NRK skriver om forlagenes eboksatsing, som kan ta et langt skritt fremover i relativt nær framtid ifølge Bokklubbsjef Kristenn Einarsson:

Jeg håper at fra og med i høst skal alle nyutgitte norske bøker være tilgjengelige som e-bok. Dessuten at minst 1000 tidligere utgivelser ligger klar. Om ett års tid bør 10.000 e-bøker være tilgjengelige på norsk.

Ute av forlagsloopen som jeg er, vet jeg ikke hva slags formater og plattformer det snakkes om. Vi kan alltids håpe håpe at digitalbok.nos bruk av vannmerket PDF danner normen, men om ikke bransjen skal bryte tvert med konklusjonene i Bokhandlerforeningens rapport fra ifjor høst kan det gå mot en DRM-løsning basert på f.eks. Adobe Digital Editions.
Einarsson mener at en ebok bør koste 20% mindre enn papirutgaven, uten å spesifisere hva som menes med sistnevnte. Det gjør heller ikke Jørgen Klafstad fra NRK Aktivum, som mener at ebøker i starten bør koste 30 % eller mindre enn “vanlige bøker”. Bokhandlerforeningens rapport, som ikke lenger er tilgjengelig på nett, tok utgangspunkt i prisen på en ny, innbundet bok, så vi får anta at det er det som menes over.
I så fall bør ebokversjonen av Jo Nesbøs siste koste mellom 280 og 320 kroner ifølge Einarsson (80 % av hhvis bokklubbpris og fullpris). Kuttes prisen med 30 %, slik Klafstad og forfatter og forlagsredaktør Vidar Kvalshaug går inn for, havner prisen likevel over 250-kronersmerket for en rekke nye norske titler. Det er ikke rart at Klassekampen-journalist Martin Grüner Larsen reagerer:

Det er umoralsk å drive med bevisst overprising. En e-bok koster kanskje 30-50 prosent mindre å produsere enn en vanlig bok, og det må vises på prisen. Hvis forlagene samarbeider om å holde prisen kunstig høy, er det kartellvirksomhet. Men man kan også tenke seg at ett forlag setter prisen mye lavere, og dermed tjener på det.

Jeg har sans for at Grüner Larsen appellerer til moralen, men det gjør neppe inntrykk på en bransje som frem til 2005 kjempet for å beholde Bransjeavtalen og kartellet den sikret, og som i årevis har vært preget av vertikal integrasjon og krysseierskap (storforlagene eier bokhandlere, bokklubber og bokdistribusjonssentraler). Derimot er det grunn til å spørre seg hvordan markedet vil reagere på et slikt prisnivå, ikke minst når man må ut med mange tusen kroner til en leseplate i tillegg.
Sony Reader PRS-505, som egner seg ypperlig til lesing av skjønnlitteratur, er blant de billigere merkene med en pris på 2590 kroner hos IT24.no. Med en prisrabatt på 100 kroner per ebok, skal man selv med denne modellen kjøpe over to dusin nye norske bøker før det hele begynner å lønne seg. Eboklesere skal være oppriktig glad i bøker før prismodellen blir interessant, og dette ser digitalbok.no ut til å ha skjønt, når de selger et stort antall eldre titler til 80 % av billigbokpris – det vil si 79 kroner per ebok.
Amazon.com, som definerer den nye gullstandarden for ebokhandel med Kindle-systemet, har valgt samme linje når de har satt standardprisen for nye bøker og bestselgere til 10 dollar. Dette er sannsynligvis en kostbar beslutning for bokhandelen – det hevdes at kombinasjonen av billige bøker og nedlasting via mobilnettverk gir nettotap på mange Kindle-titler – men den er ikke hentet ut av tomme luften. Kundene ville simpelthen ikke ha godtatt å bruke hundrevis av dollar på en leseplate, og så betale kloss opptil fullpris for bøker alle vet er mye billigere å distribuere og lagre
Så hva bør eboka koste? I mine øyne: så nær et norsk motstykke til Amazon-basisprisen som mulig, det vil si rundt den psykologisk viktige hundrelappen for en ny bok. Slik vil man kunne lokke store grupper av papirboklesere til å satse på en for dem ny og ukjent teknologi, og raskt få litt volum på omsetningen. Er bøkene billige nok, kan det også tenkes at kundene ikke reagerer spesielt sterkt på begrensningene som følger med DRM-beskyttelsen (ikke mulighet for å gi bort, selge og låne bort bøker).
Veldig lønnsomt blir dette ikke i første omgang uansett, på den annen side er norske forlag og forfattere langt mindre utsatt enn sine amerikanske kolleger, takket være rause støtteordninger. For å si det slik: det er allerede på tale med en innkjøpsordning for ebøker, lenge før vi i det hele tatt vet om det finnes et levedyktig marked for slike i Norge. Staten kommer til å stille opp – og det gir faktisk noen frihetsgrader man ikke har i andre land.