reagerer så voldsomt på språklige flauser av denne typen, men jeg får en følelse av at språklige vendinger i samfunnsdebatten ofte er et hendig grep for å dreie diskusjonstemaet over på noe høyt utdannede meningsbærere behersker. Det er smult farvann hvor man kan uttale seg med store bokstaver og for en stakket stund glemme at verdenen rundt oss består av langt flere spørsmålstegn enn punktum. (Merker at jeg er ca to setninger fra å begynne å skylde på Illuminati, så tror jeg skal stoppe her…)

    Forøvrig bør det vel nevnes at også sakene om “moralpolitiet” på Grønland har tiltrukket seg kritikk av samme type, om enn ikke på forsiden av Dagbladet. Det er lett å avfeie Hadja Tajiks kritikk av enkelte (mer eller mindre) spesifikke grupper og fenomener med at hun også henfaller til generaliseringer. Men at den kritikken er lett å ty til betyr ikke at den er spesielt god, og det er derfor fint å se at dekningen i stor grad styrer klar av det sidesporet.

  9. Greit, så aksepterer vi at det dreier seg om demografiske skiller, ikke om rase. Hvilke ord ville du anse som akseptable for å skildre problemer som er helt reelle for oss som har unger i skolen på Oslos østkant?

  10. Eirik says:

    @Arnfinn: Forstår jeg deg rett i at du har omtalt dine barns klassekamerater som brune eller som medlemmer av en annen rase fram til nå?

  11. Hanne says:

    @Arnfinn: Er problemer på Oslos østkant knyttet til at barna er brune, altså?

  12. Hørte jeg riktig så sa Anders Magnus på radioen i dag at han synes fargekategoriene er uproblematiske, fordi de blir brukt av dem det selv gjelder.

    Skal vi følge språklogikken til Magnus, så forventer jeg at han konsekvent kaller afroamerikanerne for niggere dersom han får jobben som Washington-korrespondent for NRK.

    Riktignok er dette kadaverlogikk, men har man først begynt, synes jeg man skal gjøre det til et prinsipp. Eller eventuelt innrømme at man dreit seg ut.

  13. Eirik says:

    @Heidi: Magnus burde ha integritet nok som journalist til å stå for egne ordvalg, istedenfor å legge ansvaret over på andre – i dette tilfellet også barn, etter intervjuet å dømme.

  14. Eirik: Enig. Men jeg synes også at det avslører hans ignoranse til disse begrepenes kompleksitet. Hvilket overrasker meg, hans bakgrunn tatt i betraktning.

    Supert at du skrev et blogginnlegg om dette. Det roet nerva mi betraktelig.

  15. Eirik says:

    @Heidi: Jepp, jeg hadde ventet mer av ham. Ordentlig skuffet når jeg kjenner etter, faktisk.

  16. Svært mange av gangene denne debatten blusser opp igjen i mediene er det fordi en oversetter artikler fra US-engelsk fra “race” med “rase”, uten å ta hensyn til at det et lite kontroversielt ord i USA som ofte burde vært oversatt med etnisitet. I norsk gir ordet dystre minner til raseideologien i midten av forrige århundre.

    Andre veien blir det problematisk når Sprakradet syntes det var greit med ordet “neger” (som i norsk tradisjon ikke har vært tynga av raseskillekonnotasjoner som i USA), uten å tenke på at det høres rasistisk ut for personer som tenker på ordets amerikanskengelske konnotasjoner.

  17. Eirik says:

    @Harald: Sant nok! Ord er kultur-, tids-, avsender- og sånn i sin alminnelighet kontekstavhengige. I Norge før 1970 var konteksten oftere forstått på samme vis av flertallet, og muligheten for misforståelser færre. Den demografiske utviklingen tar oss stadig lenger fra denne tilstanden. Velkommen til det 21. århundre, Sylfest. ;-)

  18. Åsmund says:

    For cirka 30 år siden var ordet “negro” regnet som en akseptabel/nøytral betegnelse i USA på samme måte som ordet “neger” var det i Norge. Så ble “negro” for belastende og en valgte istedet betegnelsen “black”. Dette ble så brukt en del år, men så måtte det også skiftes ut og en valgte seg ordet “Afro American”. Det skal bli interessant å se hvor lang tid det tar før dette også blir regnet som et “fy-ord”.

  19. Eirik: Nei, det har jeg ikke. Jeg synes innslaget ble skjemmet av uheldige ordvalg. Men samtidig beskriver det en reell segregeringstendens som jeg synes er et vesentlig større problem enn Magnus valg av ord og som jeg synes det er påfallende at så få overhodet nevner i sin omtale av innslaget.

  20. Eirik says:

    @Arnfinn: Nå er det ikke første gang norske medier har tatt opp denne problematikken, og blir så definitivt ikke siste. Jeg syns det er helt greit å fokusere på språkbruken i en reportasje som ellers inneholdt svært lite konkret av tall og analyse (å legge prosenttall på Google Maps er ikke analyse), sammenlignet med endel av det f.eks. Aftenposten har levert i det siste.

    Ikke minst når retorikken i mine øyne er en hovedårsak til at Dagsrevyen er ute av stand til å levere grunnlaget for en meningsfylt debatt. Hva forventer man egentlig at byens politikere skal foreta seg, når premisset er at problemet ligger i pigmenteringen? Her går jeg ut fra at du er uenig i premisset, selvsagt, selv om du ikke svarte på Hannes spørsmål.

  21. Knut-Sverre Horn says:

    Jeg tillater meg å gjenta Arnfinn Pettersens spørsmål, siden Eirik er mer interessert i å påpeke at førstnevnte ikke har besvart et spørsmål enn å svare på det han selv blir spurt om:

    “Hvilke ord ville du anse som akseptable for å skildre problemer som er helt reelle for oss som har unger i skolen på Oslos østkant?

    (“Oss” i denne sammenheng inkluderer riktignok ikke meg, men jeg venter spent på svaret. Husker jeg ikke aldeles feil, har jeg purt om noe lignende uten å få noe godt svar.)

  22. Eirik says:

    @Knut-Sverre Horn: Det kjekke med blogg er at du ikke trenger å huske aldeles noe som helst. Mitt forslag til svar på ditt (og i forlengelsen av det Arnfinn Pettersens) spørsmål finnes her. At du ikke likte svaret er nå så sin sak. Du lot være å kommentere det den gangen, hvilket gjorde det vanskelig å forholde seg til innvendinger eller forslag til forbedringer.

    Jeg påstår ikke der og heller ikke her at mine forslag er noen endelig løsning, eller at det er noen enkel sak å lage gode begreper. Vi er i en fase da det er lettere å definere hva som ikke fungerer, enn det motsatte. Men at noe må gjøres, er åpenbart. Vi kan ikke fortsette å bruke uttrykk som enten er fornærmende (“neger”), upresise til det meningsløse (“innvandrer”) eller begge deler (“brun”).

  23. Knut-Sverre Horn says:

    “Ikke likte svaret” er vel en pen omskriving; jeg oppfatter det vel snarere som at du behendig unngikk å svare. Den gangen også.

    Jeg er ikke uenig i at språkbruken i Dagsvrevyen er problematisk, men jeg vil tross alt foretrekke at journalister og andre omtaler samfunnsutviklingen etter beste evne framfor å være tause om det man ikke har noe politisk korrekt språk for.

  24. Eirik says:

    @Knut-Sverre Horn: Vet ikke om du leser postingene før du kommenterer, men faktum er at dette er en bloggposting om språk, skrevet av en forfatter i en blogg som for sikkerhets skyld kalles “Eiriks forfatterblogg”. Det burde ikke sjokkere noen at fokus dermed blir på språk og språkbruk – også på dette området. Liker du ikke profilen her (og det er det jo ganske åpenbart at du ikke gjør), finnes det rikelig med nettfora der du kan drøfte innvandringspolitikk i sin alminnelighet. Jeg ønsker deg lykke til der.

  25. Eirik: Ja, jeg er uenig i premisset, gitt at premisset er at problemene dreier seg om hudfarve. Men jeg er også uenig i at det er dette som er premisset.

    Bruken av “hvit” og “brun” i reportasjen er short hand for “i hovedsak europeisk eller amerikansk befolkning, hvori opptatt adoptivbarn andre steder i verden fra” og “i hovedsak afrikansk eller asiatisk befolkning, dog ikke inkludert adoptivbarn fra disse områdene”, eller noe i den stil, gjerne iblandet noe om at disse ordene henviser til opphav. Det kunne forsåvidt like godt vært erstattet med “vestlig” og “ikke-vestlig”, men Magnus valgte altså (bevisst, slik jeg forstår ham) er mer “folkelig” språkform.

    Det burde han ikke ha gjort, dels fordi den drar med seg masse slagg, dels fordi den gjør det så altfor lett for de som heller vil skyte budbringeren enn å forholde seg til ubehaget i budkskapet.

    Men jeg mener altså ikke at problemene på Oslos østkant er knyttet til hudfarve. De er knyttet til faktorer av kulturell, økonomisk, religiøs og historisk karakter. De er kompliserte. Men skal vi overhodet snakke om dem på et generelt nivå (og veldig ofte bør vi nok heller snakke om dem mer spesifikt, f eks om religion, der det er hovedpoenget), trenger vi ord som gjør det mulig å uttrykke våre poenger uten at hver setning fylles av eviglange definisjoner og uendelige forbehold.

    Magnus’ alternativ er dårlig, men det er i det minste en forsøk. Forslagene du henviser til i en kommentar til en tidligere post vil i praksis forhindre enhver samtale.

    Jeg synes forøvrig at det er litt morsomt at man kan diskutere disse tingene forholdsvis bramfritt med så vel innvandrere som aktive antirasister. Problemet oppstår når man skal diskutere det med den dannede liberale middelklasse. (Som jeg for ordens skyld regner meg selv til, selv om noen sikkert vil være uenige i det med dannelsen.) Jeg oppfatter det som et tegn på at man fokuserer på språkproblemene fordi debatten ganske enkelt er for ubehagelig.

    Og det er den. Men jeg mistenker at den vil bli fordømt mye mer ubehagelig om ti år hvis vi ikke er villige til å ta den nå. Det er å spille ballen over til rasistene og høyrepopulistene. Og tro meg, de er mer enn villige til å ta den.

  26. Eirik says:

    @Arnfinn: OK, jeg tar dette én siste gang: dette var en posting om språkbruken i en Dagsrevy-sending, skrevet av en forfatter i en forfatterblogg, som kommentar til en annen forfatters uttalelser. Du må så gjerne kritisere postingen min for å være noe den ikke var ment å være, men jeg vil ha meg frabedt å bli tillagt en generell motvilje mot å drøfte integrasjonsproblematikken ene og alene fordi jeg ønsker å holde denne tråden on topic.

    Ellers konstaterer jeg at du mener begreper som “brun” og “hvit” (med en rekke forbehold om bakgrunn jeg ikke kan se at Anders Magnus tok, men du kjenner ham åpenbart bedre enn meg) er et bedre grunnlag for samtale om disse spørsmålene enn f.eks. “norskpakistaner“. Joda, vi har en lang vei å gå.

  27. Eirik: Greit, jeg skal ikke gjøre deg til syndebukk for at ALLE later til å snakke om Magnus’ språkbruk, mens svært få vil ta i problemstillingene hans. Du er del av en trend, men for all del ikke årsak til den.

    Og ja, jeg synes “brun” er bedre enn f.eks. “norskpakistaner”, når det man egentlig mener er “norskpakistanere, norsksomaliere, norskafrikanerefranadrelandsørforsahara, norskirakere, norsk… osv.”

    Men jeg er altså for ordens skyld enig i at begrepene “brun” og “hvit” er dårlige (til tross for at ingen, som Magnus påpeker, reagerer på overskrifter om “et helhvitt storting”). Og bruken av rasebegrepet er enda dårligere.

    Men nok om det. Jeg skal gå og plage noen andre i stedet.

  28. Eirik says:

    @Arnfinn: Så du er på jakt etter ett enkelt ord som kan brukes om hele det etniske mangfoldet i Osloskolen idag, men liker ikke “brun”? Det hadde nesten vært morsomt, om ikke det hadde vært så trist.

    Ellers lever vi lever åpenbart på to forskjellige kloder. På den jeg bor på, diskuteres innvandring og integrering opp ad stolper og ned ad vegger til alle døgnets tider, i den grad at landets nest største parti har gjort det til sin hovedsak. På min klode er Siv Jensen en av de viktigste premissleverandørene for debatten, og “snikislamisering” er et av Sylfest Lomheims favorittord.

    Men bevares: jeg skjønner at det er frustrerende å leve på din klode, håper du finner fram til min en dag.

  29. Eirik: Siden du selv forlater språkdebatten, tillater jeg meg å svare deg.

    Som Magnus påpeker er dette ord som er i alminnelig bruk i de deler av byen reportasjen dekker. Jeg hører dem jevnlig, ofte fra folk som oppfatter seg selv som “brune”. Det kan man mene mye om, men det er en realitet. Og det avdekker at et slikt begrep oppleves som relevant. Jeg forstår ikke helt hva som er så trist med dette, men så er vi visst ubehøvlede mennesker her på min klode.

    Jeg bruker det dog ikke selv, mye fordi jeg sjelden trenger det. Når jeg gjør det, henfaller jeg til “ikke-vestlig” eller en av de andre dannede formene av akkuart samme ord.

    På min klode er også Siv Jensen en av de viktigste premissleverandørene for debatten, og det ER trist. Men det faktum at usympatiske mennesker diskuterer en problemstilling, gjør ikke at problemstillingen ikke kan være reell.

    Oslo strever (som store – og en del små – byer Europa rundt) med å håndtere segregeringsproblematikker som er høyst reelle og, for Oslos del, akeselererende. På sitt klønete vis forsøkte NRK å sette søkelyset på det. Slikt gjør man tydeligvis ikke hvis man ikke ønsker å bli slått i hartkorn med høyrepopulister og det som vesentlig verre er.

    Jeg forstår at spårkbruken oppleves som uheldig – den ER uheldig, særlig den helt unødvendige bruken av rase-begrepet – men jeg mistenker at temperaturen i debatten handler vel så mye om at problemstillingene oppfattes som såpass ubehagelige at mange ønsker å vri fokuset bort fra dem.

    Sånn. Da setter jeg kursen hjem til min egen, uskikkelige klode.

  30. Jacob Hansen, Harstad. says:

    Kjære Eirik:)

    Anders Magnus er ingen rasist, la det være klart! Ei heller har han forsøkt å framstå som det. Det eneste gærne han har gjort, er på en direkte måte å beskrive forskjeller i samfunnet, der blant annet og hudfargen inngår.

    Hudfargen synes å være noe av det farligste mennesket er utstyrt med, du verden så farlig det er.

    Selv representerer jeg et folkeslag det for bare en liten mannsalder siden nær sagt var straffbart å være, nemlig nordlending.

    At folk er brune, er bare beskrivelsen av en hudfarge, og ikke et rasistisk uttrykk. Eller hva, Eirik Newth?? Ha ei riktig så mangefarget helg:) Jacob H.

  31. Eirik says:

    @Jacob: Jeg har ikke påstått at Anders Magnus er rasist, faktisk sier jeg eksplisitt at han IKKE er det. Les postingen igjen, så ser du det. God og mangefarget helg til deg også! ;-)

  32. Knut-Sverre Horn says:

    Det er ingen ting i det jeg skriver om skulle tyde på at jeg ikke vil diskutere språket. Det er bare ynkelig når du går til motangrep ved å tillegge meg meninger jeg ikke har.

  33. Eirik says:

    @Knut-Sverre Horn: Tonefallet du legger for dagen er på grensen av det akseptable i min blogg (for ikke å si sivilisert diskurs i sin alminnelighet). Din uttalelse om min ynkelighet og Arnfinn Pettersens antydninger om min feighet får bli siste ord i denne omgang – det er på tide å sette strek for en debatt som forlengst har gått off-topic.