Bokhylla.no: Gode anslag, men hovedoppgaven sviktes

Så ble Nasjonalbibliotekets prosjekt for formidling av innskannede bøker på nett omsider lansert, med brask og bram og (vil jeg anta) høytidelige taler. Bokhylla.no er her, selv om den direkte URLen i skrivende stund er nede og de fleste av oss bare har hatt sporadisk tilgang til nettstedet via www.nb.no/bokhylla.

I og med at jeg ved en rekke anledninger har kritisert Nasjonalbibliotekets manglende evne til formidling, skal jeg ærlig innrømme at jeg gikk til verket med måtelige forventninger. Førsteinntrykket var da heller ikke videre oppmuntrende. Snarere enn å se ut som et nettsted for bøker, fremstår bokhylla.no pr. nå som en nettutstilling om norsk litteratur gjennom fire tiår.

Når jeg klikker på lenken under “1990”, kommer jeg ikke som forventet til en oversikt over innskannede bøker fra 1990-tallet, men får isteden servert en omstendelig hyllest til Karl Ove Knausgård og Kulturrådet (som har gitt oss så mange spennende leseopplevelser gjennom tiårene). Kall meg vrien, men jeg sliter med å forstå hvordan setninger som denne virker veiledende til boksamlingen, enn si inspirerende til videre lesing:

I pamfletten Gudsskrekk som kom på Oktober i 2000 diskuterte kritiker og forfatter Torunn Borge samtidslitteraturens rammer i en stadig mer aggressiv populærorientert mediekultur, og introduserte begrepet om managementforfatteren.

Etter denne blindveien innser jeg at innfallsporten til det egentlige innholdet ligger i det lett synlige søkefeltet (plusspoeng for dét) øverst på siden. Jeg taster inn “Knausgård”, og får etter en tids venting treff på én bok av forfatteren – romanen Ute av verden. På listen over treff på navnet er dette informasjonen som gis om verket:

- Ute av verden : roman
Karl Ove Knausgård På ryggen: 1
Ute av verden I Karl Ove Knausgård Ute av verden roman Tiden Norsk Forlag…Omslagsdesign og layout: Yngve Knausgård Omslagsfoto: Jock Sturges Sats…igjen, var det langsomt, som 2. Knausgård 33 om han med det forsøkte å oppheve…

For en ikke-bibliotekar er det vanskelig å vurdere verkets relevans på grunnlag av det som ser ut som ubearbeidete metadata, og jeg kan bare håpe at det brukes ressurser på genuine presentasjoner etterhvert. Boka er flagget med et ikon med “Bøker” på grønn bakgrunn, hvilket ser til å være klarsignalet for at jeg kan lese den på skjerm. Et klikk på lenken og enda mere venting tar meg tilslutt til grensesnittet for skjermlesing, som ser slik ut:

knausgard1

Umiddelbart ser jeg mange forbedringer sammenlignet med pilotprosjektet for Nordområdene, som dannet grunnlag for denne satsingen. Grensesnittet er ryddig og greit, med viktige funksjoner samlet til venstre og på toppen som seg hør og bør. Pluss for bokmerkeknapp og deleknapp oppe til høyre, et lite minus for at det ikke er  mouseover-hint på den kjekke funksjonen med gule merkelapper som er “stukket inn” på sider i boka der søkeordet gir treff. Som helt ny bruker, fremgår det ikke umiddelbart for meg hva alt det gule betyr.

Den største nyvinningen er i mine øyne at det nå er mulig å peke rett til en side eller et oppslag i en bok. Denne pekeren tar deg rett til side 14 i verket over, for eksempel. Selv om vi er langt unna Steven Johnsons visjon om pekere til setninger og avsnitt i teksten, gjør dette det mulig å søke opp et sitat av en forfatter og peke til siden i boka som sitatet kommer fra. Det er lett å se for seg betydningen av dette for alt fra wikipedianere til skoleelever som skriver særoppgave. Nok et lite minus må gis for de ulogiske URLene, dog. Her har Store Norske gått foran med å standardisere på URLer som snl.no/Karl_Ove_Knausgård.

Å bla seg gjennom er også lett og raskt når man først er igang (det kan se ut som en cache-løsning ligger bak og laster inn hele bøker), men så kommer man til den store nedturen. For kvaliteten på de innskannede filene vi er ment å lese er skuffende dårlig. Bildet under er en skjermdump av øverste avsnitt på side 69 i verket. Det er i standardoppløsning (kalt “Lav”), og er såvidt jeg kan se av andre titler ganske representativ for det man må regne med om man vil lese boksider på skjerm.

Det går åpenbart på leseligheten løs når bokstaver er uskarpe eller ufullstendig gjengitt (er det en “a” eller en “æ” i femte setning, ord fire, for eksempel?), og det er vanskelig å tenke seg at noen er istand til å lese tekst av denne kvaliteten i lengre tid uten å pådra seg hodepine. Nå er det mulig å velge oppløsningalternativet “Høy”, men da blir sidene så store at man må scrolle mye selv på store flatskjermer. På en netbook, som jo er i ferd med å bli en standard i det ikke uviktige elev- og studentsegmentet, vil dette grensesnittet være utelukket.

Etter en del tids kampanjevirksomhet ble det klart at Nasjonalbiblioteket hadde tenkt å gjøre fritekster (bøker skrevet av forfattere som døde for mer enn 70 år siden) tilgjengelige for nedlasting. Og det finnes nå bøker på bokhylla.no som kan lastes ned i PDF-format, som for eksempel barneboka Fridtjof Nansen av Jacob B. Bull fra 1897. I skrivende stund er nettstedet altfor tregt til at det lar seg gjøre å laste ned PDF-fila, men når jeg får det til skal den testes på skjerm og leseplate.

Foreløpig konklusjon: En rekke gode anslag til tross, svikter bokhylla.no sin hovedoppgave. Det er lite som lokker leserne til lesing, og når systemet endelig somler seg til å vise fram en bok er kvaliteten for lav. For en utenforstående er det smertelig åpenbart at de som står bak tilbudet, ikke kan ha noen direkte økonomisk interesse av å trekke til seg mange brukere. Og med tanke på de tunge tekniske problemene bokhylla.no slet med på lanseringsdagen, er det kanskje like greit…

Oppdatering: Ifølge Dagsavisen forklarer Stig Bang ved Nasjonalbiblioteket ustabiliteten som manifesterte seg allerede under lanseringen igår på denne måten:

Problemene skyldtes stor pågang fra publikum, med køer på opptil flere hundre søk. Det tyder på at dette er en tjeneste som har vært imøtesett.

Noe særlig nærmere en offisiell bekreftelse på at bokhylla.no rett og slett ikke er ment å ha mange brukere, kommer vi neppe. Og forfatterforeningsleder Anne Oterholm kan umulig ha prøvd ut systemet før hun sammenlignet det med Spotify, av alle ting. ;-)

Share/Bookmark

30 kommentarer

  1. Lars Johnsen says:

    Jeg er enig i at sidene er kjedelgie og trege. Og at artikkelen om 1990 ikke akkurat oppmuntrer til lesning. Sidene er nok mer laget av og for bibliotekarer enn av profesjonnele formidlere som vil nå et stort publikum.

  2. Eirik says:

    Tregheten er i mine øyne helt ubegripelig, for ikke å si utilgivelig. Det er vanskelig nok å overbevise brukerne om nytten av å lese på skjerm, om ikke prosessen innebærer ventetider som gjør det mulig å koke både to og tre kopper te i mellomtiden. ;-)

  3. Stig Elvis Furset says:

    Halloen!
    Som (formidlande) bibliotekar reagerer eg også på at det kun er Knausgård si bok som blir nevnt i artikkelen. Tippar det blir ein del treff på den.:-)For denne nyreligiøsiteten i litteraturen som det blir sikta til…hadde det ikkje vore ein idè og gitt oss fleire titlar som vi kan bla i og bli nyfikne på? No sitter eg og må tenkje hardt og grundig på kva bøker det var som kom ut på 90-talet…

    TCB
    Stig Elvis Furset
    “Bibliotekaren frå Helvete”

  4. Eirik says:

    Ja, hadde det egentlig vært så vanskelig å kopiere startsiden til Google Books, for å ta et snublende åpenbart eksempel? Den er jo begynt å bli riktig snasen. Men igjen, jeg tror ikke egentlig litteraturformidling og – tør jeg si det – leselyst er poenget med denne greia. ;-)

  5. Pål says:

    Ja her var det fleire “Page load error” og “Connection interrupted”, 2-3 minutters ventetider eller heilt umogleg å koma gjennom. Interessant å samanlikne Euclid på NBdigital med Euclid på Google. At det sansynlegvis vert problemer for netbooks er ikkje bra. Eg kan ikkje sjå at dei har integrert Coins for Zotero slik Google books sjølvsagt har. Det var veldig stilig måte å bla i bøkene på, fine farger, men dårleg oppløysing.

    http://books.google.com/books?id=KrA2AAAAMAAJ&printsec=frontcover&dq=euclid&ei=y0kdSvG5IoLszATY5aWOBA#PPA152,M1

    På Google så kan eg bruke både Iphone og Android, kan laste ned rein tekst og PDF, alt går lynraskt, eg kan zoome, velje mellom rulletekst eller vanleg boksider, velje basic HTML versjon, søkje gjennom heile boka går også lynkjapt. Google har også ePub tilgang til 500 000 bøker i fulltekst som gjer det lett å lese bøkene på Stanza eller Bookworm på både mobiltelefonar og netbooks. Nasjonalbiblioteket legg vel opp til ePub ville eg tru.

    Peter Suber i Open Access News har også fått med seg denne lanseringa og har mange spørsmål:

    “Comment. I like that the books will at least be gratis OA for Norwegians and that the project will cover all the books from three decades, including many that are still under copyright. But I have many questions. How did the project decide to cover some copyrighted books and not others? What kind of remunerations will be paid, and out of what pocket? Will non-Norwegians have toll access to the same books, or no access? Will the digitized editions of the public-domain works be also limited to Norwegian IP addresses, and limited to gratis OA, or will Norway lift all access restrictions from them? If not, why not?”
    http://www.earlham.edu/~peters/fos/2009/05/opening-up-access-to-norwegian-books.html

    Førebels så verkar Bokhylla å vere i “alpha”-versjon, men det skal verte spanande når den kjem i “beta”. Pussig at Nasjonalbiblioteket har lansert Bokhylla allereide no.

  6. Stian Haklev says:

    Ja det er ikke greit. Selv sitter jeg i Beijing, og det er såvidt jeg klarte å få opp forsida. Gjorde samme som Eirik, klikket på 90-tallet og fikk tekst om Knausgård, men ingen liste med bøker. Søk er fint, men bla er fint også. Ikke vet jeg hvilke bøker som kom ut i 1690!…

    Det skrives litt om Google Books i kommentarene, og jeg har jo ofte brukt dem, særlig for akademiske bøker kan man ofte få nesten et helt kapittel, og i edited books er det ofte det eneste man er ute etter – helt genialt… Men jeg er ikke helt forelsket i brukergrensesnittet deres. Har skrevet en del på bloggen min om openlibrary.org før, som jeg syntes gjør det veldig bra.

  7. Jeg syns ikke NB skal få et eneste plusspoeng for søkefeltet. Jeg gjorde også som deg og klikka meg inn på en artikkel for å finne innhold. Noe som tyder på at søkefeltet ikke er så synlig. Kan ikke fatte å begripe at de dynger ned forsiden med masse støy, når det er søkefeltet de vil at vi skal bruke.

    Nei, slipp bøkene fri, så andre kan ta seg av presentasjonen/formidlinga!:)

  8. Eirik says:

    Pål: Ja, dette er så defintivt en alfaversjon som burde vært kjørt lenge på bakrommet før man slapp den løs på brukerne. Men som denne twitter-meldingen viser, har NBs egne ansatte tydeligvis et ganske sangvinsk forhold til dagens server-clusterf*ck.

    Jonas: Selvsagt lasser NB ned forsiden med masse irrelevant støy. Dette prosjektet handler jo ikke om bokformidling, capisce? ;-)

  9. Marte says:

    Godt det ikke bare var jeg som forventet en bokoversikt/liste da jeg klikket på 1990-linken.
    (Nå venter jeg på å komme inn på side fjorten som du linket til. Five minutes and counting…)

  10. Eirik says:

    Marte: Side fjorten er rått spennende, misunner ikke deg som kom så seint inn i køen at du må vente. Jeg har vært borti NB-produkter før, og klikket på pekeren tidligere idag. bokhylla.no er basert på samme prinsipp som billettsystemet på Operaen, serru. Hadde du sagt fra i tide skulle jeg ha skaffet deg kølapp. ;-)

  11. Marte says:

    Åh, at jeg ikke skjønte det!
    Forresten; burde jeg klikke på linken, gå på biblioteket og finne boka, betale purregebyr for bøkene jeg har levert for sent, låne bok, gå hjem og deretter finne ut om jeg får sett side 14 fortest på skjerm eller i bok?

  12. Eirik says:

    Helt klart. Det er dessuten mye hyggeligere å gjøre det slik, spesielt hvis du skulle være så heldig å bo nær den utmerkede Grünerløkka filial f.eks.

  13. Jannicke says:

    Nå har jeg lest hele blogginnlegget og samtlige kommentarer og venter fremdeles på at jeg skal få opp Knausgård.
    Formidlingsaspektet er sentralt og her mangler det mye ennå. Jeg vil bli inspirert, og må også som Stig Elvis tenke grundig over hva som kom ut på 1990-tallet. Presentasjonen av metadata fremstår også som svært rotete. Her må det ryddes opp og gjerne få inn noen linjeskift.
    Måtte gi opp Knausgård og prøvde i stedet Anne Karin Elstad. Hennes roman: “Julie” kom opp med en gang :-D. Lettere litteratur prioriteres? Fikk min mann bort til skjermen for å se om dette var noe han kunne lese på skjerm. – Helt dødfødt, var hans kommentar. Helt uaktuelt for han dersom han ikke kan lese dette på en leseplate.
    Personlig må jeg ha siden i høy oppløsning for å kunne lese teksten, men da må jeg jo scrolle nedover og mister hvor jeg var i teksten. Det blir en dårlig leseopplevelse. Venter på betaversjonen av tjenesten.

  14. Eirik says:

    Ad det med forfattere på 1990-tallet: det kom ganske mange bøker av en fyr som heter Newth, Eirik. Fy så utakknemlig jeg føler meg nå. ;-)

  15. Eirik says:

    Ah, glem det jeg sa om utakknemlighet. Akkurat nå gir pekeren til min bok “Sola – vår egen stjerne” følgende melding: “Server Error
    This server has encountered an internal error which prevents it from fulfilling your request. The most likely cause is a misconfiguration. Please ask the administrator to look for messages in the server’s error log.” NB FTW! :-D

  16. Stian Haklev says:

    Tittet innom nå igjen og det hele gikk mye raskere. Kanskje en fordel med tidssone forskjell (det er 4 på natta i Norge nå, mens jeg er i Beijing). Så det hele gikk rimelig for. Og når jeg først fikk prøvet leseren ser jeg at dette lignet da utrolig på leseren på openlibrary (og archive.org – samme system)… selv den brune ramma rundt er den samme, animasjonen når man blar, hurtigtastene etc… Eneste forskjell er at bøkene på openlibrary har mye høyere oppløsning og stort sett er en fryd å lese.

    Det er selvfølgelig ingenting i veien for å rappe leseren, den er open source og tilgjengelig. Vært morsomt om de hadde nevnt det et sted dog. Og enda bedre om de hadde valgt å sende kopier av bøkene som har gått ut på dato til openlibrary også. Men de er kanskje så dårlig kvalitet at openlibrary ikke vil ha dem? ;)

    Vi får se hvordan dette utvikler seg. En morsom ting er i allefall at vi får fritekstsøk i norske bøker, og bare det i seg selv er jo kjekt!

  17. Eirik says:

    Stian: Det slo meg plutselig at du sitter i Beijing og leser nye norske bøker. Betyr det at du ikke merker noe til den varslede IP-sperren, eller omgår du den på noe vis?

    Ellers får jeg fremdeles samme server-feilmelding som over på søk i skrivende stund.

  18. Elin says:

    Jeg har inntrykk av at hele nb.no sliter, jeg har til min store frustrasjon ikke kommet inn på SAMBOK verken i går eller i dag. (SAMBOK bruker jeg i jobbsammenheng).

  19. Vidar Lund says:

    Eg er vel mest skuffa over kor LITE som har skjedd frå Nordområdeprosjektet til bokhylla.no på det tekniske feltet. Søket er heilt håplaust på den måten at det genererer ei treffliste du ikkje kan styre sjølv. Eg anar ikkje korleis lista er sortert, ho skil ikkje på namn som forfattar eller emne, du kan ikkje sortere på år, i det heile: dårleg.

    Eit tips for å få til best mogleg søk er å bruke Bibsys! NB sine samlingar ligg jo der. Du kan gå inn på http://ask.bibsys.no/ask/action/stdsearch, krysse av for e-bok og så gjera eit søk. Då skal du kunne gå inn på eksemplaret og klikke deg inn i NB Digital.

    Ein annan ting er at eg framleis er særs usikker på kva er det eigentleg eg finn der! Ein fokuserer på dei siste 10 åra, men det ser ut til at ein søkjer i alt digitalisert materiale. Det burde òg stått noko om kvifor ei bok ikkje er open – t.d. at “Illustratør ikkje falli i det fri”.

  20. Eirik says:

    Elin: Jeg har forsåvidt ofte opplevd nb.no som et tungt nettsted, og kjenner igjen endel av problemene på bokhylla.no, som treg innlasting av bildefiler, fra Nordområdeprosjektet. Situasjonen nå kan jo tyde på at det ikke er investert i nytt materiell, men at man heller har forsøkt å bygge på en allerede treg infrastruktur (i skrivende stund er bokhylla.no død igjen, forøvrig…)

    Vidar: Interessant å se hvor mange her som er mer kritiske enn meg. :-) Takker for tipset om Bibsys, og er helt enig i at metadata burde inneholde informasjon av typen du nevner. F.eks. er Fridtjof Nansens “På ski over Grønland” tilgjengelig i en lukket utgave, mens forfatteren forlengst er falt i det fri. Jeg vet hva årsaken er: utgivelsen er fra 1994, og inneholder materiale som ikke er fritt, men vet en typisk leser det?

  21. Elin says:

    Eirik: Joda, men bokbasene og NORMARC bruker være rimelig kjappe. Nå får jeg det ikke opp i det hele tatt, og jeg er på jakt etter de latviske språkkodene. ;-)

  22. Eirik says:

    Elin: Du skal se det er køene på opptil flere hundre søk som er saken. Gjentar gjerne forslaget jeg kom med lenger oppe: har man først kø, bør man ha et kølappsystem. NB burde simpelthen ha et registreringsskjema på bokhylla.no, slik at de mange hundre som er interessert kunne fylle ut adressen og få tilsendt et timekort for pålogging. ;-)

  23. Elin says:

    Eirik: Men det er ikke Bokhylla.no jeg skal inn på, det er Nasjonalbibliotekets baser, samt NORMARC. Spesielt det siste er noe jeg har behov for når jeg katalogiserer. ;-)

  24. Eirik says:

    Elin: Mitt poeng er at disse tingene sannsynligvis henger sammen. Når én NB-løsning kræsjer spektakulært, og du samtidig får problemer med en annen NB-løsning, er det nok en fellesnevner et sted. Kanskje ideen om kølapp burde utvides til å gjelde NBs baser også?

  25. blopp.no says:

    Eiriks forfatterblogg :: Bokhylla.no: Gode anslag, men hovedoppgaven sviktes…

    Så ble Nasjonalbibliotekets prosjekt for formidling av innskannede bøker på nett omsider lansert, med brask og bram og (vil jeg anta) høytidelige taler. Bokhylla.no er her, selv om den direkte URLen i skrivende stund er nede og de fleste av oss bar…

  26. Stian Haklev says:

    Jepp, sitter i Beijing og har ingen problemer. Slo akkurat opp Rød Drøm ;) Men kvaliteten er jo så jævlig at jeg ikke orker å se på den engang. Synd!

    Har aldri skjønt ideen med IP-sperre… Jeg mener, jeg kan skjønne det for BBC (betyr ikke at jeg liker det!), som sender reklamefritt i England, men med reklame i USA etc, og har brukere over hele verden… Men norsk skjønnlitteratur? Get real!

    Tror vi at folk over hele verden står i kø for å få tilgang til norsk skjønnlitteratur på originalspråket? Var det slik at de norske rettighetsorganisasjonene sa: OK, vi gir dere full tillgang – men hvis dere også vil inkludere hjemvendte kurdere, Minnesota-nordmenn og utenlandsstudenter blir prisen doblet!

    Var på den norske ambassaden i Beijing for et par uker siden for å feire 17. mai. Masse barnefamilier, unger som er trespråklige på norsk, kinesisk og engelsk. Vil vi virkelig nekte dem tilgang til nasjonalarva? Bare fordi de fysisk er borte fra Norge? Sinnsykt.

    (Men som sagt, etter all opphisselsen, det ser ikke ut til at de har slått det på ennå. La det forbli slik.)

    Stian

  27. Anders Ericson says:

    Nå har bokhylla.no vært på lufta siden onsdag morgen. Eirik og andre har stilt ei rekke konkrete spørsmål til NB, og også NB veit at Eiriks blogg er forum nummer 1 for de fleste som interesserer seg for sånt, både som brukere og fagfolk (bl.a. bibliotekarer). Kommer det snart et utfyllende svar fra NB?
    For eksempel et svar til Påls utfordringer omkring Zotero o.l. og til mannen til Jannickes spørsmål om tilgang på leseplate (noen av de frie bøkene gir deg pdf-alternativet, mens andre ikke. Hvorfor?)
    Samtidig: Norske bibliotekmyndigheter (les: Giske) har fulgt dårlig med i timen når det gjelder utviklinga innen /kommersielle/ e-bøker (til forskjell fra retro-digitalisering, som er det NB først og fremst driver med). På Lillehammer onsdag bidro Per Kristian Bjørkeng med den hittil mest oppdaterte analysen av (den foreløpig USA-baserte) “Amazon/Kindle-revolusjonen” (på godt og vondt). Og følgene for bl.a. offentlige bibliotek. Giske lanserte sin stortingsmelding om bibliotek for bare noen uker siden, men har ikke fått med seg denne utviklinga, som under ei Frp-infisert regjering, kombinert med en enda mer kriseramma kommunesektor, vil kunne bety slutten for det gratis bibliotektilbudet. Meldinga til Giske var altså utdatert før trykksverta ble tørr:
    http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=2120&p=

  28. Eirik says:

    @Stian: Jeg har i årevis sagt at vår beste kopibeskyttelse er språket (“security in obscurity”). Det er verdt å merke seg at ingen av de ansvarlige forsøker å forsvare dette tiltaket med konkrete tall – og hvorfor skulle de nå det. Med unntak av en håndfull boknerder er det jo knapt noen som bryr seg…

    @Anders: I den grad det har foregått noen dialog med NB-ansatte, har det vært på Twitter, der brukeren @_nora tilsynelatende mener at problemene mange av oss har opplevd ikke er noe å ta slik på vei for.

    Ellers: med tanke på at den ovennevnte Stian har tilgang fra utlandet (noe jeg mener burde være selvskrevent), er jeg ikke helt sikker på om vi ønsker for mye NB-trafikk her på bloggbruket – noen kunne jo komme til å oppdage at de har glemt å skru på IP-sperren… ;-)

    Ad ebokpoenget: Det er interessant å merke seg at verken Bibliotekmeldingen eller Digitaliseringsmeldingen (i motsetning til mange andre rapporter på regjeringen.no) lar seg lese på Sony Reader-leseplater – det er noe galt med PDF-kodingen som også gir utslag på endel leseprogramvare for PC og Mac. Her er det opptil flere lag av ironi for den som liker slikt.

    Og ja, jeg tror du er inne på noe vesentlig på slutten. Vi ser nå et historisk sammenfall av teknologiske og politiske trender (som ikke nødvendigvis er helt urelaterte) som systematisk eroderer mange av forutsetningene for det vi driver med i bibliotek- og boksektoren, og som kan føre til brå endringer på litt sikt.

  29. Kjetil Ree says:

    En wiki-modell der brukerne selv kan rydde i metadata slår meg som den åpenbare måten å forbedre disse på. Så lenge man har en «siste endringer»-liste der noen i NB kan se igjennom endringene med jevne mellomrom vil man fange opp sabotasje, men det vil vel neppe være noe stort problem uansett – jeg antar at brukerne av denne tjenesten er dannede og siviliserte mennesker ;-)

    @Vidar: Det var en god idé å søke gjennom ask.bibsys.no, men denne metoden har sine begrensninger den også. For mange av treffene får jeg bare opp «Ikke tilgang ©» når jeg klikker meg inn, og jeg finner ikke noen måte å unngå å søke i disse eller på annen måte filtrere dem ut.

  30. Eirik says:

    @Kjetil: Man burde absolutt vurdere en folksonomi-løsning. Og om det kommer på tale å frislippe de OCRede råtekstene som ligger “bak” bildene vi ser nå (og som muliggjør tekstsøk) kunne det også være en idé å slippe boknerdene løs på dem for å lese korrektur osv.

    Ifølge Digitaliseringsmeldingen er bare 15 000 av alle bøker det er aktuelt å digitalisere på norsk, falt i det fri så langt. Svært mange av disse er av begrenset offentlig interesse. Ergo er det tenkelig å lage et norsk Gutenberg-prosjekt med utgangspunkt i disse tekstene, der samtlige norske klassiske fritekster er tilgjengelige i alt fra ASCII til PDF.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.