Det er en stund siden jeg sist testet en leseplate i bloggen. Sant å si har så mye tid gått med til å holde Nasjonalbiblioteket i ørene og blogge om vår nære fremtid at langtidstesten av Sony Reader PRS-505 har forblitt temmelig labert dokumentert.
Det jeg kan si om den saken er at Readeren er i jevnlig bruk, og at den til sitt bruksområde (lesing av lengre tekster, ikke minst på reise) fremdeles er uovertruffen. Jeg liker virkelig PRS-505, og derfor var jeg spent da jeg for en tid tilbake fikk levert den siste versjonen i Reader-serien på døra av IT24.no, Sony Reader PRS-700.
Maskinvare
I likhet med PRS-505, bruker skjermen til PRS-700 elektronisk blekk med en oppløsning på 800 ganger 600 bildepunkter. Den veier 284 gram, og måler 174 x 128 x 10 mm. Dette gjør PRS-700 litt tjukkere og tyngre enn forgjengeren, men ikke så mye at det er merkbart og fremdeles godt under vekta til en typisk bok. Internminnet er på 512 MB, som tilsvarer opptil 1000 ebøker. I tillegg finnes det utganger for Sony Memory Stick og SDHC-kort med en kapasitet på opptil 32 GB (tilsvarer bokbestanden i et stort folkebibliotek).
Med leseplaten fulgte det en mini-USB-kabel som også fungerer som ladekabel, men ekstern lader kan fås kjøpt om nødvendig. Når leseplaten plugges i en datamaskin, vil den registreres som en ekstern disk av både Windows, OS X og Linux – praktisk for de av oss som ikke bruker standardprogramvaren i det daglige. Leseplaten har også utgang for høretelefoner (ja, den kan brukes til lydbøker), volumknapp samt en bryter for skjermbelysningen. Det siste er en nyvinning for Sony-serien – tidligere leseplater har vært like avhengige av godt leselys som en papirbok.

sr-700-1

PRS-700 fungerer godt i sterkt sollys- her ses startsiden

Utseendemessig har PRS-700 et ryddigere og mer tidsmessig design enn 505. Brunt og grått er byttet ut med svart og sølv, og der PRS-505 kontrolleres ved å trykke på 18 knapper spredt ut over maskinen, har PRS-700 sju diskrete trykknapper på rekke og rad rett under skjermen. Den viktigste årsaken til dette er at PRS-700 er utstyrt med en trykkfølsom skjerm, slik at du navigerer i et grafisk grensesnitt med en pekepenn (alternativt kan du trykke med baksiden av en negl.) Det nye grensesnittet gjør det mulig å søke på ord og utrykk i teksten ved å klikke på et skjermtastatur, og skrive notater til tekster.
Programvare
Sony eBook Library følger med på CD, men kan også lastes ned her i siste versjon. Dette programmet er nødvendig om du vil overføre DRM-beskyttede ebøker som er kjøpt i en ebokhandel (det være seg Sonys egne formater eller Adobe Digital Editions), laste over notater du har skrevet eller få tilgang til mange hundre tusen gratistekster fra Google. Dessverre finnes programmet bare for Windows, men om du stort sett leser ubeskyttede tekser eller fritekster fra f.eks. Gutenberg vil gratisprogrammet Calibre gjøre sammen nytten (og vel så det) – og det finnes for alle plattformer.
Daglig bruk
I likhet med PRS-505 er denne leseplaten klar til bruk et knapt sekund etter at du har dratt på-knappen til høyre. Like raskt går det å skru den av (i virkeligheten er maskinen i dvalemodus). Et av irritasjonsmomentene med PRS-505 var den langsomme oppdateringshastigheten på e-blekkskjermen, og generelt treg respons i systemet. Dette problemet er løst på PRS-700. Menysystemet responderer kjapt på valg, og du kan bla om på sider omtrent så raskt som du måtte ønske det.
Strømforbruket er lavt sammenlignet med en PC, fordi elektronisk blekk normalt bare trekker strøm når man blar om en side. Men PRS-700 har kortere batterilevetid enn forgjengeren, dels fordi det grafiske grensesnittet krever at skjermen oppdateres oftere, men først og fremst fordi skjermbelysningen trekker en god del strøm om man vil lese på senga om kvelden. Mens man uten videre kan dra på en to ukers ferie med en fulladet PRS-505, ville jeg anbefale å ha med en lader til den nye modellen.
Alt i alt er PRS-700 en kraftig oppgradering av forgjengeren – med to viktige unntak. Det første er grensesnittet, som virker litt halvferdig. Et eksempel: når du vil forstørre skrift, trykker du på en knapp merket + på PRS-505, og for hvert trykk økes skriftstørrelsen. På PRS-700 trykker du først på +-knappen, deretter må du velge skriftstørrelse fra en sprettoppmeny på skjermen før du lukker menyvinduet. Én operasjon er altså blitt til tre, med to ulike input-metoder.

sr-700-2

Sidevending og andre viktige oppgaver utføres med disse knappene

Ditto med sidevending. På PRS-505 blar du om ved å trykke på knapper på venstre og høyre side av enheten – det gjør det enkelt å styre lesingen med tommelen enten du er venstre- eller høyrehendt. På PRS-700 kan du bla om ved å dra fingeren horisontalt over skjermen, eller trykke på to smale knapper nede til venstre. Jeg opplever ikke noen av disse løsningene som like behagelige som de enkle metallknappene på PRS-505, spesielt når man leser lengre tekster.

sr-700-1

PRS-505 og 700 i godt dagslys: her ser man at sistnevntes skjerm er gråere i farge

Min alvorligste innvending – og den som nevnes oftest av alle som sammenligner de to Sony-leseplatene – går på skjermkvaliteten. For å gjøre skjermen trykkfølsom har Sony lagt et tynt plastlag over e-papiret på PRS-700, og resultatet er en mørkere skjermbakgrunn som i sin tur gjør kontrasten merkbart dårligere. Hva mer er: plastlaget gir refleksproblemer av samme type som man har på en PC med matt skjerm – ikke uvesentlig for en leseplate som normalt trenger å belyses.

sr-700-1

PRS-505 og 700 i innendørs dagslys, med lys fra et vindu på høyre hånd

Det er fremdeles langt mer behagelig å lese lange tekster på PRS-700 enn på en konvensjonell flatskjerm, men differansen mellom 700 og 505 er likevel slående når man bruker dem innedørs. Bildet over viser hvor stor forskjellen kan arte seg, om man er litt uheldig med vinkelen på lyset.
PRS-505 versus PRS 700 – hva bør du velge?
Både Sony Reader PRS-505 og PRS-700 selges i Norge, til en pris av henholdsvis kr. 2590 og 3150. Hvorvidt det er verdt å betale 560 kroner ekstra for å få den siste modellen, avhenger av hva du skal bruke den til. Om du vil ha en kjappere, kraftigere leseplate med mer internminne og muligheter for å gjøre egne notater (jeg kjenner akademikere som bruker slik funksjonalitet når de leser masteroppgaver og doktoravhandlinger, f.eks.) vil PRS-700 være et fornuftig valg.
Men hvis du først og fremst ønsker å lese lange tekster på en maskin som gjenskaper utseendet til papir, bør du velger PRS-505. De mange knottene til tross blir PRS-505 enklere å bruke i det daglige, fordi den er et gjennomført énfunksjonsprodukt.