SV krever svar av Giske i fildelingssaken

SV og Venstre har vært ganske alene blant norske partier om å ha en klar mening i fildelingsspørsmålet (hvor Rødt står er vanskelig å si, etter Torstein Dahles tilbaketog tidligere i sommer), og har betalt prisen i form av gjentatte og urimelige angrep i en mange måneder lang kampanje som kulminerte med deleikkestjele-oppropet. Nå krever Audun Lysbakken at Trond Giske kommer på banen:

SV har gjort en viktig jobb med å sette tematikken rundt fildeling og kunsteres rettigheter på dagsorden, sier SVs nestleder Audun Lysbakken. – Vår utfordring til Trond Giske er å få i gang et bredt offentlig arbeid rundt dette. Det må være noe av det første de rødgrønne må bli enige om hvis vi vinner valget.

Dette er en interessant utvikling, og neppe den deleikkestjele-folket ønsket seg. En åpenbar hensikt med kampanjen har jo hele tiden vært å få Venstre og SV til å snu og gå inn for strengere lovhåndhevelse, og isteden sier altså Lysbakken dette:

Vi ville ta opp problemstillingen rundt betaling for åndsverk til politisk debatt. Det har vi fått mye juling for, men de som stikker hodet i sanden har sluppet kritikk.

Strutsepolitikerne han henviser til finnes i Ap, Høyre og FrP, som har kunnet skøyte unna problemstillingen ved å bedyre sin motstand mot fildeling i ulne ordelag. Kan hende kommer det en avklaring på den varslede “politikerhøringen” imorgen, men mer sannsynlig vil vi nok engang se representanter for kulturlivet kaste seg over Venstre og SV, mens de tre store slipper unna med å si i litt kraftigere ordelag at etellerannet må gjøres med fildelingsproblemet.

Jeg ble forøvrig minnet om årsaken til kulturlivets uklarhet igår, da jeg leste responsen på kronikken min på Twitter. Det er alltid hyggelig med mye støtte, men det er kritikken og innvendingene som er mest interessante. Og det kom tre innspill fra aktører i kulturlivet som oppsummerer spennvidden på den siden av debatten – og sannsynligvis også internt i de store partiene.

Det første kom fra Per Bangsund, med twitternavn @perban. Han er en av landets mest anerkjente forlagsredaktører, og skrev dette:

Nettgenerasjonen vil vel at alt skal være gratis. Og det som ikke er gratis er en “trusel” mot nettdemokratiet. Eller?

Jeg har jobbet i samme bransje som Bangsund i snart to tiår, og vet at dette standpunktet er utbredt: fildeling er et fjortis- og nerdeproblem som man bare må ta seg sammen til å få løst en gang for alle, uansett virkemidler. Det andre innspillet kommer fra direktør Bjarne Buset i Gyldendal forlag (twitternavn @BjarneBu):

Du burde tenke mer på det Storebrorsamfunnet Venstres løsninger kan føre til. Et statsforlag som registrerer alt kulturforbruk?

Buset hører til den harde kjernen av DRM-ideologer i bokbransjen. Mens man av og til kan lure på om kulturarbeidere skjønner hva vi diskuterer, er det ingen tvil om at Buset vet hva dette handler om. Derfor vil han avlede debatten fra personvernspørsmålet, som han vet er fildelingsoppropets akilleshæl, ved å slenge ut besynderlige påstander som den over.

Den tredje gruppen er den mest interessante, fordi den sannsynligvis er størst. Den representeres av artist Bjørn Eidsvåg (@eidsvag) som igår twitret følgende:

..jeg har brukt to timer på å lure på om jeg skulle gå en tur og ti min på å avvise @asrtonewth sitt innlegg om fildeling i db.no, som tøys

Jeg svarer ham slik:

@eidsvag Så du syns personvern og rettssikkerhet er tøys? Jaja. Da bekrefter du forsåvidt behovet for å skrive min kronikk.

Til dette repliserer han:

@astronewth jeg hadde en tweet før den som en slags overskrift. Jeg syns du sier kloke ting,men jeg sier begge deler: opphavsrett-personvern

@astronewth kjemp sammen med oss – dine kollegaer, for begge deler. Vi trenger hue ditt.

Bjørn Edsvåg er med andre ord usikker. Han har skjønt problemstillingen, men sliter med å finne balansen mellom egne og brukernes rettigheter. Det er en ærlig sak, og det er en tankeprosess jeg selv har vært igjennom. Hadde tvilen Eidsvåg gir uttrykk for (og som jeg også vet deles av andre som står bak oppropet) avspeilet seg i deleikkestjele-oppropet, hadde jeg aldri sett et behov for å skrive min kronikk. Jeg kunne til og med ha funnet på å skrive under.

Share/Bookmark

7 kommentarer

  1. Hei says:

    Word. Flere burde reagere på heksejakta som bransjene, og nå artistene, fører mot meningsmotstandere. Bransjene og artistene glemmer også, at flesteparten av de som laster ned ulovlig også kjøper lovlig, og dermed er forbrukere av musikken/filmene/spillene deres. Jeg har selv betalt så mye for kultur, at jeg mener det veier opp for den jeg iblant laster ned ulovlig.

  2. Hei says:

    Ikke det at jeg tror at fortjenesten for ett kjøp blir fordelt på alle artistene.

  3. Pål says:

    Eg kom over eit flott essay for nokre dagar sidan som visar at det går an å skrive “The Complete Works of Homo Sapiens, Unabridged”. Thomas Hobbes, John Wilkins og G. W. Leibniz såg at ved å ha null og ein så var resten berre koding. Ein elektrisk brytar er verktyet.

    Radiobølger vart forutsett av matematikaren James Clerk Maxwell i 1865, og i 1887 demonstrerte Heinrich Hertz at det gjekk an å skape elektromagnetiske bølgjer ved å få elektriske og magnetiske felt til å smelte saman ved å, forenkla sagt, berre snurre hjulet på sykkeldynamoen raskt nok.

    Men det var ikkje før sambruken av mikroprosessoren og internett at ting verkeleg tok av, og samstundes aksellererar med enorme dimensjonar. Berre månadsvis vekst av verdas digitaliserte lagre tilsvarar om ikkje så lenge den totale innhaldsproduksjon på alle medier frå Big Bang fram til år 2000, dvs. den analoge tidsalder.

    Informasjonen me sender og mottek, 3G mobil, SMS, GSM, breidband, Wimax, LTE, TV, radio er ikkje-synleg lys, eller elektromagnetiske bølger som har ein fart på 299 792 458 meter per sekund, eller omtrendt 300 000 kilometer per sekund, og som digitale signaler så har desse signala ein enorm kapasitet og kreve ufatteleg lite energi uansett kor langt informasjonen skal fraktast.

    Dette inneber eit drøymeverkty for dei av oss som har tru på at kunnskap “når det kjem til stykkjet” er det sikraste og viktigaste som finst for oss menneska (den religiøse sfæra meinar eg ikkje bør blandast saman med vitskap).

    Åndsverkslovane i verda byggjer på eit fantastisk bra prinsipp, ei samfunnskontrakt eller balanseprinsipp, og det handlar om at livskraftige og sunne samfunn er avhengige av at kunstnarar, ingeniørar og næringsliv fungerar, og MOTSETT, at kreative kunstnarar, ingeniørar og næringsliv er avhengig av at samfunnet fungerar. Dette prinsippet finn ein også att i menneskerettsfråsegna artikkel 10:

    “10. The Universal Declaration of Human Rights provides that “everyone has the right freely to participate in the cultural life of the community, to enjoy the arts and to share in scientific advancement and its benefits” and that “everyone has the right to the protection of the moral and material interests resulting from any scientific, literary or artistic production of which he is the author”.”
    http://www.who.int/phi/en/

    Når dei teknologiske eller andre rammevilkår endrar seg tilstrekkjeleg, så har opphavsrettshavarane og resten av samfunnet grunn til å justere denne samfunnskontrakta, til begge partars fordel!

    Dersom ikkje den velutvikla digitale teknikken; kombinert med internett som går med farten til lyset; med enorme kapasitetar som attpåtil kan erstatte forureinande teknologiar; samt har større potensiale til å utdanne folket; og som nokon av oss trur, gjennom kunnskap leggje grunnlag for eit fredeleg og triveleg verdssamfunn, IKKJE gir grunnlag for ei grundig reforhandling av denne samfunnskontrakta, ja då dreg eg den konklusjonen at samfunnet eigentleg ikkje er så interessert i å gjere noko fornuftig bruk av teknologien som verkty for å løyse store spørsmål i det heile tatt.

    SV og Venstre er heilt klart på parti med digitale borgarrettar, menneskerettar, demokratiske rettar og satsar på grunnleggjande reformar som har større potensiale i seg til å få verda på ein fornuftig kurs i høve til å takle global helse, tryggleik, miljø og fordelinga av økonomiske goder. Tek ein teknikken i bruk så kjem ein raskare til målet enn å setje ned komitear, det er min spådom :-)

    http://www.edge.org/3rd_culture/dyson2.05/dyson2.05_index.html
    http://www.o3bnetworks.com/

  4. […] from the political parties regarding copyrights, filesharing, surveillance, data storage, etc). Eirik Newth has also written cleverly about […]

  5. GuroS says:

    Det er fantastisk å forsvare ulovlig nedlasting med at man har betalt så mye før. “Jeg har spist så mye på resturant i mitt liv at det må være greit at jeg stjeler brød i butikken”? Tror ikke det …

    Det er forresten også fantastisk å insistere på at man skal ta teknikken i bruk uten å kunne si noe konkret om hvordan det skal hjelpe. Litt som å møte problemet nasking i butikkene med å oppfordre kjøpmennene til å plassere varene ute på gata så folk slipper å gjøre noe ulovlig for å skaffe seg gratis brød. Alle har jo rett til brød, har de ikke?

    Og nei, jeg syns ikke stripping og full kroppsvisitering av alle kunder er en fornuftig strategi, heller. Jeg syns det er utrolig ufint å beskylde alle som syns det er dumt å stjele i butikken (for da blir nærbutikken nedlagt og plutselig er det ingen steder vi kan verken kjøpe eller stjele brød) for å ønske seg et fascistisk overvåkninkgssamfunn.

    Derimot syns jeg det lukter fascisme av forslaget om at staten skal betale de kjøpmennene staten liker for å distribuere brød. Folk i Smøla streiker? Vips, ikke noe brød.

    Konkret løsningsforslag: Legg ned butikken og start resturant. Eventuelt legg ned bokhandelen og start bokutleie. Hvis folk ikke er villige til å betale det det koster å kjøpe en bok, ja så får de heller ikke en bok. (og det hjelper like lite at noen få er villige til å kjøpe elektoniske bøker som at en gammel kall gjerne vil handle på butikken.) Derimot er det rimelig at det er mye billigere å leie den. På en fil som fjernslettes eller selvdestrues – eller som sprenger leseplata di i fillebiter hvis du glemmer å slette den til rett tid, for den saks skyld.

  6. Åsmund says:

    Er SV imot fildeling? Jeg trodde SVs politikk gikk ut på å dele på godene…

  7. Ronny says:

    Siden det virker som du (kanskje?) lurer på hvor Rødt står, er det vel dette som er det siste offisielle utspillet: http://roedt.no/nyheter/2009/09/r%C3%B8dts-svar-om-opphavsretten/

    Ellers går selvsagt debatten internt også her, og jeg har en debattartikkel i siste nr. av tidsskriftet Rødt, (sånn ca dette http://venstresida.net/?q=node/943 ), men jeg mener Rødt har lagt seg på en klok linje, og er det partiet så langt som har lyktes best i å få kulturfolket i dialog. Jeg tror iallfall at dersom vi skal finne en god løsning på fildelingen er det en stor fordel (nødvendig?)å få forfattere, musikere, kunstnere etc. med på laget. Jeg tror virkeligheten etter hvert vil gå op for stadig fler slik at det blir mulig.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.