Digitalbok.no: ebøker med problemer

Jeg er nå igang med min periode som testperson for Buskerud Fylkesbiblioteks ebokprosjekt. Jeg har tidligere fått tilsendt en Cybook OPUS-leseplate, som jeg måtelig fornøyd med rent utførelsesmessig. Idag fikk jeg muligheten til å laste ned ebøker fra digitalbok.no, som er en av fylkesbibliotekets samarbeidspartnere, og landets ledende forhandler av ebøker så langt.

Nedlastingen skjedde fra min nyopprettede konto på digitalbok.no, der man hadde gjort fem norske titler tilgjengelige. Bøkene er gjort tilgjengelige som åpne PDF-filer, det vil si at filene kan vises på en hvilken som helst maskin som støtter PDF. Den eneste kopisikringen er “vannmerket” som er lagt inn i alle ebøkene, en liten tekstremse som identifiserer filen som tilhørende en spesifikk person.

digitalbok-skjermdump

Fordelen med vannmerking er at brukerne av eboka fritt kan flytte den fra en lesemaskin til en annen, og gjerne låne bort boka bort til andre (slik loven tillater nå). Men dersom boka skulle finne veien ut på et fildelingsnettverk, vil det altså være enkelt å spore den tilbake til den opprinnelige eieren. Så langt så greit, i grunnen. Men så var det praksis, da, og her har digitalbok.no gjort et underlig valg.

Vannmerketeksten er kjøperens navn og adresse, epostadresse og telefonnummer, plassert nederst på hver eneste bokside. OK, så skjønner jeg at dette gjøres for å skremme folk fra å dele filer ulovlig. På den annen side: etterhvert som leseplater og andre lesemaskiner blir vanligere, vil det uunngåelig skje at ebøker kommer på avveie uten kjøperen kan holdes ansvarlig for det. Tyveri av leseplater er et sannsynlig scenario, en venn som har lånt eboka helt lovlig men som så sprer den ulovlig et annet.

Slik kan informasjon om hvem som har kjøpt hva, spres fritt på nettet. Det burde ikke være nødvendig å påpeke det, men lesevanene våre hører til privatsfæren. Tanken på at eboka for all fremtid vil være “brennemerket” med ens eget navn kan holde lesere unna bøker om personlige emner som f.eks. seksualitet. Tenk tenåring som ønsker å lese Virvarr i ebokform uten å ville risikere at det en gang blir annonsert for en hel verden, for eksempel. Dette kunne vært løst ved å bruke en unik kunde-ID som kun bokhandelen kjenner. Like sporbart i tilfelle ulovlig spredning, og langt mindre problematisk personvernmessig.

Det mest slående problemet er likevel valget av PDF som ebokformat. Erfaringen har gjort meg til en motstander av PDF på leseplater, fordi ebøkene gjerne er designet for en spesifikk skjermstørrelse mens leseplater kommer i ulike størrelser. Resultat: en PDF-ebok som er designet for en iRex ILiad med en skjermoppløsning på 768 x 1024 billedpunkter, vil ofte ikke kunne vises på en typisk leseplateskjerm på 600 x 800 bildepunkter uten at skriften blir veldig liten, eller sidene deles opp på uhensiktsmessige måter.

4011544400_5ff0829df5

Det er nettopp dette som skjer med ebøkene fra digitalbok.no. Når jeg laster dem inn på Cybook OPUS, som er en leseplate i lommeformat og følgelig har en skjerm som er under halvparten så stor som en typisk bokside, blir skriften liten. Den blir faktisk så liten at mine 45 år gamle øyne ikke klarer å lese teksten uten at det begynner å murre i pannebrasken. Den lysegrå bakgrunnen, som normalt ikke er et problem, blir med ett ganske ubehagelig å forholde seg til. Hva mer er: tekststørrelsen på som ses på leseplaten til høyre på bildet over, er faktisk det maksimale som tillates.

4011543014_ea68104b13

Sony PRS-300 til venstre (like liten, men mye penere og billigere) har heldigvis innstillinger som lar meg lese skriften i en middelaldrende mann-vennlig størrelse. Men da får jeg altså problemet med manglende innrykk, setninger som avbrytes midt i og linjer som blir liggende oppå hverandre, som man ser til på bildet over (det digitale vannmerket ses nederst på skjermen, forøvrig). Den beste løsingen så langt har vært å overføre ebøkene til Sony PRS-600. Selv om jeg heller ikke her bør forstørre skriften for mye, er skjermen stor nok til at ebøkene blir leselige, i det minste. :-)

Share/Bookmark

18 kommentarer

  1. KEE says:

    Dette med sidebrekking og eboklesere er vel ofte ganske trøblete i seg selv- da det er en god del tekst der ute som er mer eller mindre avhengig av at det ikke bare er innholdet som leses, men også formen som er en del av uttrykket (lyrikk er vel et opplagt eksempel). Å tilpasse dette til en haug forskjellige leserstørrelser er nok ikke bare enkelt.
    Ser frem til flere labrapporter fra prøvekaninen; men tror nok jeg holder på Lenovo’n fortsatt.

  2. Som webutvikler (tilvendt at tekst og sidenummerering er frikoblet fra skjermen eller papiret det skal presenteres på) synes jeg det er helt ubegripelig at elektronisk tekst skal være minst like fleksibelt som tekst trykket på et ark.

    Hvorfor kan ikke teksten flyte fritt rundt innenfor tilgjengelig plass, med mulighet til å enkelt og raskt forstørre teksten ved behov? Dette lar seg faktisk gjøre i Stanza (e-bokleser for iPhone), så det er ikke mulig å forstå hvorfor dette ikke også skulle vært mulig med e-boklesere i mer fysisk form som Sony Reader, Kindle, osv.

    Om formatet er PDF eller hva burde egentlig ikke spille noen rolle. Jeg kan forstå at designet til boka er viktig og at valg av fonter, marger, linjehøyder, kerning, osv., er nøye justert av en utrolig dyktig typograf, men det spiller ingen rolle hvor godt typografert boka er hvis den blir uleselig fordi oppløsningen “tilfeldigvis” var noe annet enn dét boka ble designet for.

    Er det virkelig nødvendig at e-boka gjennomgår den samme smertefulle utviklingen som websidene har gjort? Kan ikke e-boka ta lærdom av fetter Webside og ikke tråkke i de samme salatene?

  3. Eirik says:

    @Asbjørn: Jeg har jo et bein i hver leir, så å si, i og med at jeg har kodet websider nesten like lenge som jeg har utgitt papirbøker. Det vi står overfor her er i stor grad en kulturgreie. Bokfolk har designet bøker med utgangspunkt i sidestørrelsen siden Gutenberg (for en gangs skyld ingen metafor – mannen var en gudbenådet designer), og derfor er det vanskelig for mange å omstille seg til ebokdesign.

    Ja, for det er jo slik at man ikke behøver å gi god design på båten selv om teksten må flyte relativt fritt. Som du sier, finnes det gode eksempler på det motsatte, selv om det er litt for lenge mellom hver gang jeg ser en Epub som virkelig holder høy kvalitet. :-)

  4. Emod says:

    Det er problemer med PDF-ebøkene fra Digitalbok også utover formatvalg. Problemet med tekst som legger seg over annen tekst som Eirik viser over gjelder etter mine erfaringer generelt uavhengig av hvilken PDF-leser man bruker (PC/leseplate/mobiltelefon). Problemet viser seg imidlertid først når man aktiverer “tilpasset flyt” eller “reflow” som er en funksjon for å få teksten til å flyte tilpasset gjeldene skjermstørrelse. På lesebrettene fra Sony blir denne funksjonen aktivisert automatisk ved justering av tekststørrelsen. Så vidt jeg kan forstå må disse problemene bero på feil i PDF-konverteringen.

    Et annet problem med mange av titlene til Digitalbok er at de er fulle av orddelingsfeil. Jeg antar at kilden til disse problemene at Digitalbok ikke klarer å håndtere på-slutten-av-linjen-orddelingen i kildefilene Digitalbok benytter for sin konvertering. Resultatet er at det noen ga nger er altfor ma nge orddelinger mens det iandretillfellererforfå. Dette reduserer lesbarheten.

  5. Rudolfsen says:

    Dette er i stor grad et formatproblem. PDF med eller uten “reflow” er et problem på lesebrett. Krysser derfor fingrene for at de fleste bøkene blir gitt ut på EPUB. Det er også sannsynlig at bokdesignere og webdesignere har mye å lære hverandre her.

    Min arbeidsgiver (07 Gruppen) produserer bøker og ebøker. Vi prøver i stor grad å sette disse ulike personene sammen for å få det beste resultatet.

  6. Vages says:

    Har lyst på leseplate, men det virker som om det er mange barnesykdommer her, blant annet DRM og PDF.

    Tror det blir til at jeg venter i et par år til og ser hvor utviklingen går hen. Hvorfor kan de ikke velge epub-formatet i stedet?

  7. Morten Vinje says:

    Vages; det vil bestandig være enkelte problemer med den ene eller andre plattformen. Du må sørge for å velge løsningen som fungerer best for deg, og en av de største utfordringene du dermed har, er å finne den løsningen som gir færrest kompromisser. Sony støtter både DRM og åpne formater i sine løsninger, så da har du muligheten til å prøve litt forskjellig og selv finne ut hva du synes er best.

    Selv har jeg i mange år vært kunde hos http://www.ereader.com/ (tidligere http://www.peanutpress.com), og har kjøpt en rekke ebøker til PalmOS-plattformen. De har gratis leseprogram til flere andre platformer, som for eksempel Mac, Windows, Windows Mobile, Pocket PC og Symbian. Nå som Palm OS ikke lenger utvikles/støttes, har jeg selv gått for en Sony PRS 600, og er veldig fornøyd så langt. Gjennom Calibre (gratis konverteringsprogram for et utall formater) har jeg konvertert flere åpne (altså gratis) publikasjoner fra Palm OS-formatene .prc og .pdb til ePub.

    Hadde jeg nå bare funnet de gamle, låste e-bøkene, skulle jeg forsøkt å konvertere dem til ePub. Noen som har forsøkt dette?

  8. Emod says:

    @Rudolfsen: Slik jeg ser det har digitalbok i tillegg til et formatproblem også et kvalitetsproblem.

    @Vages: For digitalbok.no sin del antar jeg at årsaken til at PDF først ble valgt var at epub ikke hadde tilstrekkelig leseplatestøtte da de kritiske valgene ble tatt. Digitalbok har signalisert at de vil ta i bruk epub etter hvert, men noen dato er ikke gitt.

    @Morten Vinje: Fjerning av DRM fra ereader-formatet kan være kontroversielt i lys av åndsverksloven § 53a, men er en av tingene som har blitt diskutert og rapportert vellykket på mobileread.com (som for alle andre DRM-systemer).

  9. Morten Vinje says:

    Emod; jeg ser den, men så lenge jeg konverterer bøker jeg har betalt for å lese dem på egen leseplate (jeg distribuerer ikke), må vel det være greit. Dette er direkte sammenlignbart med iTunes-rabalderet, skulle jeg tro?

  10. Eddy Robertsen says:

    Vi (digitalbok.no) sitter akkurat nå å klargjør bøkene for Adobe Digital Editions (epub). Meningen er at bokkjøpere skal kunne velge mellom de to formatene, og bruke det som passer best for den enkelte. I selve bibliotekprosjektet vil kun epub-versjonen være tilgjengelig, da disse har en begrenset lånetid (standard 28 dager). Fila vil da slutte å fungere dersom man ikke fornyer. Det vil også være mulig å melde inn skjermstørrelse på ditt lesebrett, og PDF-versjonen vil tilpasses dette (12 punkters skrift).

  11. Eirik says:

    @Eddy: Mange takk for innspillet. Godt å høre at dere jobber med formatproblemene, for jeg syns jo digitalbok.no er prisverdig tiltak med et godt prinsipp (vannmerking) i bunnen. Desto mer skuffende da at ebøkene jeg har fått tilgang til er så vanskelige å lese i passende skriftstørrelse.

  12. Vigdis Berg Andersen says:

    Jeg har lest flere bøker på Opus i løpet av 6 uker og er absolutt enig at PDF ikke er det optimale formatet. For å oppnå større skrift har jeg imidlertid valgt å snu lesebrettet til liggende format ved hjelp av akselratoren. Bokstavene blir leselige for “gamle” øyne når jeg velger å tilpasse siden. Jeg må “klikke”/bla en gang ekstra og bruker dermed litt mer strøm uten at det har gitt de store problemer. Nok leselys er for meg et behov uansett.

  13. Morten Vinje says:

    Vigdis; jeg har stort sett samme erfaringer som deg, derfor har jeg så langt utpekt ePub som min personlige favoritt. Siden .pdb og .prc er utdøende formater, har jeg eksperimetert en smule med konvertering fra disse formatene til ePub, og det har fungert ganske tilfredsstilende — overgangen til ePub ser ut til å være temmelig sømløs, med brukbar formateringsløsning så langt. Det betyr at de elektroniske bøkene jeg har kjøpt fortsatt vil kunne leses av meg fremover, selv om jeg får meg ny leseduppedings.

    Eddy; flott å se at noen jobber mot en (potensielt) platformuavhengig løsning – jeg er overbevist om at dette er akkurat det som vil overleve i fremtiden. Som vi alle er klar over, avhenger overlevelse av tilpasningsevne – løsningen du beskriver reflekterer slike grunnverdier. Jeg tror folk er villige til å betale for sin mediaunderholdning, men prisen må stå i forhold til produkt/ytelse. Selv synes jeg det er helt greit å betale en hundrings (eller i overkant) for en skjønnlitterær e-bok – noe mer for en faglitterær ditto ettersom den ofte trykkes i mindre opplag og dessuten krever atskillig mer grunnarbeid.

    Uansett; å kjøpe en bok vil antakelig generere et eierforhold til den, ettersom det i tillegg er lovlig å kjøpe den uten å informere andre markedsledd. Dermed kan man plutselig være i strid med utkjente lover og bestemmelser, mens man hele tiden har trodd at det man selv har trodd reprentrer noe helt annet. Det er nå en gang slik at en bok jeg har kjøpt er i mitt eie så lenge jeg lever – og så lenge mine arvinger lever, for den sakens skyld. I verste fall betyr det at mine arvinger slipper å måtte levere bøkene de har arvet av meg til destruksjon etter min bortgang.

    Slik jeg ser det, er opphavsrett i praksis en ikkesak etter at noen kjøper et trykket eksemplar av en bok. Å leie en bok, slik enkelte ser ut til å tenke, blir neppe aktuelt slik samfunnet fungerer i dag. For det første må bibliotekene bort, deretter må man få full kontroll på all media via DRM. Det vil si den dagen papireksemplarer er borte og man har krypteringsteknologi ingen kan knekke.

    Jeg savner realisme i markedet – http://www.digitalbok.no ser ut til å være en av få aktører som har forstått hvordan fremtiden ser ut. Historien har hele tiden vist at for stramme tøylerer forårsaker trass og motstand – å reflektere tillit genererer det samme; tillit. I det siste har plateselskapene fått mye god sendetid på nyhetene, der vi har fått lære at CD-salget har falt kraftig, med eneate forklaring at piratvirksomhet har forårsaket dette. Det betyr at de ignorerer omsetningen til alle nettbutikker.

    Jeg begynner ærlig talt å bli litt lei av sytingen. Det skal mer til enn å tviholde på gammel teknologi for å forsvare opphavsrettighet. Det bregynner først og fremst med troverdighet – deretter gjelder det å prise sine tjenester og produkter på en måte som ikke oppfattes som piratvirksomhet og dermed genererer det samme. De fleste er villige til å betale for åndsverk, men de færreste er villige til å bli flådd. Å trykke ei bok koster en hel del penger, alt i alt. Når det koster det samme å kjøpe den elektronisk, er det naturlig å stille spørsmål om hvor pengene tar veien. Slik det har vært til nå, har plateselskapene tjent vesentlig mer enn artisten (jeg vet ikke om forholdet er det samme med forfatter/forlag). Da blir det etterhvert vrient å forsvare både teknologi (CD)- og prisnivå…

  14. Til nå har jeg ikke vært tiltrukket av ebøker. Jeg som ellers elsker elektroniske duppeditter. Det kan jo hende at ivrige testere som deg Eirik bidrar til at produktene etterhvert blir interessante alternativer til papirboka. Det er greiere å ta med seg ei plate snarere enn ett tonn med bøker på reise feks.

    Men, mitt hovedproblem i denne teknologiske utviklingen er først og fremst mangelen på beskyttelse av individet fra total overvåking. Jeg unner åndsverkere (til tider meg selv inklusive) både mat OG salt i maten, men ikke på bekostning av beskyttelsen av mitt privat liv. Det er ille nok utsatt som det er, tusen takk.

    Det er bedre å finne en løsning som appellerer til standard verdier; som at det ikke er bra å stjele. Og det blir litt som med oss som betaler skatt med glede vel vitende at det er noen som tusker til seg penger av felleskassa de ikke skulle hatt. Vel unt, sier jeg, og dem om det. Jeg er enig i prinsippet (ikke nivået bare for å ha sagt det :-)) og ser på de som jukser til seg som de svake som jeg som skatteyter er i stand til å støtte. Kalkuerer inn menneskelig svakhet så og si. Det samme må man vel kunne inkorporere i en betalings modell for moderne åndsverk? Jeg nekter å tro at det ikke finnes en løsning på dette som ikke også ivaretar mitt personvern.

    Man må bare tenke litt hardere…:-)

  15. Sigve says:

    Jeg har nettopp fått meg en Kindle 2, og jeg bruker Mobipocket Creator for å importere kjøpte PDF-bøker fra Digitalbok.no og lage Kindle-vennlige PRC-filer. Det funker helt uproblematisk med valgfri skriftstørrelse, avsnitt og tekstbryting. Det er en enkel jobb for normalt datainteresserte, men: Hvorfor kan ikke Digitalbok.no rett og slett gjøre denne jobben selv, og tilby flere formater? Programmet eksporterer for øvrig til en rekke andre formater. http://tinyurl.com/3xznea Det er gratis – velg Publisher-versjonen som importerer PDF.

  16. Eirik says:

    @Sigve: Takk for tipset om Mobipocket Creator – det skal jeg nevne i Kindle-omtalen jeg nå skriver. Forstår jeg digitalbok-folkene rett, jobbes det med formatspørsmålet. Så vi får krysse fingrene for ulike formatalternativer.

  17. Myriam says:

    Tja, mitt problem med digitalbok er av en litt annen art. bestillte og betalte grunnsettet ( leseplate + abo-ordning for bøker) for over to uker siden, fordi jeg hadde planer om å ha de med meg på ferie. Bestillte og betalte også sju andre bøker for nedlasting.
    Men ingen leseplate er kommet, og da jeg kontaktet dem, fikk jeg beskjed om at det var litt forsinket.
    Har sendt to mailer etterpå for å høre om pakka kommer før ferien, uten å få svar.
    Jeg har derfor sendt dem mail om at jeg benytter meg av angrefristen, og at de kan tilbakeføre pengene. Uten å få svar…
    Så nå er jeg et foreløpig et par tusenlapper fattigere, og kofferten min er like tung som vanlig… ;-(

  18. homeione says:

    @Myriam
    Du var heldig som fikk svar, jeg har sendt dem 4 meldinger og ingen svar. Etter 2 måneder.
    Digitakbok.no er svindel.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.