Halvering av befolkningen som miljøtiltak

The Times melder at en av den britiske regjeringens vitenskapelige rådgivere, Jonathon Porritt, har tatt til orde for å halvere Storbritannias befolkning, fra dagens 61 millioner til 30 millioner. Bare slik kan man skape et selvforsynt samfunn som innfrir regjeringens ambisjoner om et karbonkutt på 80 %, mener Porritt. Steinar Lem i “Fremtiden i våre hender” støtter forslaget i Aftenposten, og mener at befolkningen i Norge bør reduseres kraftig.

screenshot

Japans befolkning er allerede i ferd med å falle. (Kilde: CIA World Factbook)

Verken Porritt eller Lem går inn for en lovregulert reduksjon a la den kinesiske ettbarnspolitikken, isteden mener Lem at et kutt i barnetrygden kan være et nyttig første tiltak. Situasjonen i Sør-europeiske land som Italia og Spania, som faktisk ligger langt nærmere ettbarnspolitikk i praksis enn Kina, viser at det er fullt mulig å redusere befolkningen kraftig uten tvang.

Det er heller ikke vanskelig å argumentere for hvorfor det bør gjøres. Hver ny verdensborger i den rike verden vil bidra med hundrevis (i verste fall tusenvis) av tonn CO2 til atmosfæren, og vil belaste økosystemet og bidra til ressursutarmelse på utallige måter. En verden med 3,4 milliarder innbyggere (halvparten av dagens innbyggertall) vil være et bedre sted å leve, ikke minst for de titalls millioner andre artene vi deler kloden med. Som Porritt sier det i en bloggposting:

Our impact is felt in many different ways – in terms of soil erosion, over-fishing, deforestation, water shortages, loss of species and habitats, and so on. Most particularly, it’s felt in terms of the rising emissions of C02 and other greenhouse gases that we’re putting into the atmosphere, with the prospect of horrendous consequences by the end of the century if we can’t turn this around.

Som tidligere skrevet i denne bloggen har konsekvensene av å redusere befolkningen lenge vært et tema i Japan, som står overfor nettopp en slik utvikling (befolkningen har nå begynt å falle). Tidligere direktør ved Tokyos immigrasjonskontor, Sakanaka Hidenori, peker på fordelene ved å akseptere at folketallet faller:  bedre plass til mennesker og dyr, naturreservater og jordbruksområder, lavere kriminalitet og en mindre hektisk livsførsel.

Ulempene er også mange: man vil få en permanent kollaps i boligmarkedet (med en langvarig og negativ påvirkning av den øvrige økonomien som resultat), en stor del av befolkningen vil til enhver tid være svekket eller syk (helsesektoren vil dominere arbeidsmarkedet), og forskning, innovasjon og økonomisk aktivitet i sin alminnelighet vil dabbe kraftig av.

Et annet viktig poeng er den nasjonale sikkerheten: en krympende befolkning gir langt færre potensielle rekrutter, og vil svekke forsvar, politi osv. For Japan, som har Kina som nærmeste nabo, er dette en langt mer alvorlig bekymring enn for Norge, hvis eneste realistiske militære motstander er et krympende Russland. Men betydningen av andre lands befolkning er likevel prosjektets akilleshæl.

Både Porritt og Lem påpeker at man ikke kan redusere befolkningen i et land på en vettug måte uten en total stans i nettoinnvandringen, og det i sin tur innebærer at Norge og Storbritannia måtte endre sitt forhold til omverdenen radikalt. EU/EØS-samarbeidet måtte avvikles i sin nåværende form, likeså den nordiske passfrie sonen og våre internasjonale flyktningeforpliktelser.

Selv om mange av kommentatorene under intervjuet med Lem tydeligvis bare ser fordeler ved dette, er det åpenbart at innvandringsstopp etter denne modellen ville få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi. Vi ville f.eks. miste den lette tilgangen til mobil arbeidskraft fra Europa som har holdt byggebransjen i sving de senere årene, og nordmenns mulighet til å etablere seg i utlandet ville bli hemmet av egne reguleringer og andres mottiltak.

For alle praktiske formål ville en stor del av globaliseringen bli “skrudd av” i vårt land, samtidig som den globale veksten ville fortsette temmelig ufortrødent frem til Jordas befolkning topper seg mellom 12 og 13 milliarder noen tiår etter 2100. Selv om nordmenn og briter belaster miljøet langt mer per hode enn en typisk afrikaner, skal man ikke ha en stor økning i den globale middelklassen før hele miljøbidraget fra et lite og et middelsstort rikt land  “nulles ut”.

Share/Bookmark

19 kommentarer

  1. Børge says:

    Stopp i byggebransjen vil vel ikke være det største problemet om befolkningen halveres og vi dermed blir sittende med et stort overskudd av boliger, selv om nye boliger selvsagt ikke er enestegrunn til å ha en levende byggebransje. Et større, i det minste moralsk, problem ved innvandringsstopp vil heller være alle dem som av krigs-, politiske- eller andre tungtveiende årsaker fortjener å få hjelp, men som ikke lenger vil kunne få det.

    I siste avsnitt beskriver du vel en typisk “tragedy of the commons”-situasjon. Spørsmålet er om vi skal si at fordi de andre ikke kommer til å gjøre det, så skal ikke vi gjøre det heller. Jeg vet ikke.

    Er befolkningsnedgang i det hele tatt riktig vei å gå, eller fins det andre løsninger? Jeg må si jeg har sans for Spider Robinsons forslag om å gjøre alle rike, uten å ødelegge planeten, ved å hente alle resurser vi trenger fra verdensrommet. Men er det noe vi faktisk kan få til? Igjen vet jeg ikke, og jeg mener ikke å avspore debatten her over på noe som ikke har med befolkningsvekst/reduksjon å gjøre. Så bare glem at jeg nevnte det.. :)

  2. Eirik2050 says:

    Børge:Byggebransjen er nok ikke det vi vil ha størst problemer med når halvparten av landets boliger står tomme, nei. Men vi vil fremdeles oppleve vekslende behov for arbeidskraft i ulike sektorer, og ved å lukke grensene på denne måten vil norske arbeidstakere få svært sterke kort på hånden i forhandlingssituasjoner. Kostnadene ved det er neppe fakturert med i regnskapet til Lem og Porritt.

    Jeg er en varm tilhenger av romfart, men tror vel ikke at vi vil klarer å utvikle trygg, billig romfart i stor nok skala i tide til virkelig å gjøre utslag på effekten av befolkningsveksten – som p.t. er på ca 70 millioner per år på global basis. Et stort europeisk land per år om du vil, bortsett fra at de fleste nye verdensborgere fødes i fattige land. Oppfølgeren til romfergen, Orion-kapselen, kan frakte seks mennesker i slengen opp i rommet. Vi er ennå et stykke unna, for å si det slik. :-)

  3. Jeg registrerer at Lem syntes at det i hovedsak er kvinnene som skal betale for reduksjon i befolkningsvekst. Ja, for det er fortsatt slik at det er flest alenemødre her til lands. Veldig interessant forslag, må jeg si. NOT! :-)

    Ellers er å bemerke at Norge med sine knappe 5 millioner, om vi liker det eller ei, forsvinner i mengden. Det er ikke med befolkningstallet vi kan redde verden iallefall. Dette er en rent matematisk betraktning og det forbauser meg hvor mangelful kunnskap våre politikere har.

    Sa astrofysikern, som er vant til å sammenligne dimensjoner – og ikke minst ignorere støy!

  4. Bloggen 2050 hadde nylig en post om Halvering av befolkningen som miljøtiltak. Den viser til et britisk forslag fra Jonathan Porritt som viser til de åpenbare miljøfordelene med en lavere befolkning. Her i Norge har Steinar Lem støttet utspillet. Som jeg skriver i min tidsskriftartikkel ‘The Statistician’s Guide to Utopia: The Future of Growth’ (TRAMES) vil en lavere global befolkning på sikt gjøre det lettere å dempe miljøpresset vi forårsaker, og gi hver enkelt av oss en større “økologisk kvote”. Riktig utformet har forslaget mye for seg, men kutt i barnetrygd og dempet innvandring er ikke veien å gå.

    I 2050 viser Eirik Newth til den britiske regjerings-rådgiveren Jonathon Porritt, som i The Times har tatt til orde for å halvere Storbritannias befolkning, fra dagens 61 millioner til 30 millioner. Bare slik kan man ifølge Porritt skape et bærekraftig samfunn som innfrir regjeringens ambisjoner om et karbonkutt på 80 %. Det fremgår ikke i avisartikkelen hva slags tidshorisont Porritt opererer med. Det er helt avgjørende. En halvering av befolkningen over hundre år kan gå glatt, men raskere befolkningsnedgang kan være mer problematisk.

    FIVHs Steinar Lem støtter forslaget i Aftenposten, og sier befolkningen bør ned også i Norge. Som et virkemiddel går han inn for redusert barnetrygd. Han mener videre at innvandringen må holdes under kontroll. På begge punkter slutter han dermed opp om Arne Næss sine foreslåtte tiltak. Men her var Næss både dårlig orientert og – sjeldent, til ham å være – lite i stand til å tenke helhetlig. Grunnen til at kutt i barnetrygden ikke er særlig relevant er at det i veldig liten grad er de direkte stimuliene som avgjør folks beslutning om hvor mange barn de vil ha. Det er i langt større grad et resultat av dypere samfunnstrekk. Endres de, så endres også folks tenkning (og ikke minst handling) rundt hvor stor familie som er ønskelig osv. Når mange mødre i fattige deler av verden får, eller fikk (nå stort sett i deler av Afrika), 4-5-6 barn hver, så skyldtes det bl.a. høy barnedødelighet, lite sosial sikkerhet og mangel på familieplanlegging. Alt dette henger sammen med grunnleggende økonomiske forhold. I dagens Europa går folketallet ned (som jeg omtaler i min Dagbladet-kronikk ‘Europa i overgangsalderen’). Av større rike, vestlige land er det bare USA som kan vise til en stabil befolkningsvekst, ikke minst på grunn av innvandring. Stabil eller avtakende befolkning er en naturlig utvikling for mange rike land.

    Newth skriver:

    En verden med 3,4 milliarder innbyggere (halvparten av dagens innbyggertall) vil være et bedre sted å leve, ikke minst for de titalls millioner andre artene vi deler kloden med.

    Det er riktig – i hvert fall dersom en slik befolkningspolitikk kombineres med en sunn økonomisk politikk, dvs. en slutt på vekstøkonomien (jf. The Statistician’s Guide to Utopia: The Future of Growth).
    Ifølge Newth går ikke bare Lem, men også Porritt inn for en ‘total stans i nettoinnvandringen’. Det ville ikke ha vært en særlig human politikk i en verden med dagens ulikheter i inntekt og velstand. Næss argumenterte med at hver innvandrer til Vesten resulterte i én ekstra person med høyt forbruk. Med dagens voksende globale middelklasse er det argumentet i ferd med å bli utvannet. En slik automatisk kobling mellom miljø- og innvandrings-politikk er uansett ikke ønskelig. Samfunnsutviklingen må ikke bare bli grønn – den må være human også. Og sett i et langsiktig, globalt perspektiv måtte en befolkningsnedgang uansett koordineres internasjonalt. Stengte grenser løser ikke noe som helst.

  5. Eirik2050 says:

    Morten: Mange takk for langt og grundig innlegg, og beklager forsinket svar – påskepausen strakk seg litt lengre enn forventet. Jeg er som deg helt enig i at befolkningen bør ned, men er skeptisk til ethvert forslag som innebærer tvang. Ikke av prinsipielle årsaker, men også fordi tvang er en lite effektiv metode på lang sikt om målet er varige holdningsendringer, hvilket åpenbart er nødvendig her.

  6. Rasmus says:

    Påstander om at innvandringsstans fører til en mer bærekraftig verden bygger på tåkete argumentasjon.

    Når folk fra fattigere land jobber i et rikere land og tar til seg livsstilen derfra over få generasjoner påvirker de også økonomien og livsstilen i landet de reiste fra – forutsett at mennesker med innvandrerbakgrunn som deretter søker mot sine røtter og tar med seg impulser og bagasje bidrar til å løfte levestandarden i landet forfedrene opprinnelig reiste fra. At økt levestandard (dvs høflig omskrivning av ‘vestlig middelklasse -livsstil’) fører til lavere fødselstall, høyere nivå av utdannelse og en bedre økonomi kan såklart diskuteres, men nå burde vi etterhvert ha nok historie å analysere til at vi kan se hvorvidt dette er grunnen til at fødselstallene synker rundt omkring i enkelte land i verden. Hvorvidt innvandring fører til økt levestandard i landet familier emigrerer fra burde vi også ha mulighet til å kjøre en god case på.

    Ellers reagerer jeg især av følgende påstand: “forskning, innovasjon og økonomisk aktivitet i sin alminnelighet vil dabbe kraftig av” (som en konsekvens av høyere gjennomsnittsalder i en befolkning) – “[citation needed]” – når vi ser at befolkningstallet synker i de landene i verden som i utgangspunktet har de mest produktive befolkningene (dersom man regner produktivitet etter en skala som tar hensyn til utdanningsnivå, ikke “hvor mange hender kan spikre sammen hvor mange kjøkkenkrakker”). Har økonomisk aktivitet, innovasjon og forskning sunket i takt med fødselsraten i Europa og Japan?

    Skal man forenkle problemstillingen til sin mest banale konklusjon kan det hevdes at “desto høyere utdannelse kvinner har, dess færre barn føder de”. Noe som gjør utdanning direkte til et miljøtiltak, og skal man stole på Nobelinstituttet; et fredstiltak.

    Kilde til mistanke:
    http://www.nationmaster.com/graph/peo_bir_rat-people-birth-rate
    http://www.nationmaster.com/graph/edu_ill_rat_by_sex_age_15_wom-rates-sex-aged-15-women
    http://www62.wolframalpha.com/input/?i=compare+literacy+to+birth+rate+fraction
    (men det burde man jo vite fra før av uansett – mer interessant blir regnestykket dersom du blander inn religion …)

  7. Eirik2050 says:

    Rasmus: Ingen land i det rike nord har så langt blitt rammet av en krympende befolknings fulle konsekvenser – i vår verdensdel har vi stort sett avhjulpet våre demografiske problemer med innvandring, og det er en fremtid uten dét man ser for seg her. Men allerede nå har vi erfaringer som gir et hint om hvordan fremtidens økonomi kan se ut: forsøk å tenke deg aktiviteten i den norske bygge- og anleggsnæringen de siste årene, uten lett tilgang til østeuropeisk arbeidskraft.

    Et annet sted i denne bloggen diskuteres høyhastighetstog: det er nettopp et slikt stort, nasjonalt prosjekt som ikke vil bli mulig å gjennomføre uten massiv tilførsel av unge, arbeidsføre mennesker utenfra – fordi vi ikke produserer mange nok unge selv. Så ja: en aldrende befolkning uten innvandring kan definitivt hemme vår økonomiske aktivitet.

  8. Rasmus says:

    Eirik:
    Et bærekraftig samfunn er et som ikke krever konstant produksjonsøkning.

    Hvorfor skal man se for seg en framtid uten innvandring? Økt kommunikasjon og transport i verden gjør det praktisk talt komplett umulig å forhindre større befolkningsmobilitet; jeg kan ikke se en eneste positiv effekt innvandringsstans fører med seg. Bare se på Norge, som på papiret har hatt innvandringsstans i over tredve år (men heldigvis er med i det europeiske markedet og dermed ikke har stoppet opp). Å argumentere for at innvandring ødelegger arbeidet for en bærekraftig verden er å ignorere fakta.

    Som Børge påpekte – hva skal vi med alle de nye husene når vi begynner å bli stadig færre som bor i dem? På mange måter kan vi se den nåværende ‘finanskrisen’ som en katastrofe som måtte ha kommet før eller senere – et økonomisk system som bygger på spekulasjon i etterspørselen i en vare (og dermed økning i verdi, noe som betyr at den utgjør et trygt grunnlag for kapitalisering) på tross av at markedets utvikling viser at det er overproduksjon (hvor mange hus trenger en familie egentlig? – synkende folketall er artig).

    Boligmarkedet har pleid å være byggesteinen i lånemarkedet, som er grunnlaget for aksjemarkedet; kanskje det er på tide å finne noe annet å bygge grunnlaget for verdier på toppen av? Boligmarkedet er strengt tatt uansett ikke mye mer enn utnyttelse av en grunnleggende realitet – det er begrenset med landjord her på kloden, utvikler du tomta kan du øke verdien av den. Tenk brettspillet Monopol; jeg har alltid funderte på hvordan det spillet i det hele tatt kan virke rasjonelt for noen, hele spillet bygger på den grunnleggende regelen at du er tvunget til å leie tomter av folk. Og det er alltid banken som vinner. Men nei, jeg argumenterer ikke for at et fritt marked er noe onde, tvert i mot.

    Du lukker øynene for historien dersom du tror at et nytt togbaneprosjekt i Norge vil være annerledes enn da de eksisterende banene ble bygget. For hvem var rallarne? Hvor mange mennesker må vi føde for å ha nok hender til å bygge høyhastighetsbaner utelukkende med etnisk Norske arbeidere? Og hva med når et annet land i Europa senere setter i gang med et liknende stort prosjekt?

    Innlegget mitt som du svarer på tenker befolkningsreduksjon ut fra en global sammenheng, og prøver å belyse hva som vil være en løsning. Har du noen kommentarer til de tankene jeg skrev om der?

  9. Eirik2050 says:

    Rasmus: Hvis di leser den opprinnelige postingen en gang til, vil du se at jeg ikke tar til orde for å stanse migrasjon – som innvandrersønn opplever jeg det som temmelig meningsløst. Men forslaget til Lem og Porritt adresserer et svært alvorlig spørsmål, og meriterer i mine øyne å bli tatt på alvor. Min konklusjon er at forslaget er for urealistisk i praksis til at man behøver å bruke tid på å diskutere etikken i det…

    Ad tankene i din forrige kommentar: Få demografer idag vil være uenig i konklusjonen om at høyere utdannelse og velstand fører til lavere barnetall (erfaringer fra bl.a. Brasil og Zanzibar viser at enkle tiltak som å innføre TV og elektrisk lys om kvelden kan være nok til å få tallene nedover). Spørsmålet er om den effekten alene er nok til å redusere befolkningen fort nok, om man aksepterer premisset om at Jorda allerede idag har for mange mennesker.

  10. Rasmus says:

    Eirik:
    Skal man være litt pessimist kan man ta utgangspunkt i at vi allerede har passert de kritiske grensene (klimaforandringene er ugjendrivelig satt i gang, den globale befolkningsveksten vil fortsette lenge uansett hvilke tiltak vi setter i gang) og at vi ikke kommer til å se noen veldig stor forbedring i løpet av vår levealder.

    Jeg sier meg enig i din konklusjon angående migrasjon. Ah, og for andre som måtte snuble over diskusjonen, her er hva Porritt mener i en litt mer komprimert tekst http://www.telegraph.co.uk/earth/earthcomment/charlesclover/3343704/Jonathon-Porritt-Britain-should-have-zero-net-immigration-policy.html

    Arbeidsinnvandring er fullt ut kompatibelt med null netto immigrasjon, når man tar hensyn til at såpass mange gjestearbeidere reiser tilbake til det opprinnelige landet sitt (og hever levestandarden der -> reduserer befolkningsveksten). Høyhastighetstogbane kan fortsatt bygges uten enorm befolkningsvekst i landet ;-P

  11. Eirik2050 says:

    > Arbeidsinnvandring er fullt ut kompatibelt med null netto immigrasjon

    Ifølge Wikipedia ønsker seks av ti polakker i Norge å ta med seg familien hit. Så antakelsen om at alle arbeidsinnvandrere frivillig vender hjem er litt for enkel, methinks.

  12. Rasmus says:

    Eirik:
    Selv om seks av ti polske familier vil flytte til Norge betyr det ikke at seks av ti kan skaffe seg arbeid. Sitter du arbeidsledig i et land og det ikke er enorme økonomiske fordeler sammenliknet med landet du kom fra, reiser du hjem igjen. (Og dermed tråkker man rett ut i hele grøten som handler om hva slags offentlige stønadsordninger folk som skatter i Norge men ikke har søskenbarn i Gjøvik skal ha rett til å motta … løsningen på det spørsmålet mener jeg vi finner i å samarbeide tettere med våre europeiske naboland)

  13. Eirik2050 says:

    > Sitter du arbeidsledig i et land og det ikke er enorme økonomiske fordeler
    > sammenliknet med landet du kom fra, reiser du hjem igjen.

    Hvordan vet du det? Og hvordan passer dette inn med det faktum av svært mange av dagens og fremtidens arbeidsinnvandrere kommer fra land som har mye dårligere økonomiske forhold enn f.eks. i Norge?

  14. Rasmus says:

    Tja, skal vi ta tidligere norske erfaringer med fremmedarbeidere til etterretning, kan vi se på innvandring fra Sverige (store økonomiske likheter) og Pakistan (store økonomiske forskjeller), hvor de fleste pakistanske familier ble værende (og skapte arbeidsplasser både for seg selv og sine familier) mens vi fortsatt den dag i dag har mange svenske gjestearbeidere – hvor mange reiser tilbake til Sverige og andre blir værende i Norge. Ved dårligere arbeidsmarked i Norge har svenske arbeidsinnvandrere reist tilbake, like så som skjer med byggmarkedet i disse tider for mange polske arbeidere i Norge. http://www.ssb.no/emner/06/03/innvarbl/index.html
    (men har du jobbet og skattet i Norge ønsker du så klart å bli værende som arbeidssøker i landet så lenge du får utbetalt arbeidsledighetsstønaden du har spart deg opp, den er forresten et herk å flytte ut av Norge) Arbeidsledigheten i Polen er relativt høy, dersom man har muligheten reiser man så klart ikke tilbake for å komme til lediggang med ennda dårligere utsikter til arbeid.

    Så jah, jeg hevder ikke at du velvillig reiser tilbake til ledighet med ennda dårligere utsikter til arbeid. Og jeg hevdet aldri at alle arbeidsinnvandrere reiser tilbake til landet de ble født i, kun at et betydelig antall gjør det (så kan man diskutere hva som utgjør et betydelig antall – såpass mange at man fortsatt ikke har netto immigrasjon kanskje? ;-) …)
    http://www.ssb.no/folkendrkv_en/

    Ja, men hva med innvandrerfamilier?
    “Kun 560 norskfødte med innvandrerforeldre var registrert arbeidsledige ved utgangen av februar 2009. I aldersgruppen 15-29 år, der vi finner de aller fleste ledige i denne befolkningsgruppen, var ledigheten på 4,2 prosent. Dette er på eksakt samme nivå som blant jevnaldrende i hele befolkningen.” -sitat SSB

    Alas, folketallet i Norge synker ikke med det første uansett om murer en stor mur langs grensa mot Sverige, Finland og Russland og begynner å skyte mot alle skip som nærmer seg kysten. Tar man i betrakning at folketallet i Polen synker på grunn av både emigrasjon og veldig lave fødselsrater skader det ikke verden at disse innvandrerne blir værende i landet.

    Men vi kunne godt sendt noen kasser kondomer til Pakistan,

  15. Eirik2050 says:

    Såvidt jeg kan se sier http://www.ssb.no/emner/06/03/innvarbl/index.html intet om hvor mange polakker som reiser hjem, bare noe om antall ledige i ulike innvandrergrupper. Var det en annen peker du tenkte på?

    http://www.ssb.no/folkendrkv_en/ bekrefter at mange polakker nå migrerer ut (hvorvidt de faktisk reiser hjem eller prøver seg et annet sted sier disse tallene intet om). Men antallet som migrerer inn er fremdeles mye høyere – de dårlige tidene til tross. Ikke lett å trekke enkle konklusjoner av slikt materiale, i mine øyne.

  16. Rasmus says:

    Det kan ikke trekkes noen enkle konklusjoner fra noen av statistikkene, nei. Utviklingen utover året vise hvorvidt det vil komme en økning i antallet som reiser hjem etter hvert eller om folk blir værende og bidrar til å øke arbeidsledighetstallene markant.

    Men ja, dagens tall gir ikke netto nullvekst (ellers hadde vi jo ikke hatt så rask økning i folketallet her i landet som vi jo faktisk har). At polakker flytter til Norge bidrar fortsatt ikke til at verdens befolkning som helhet øker, befolkningen i Polen har en jevn nedgang (fødselstall og emigrasjon bidrar, emigrasjonen pushes mye av høy ledighet).

    Det ville tatt en god stund å halvere Norges befolkning selv dersom vi stengte grensene. Den viktigste milepælen er fortsatt å stanse den globale veksten, betydningsfull reduksjon vil uansett være et veldig langsiktig prosjekt (især dersom vi får hele verden opp på en respektabel gjennomsnittsalder).

    Og i rettferdighetens navn – Norge er ikke akkurat det landet i verden som har størst befolkningspress per kvadratmeter. ( http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_population_density for fancy liste ^^)

  17. Eirik2050 says:

    Sant nok, selv om jeg foretrekker statistikker som også tar høyde for hvor stor andel av landet som er dyrkbart (jamfør forskjellen på Danmark og Norge…)

  18. Eirik2050 says:

    Ah, Wolfram Alpha er bare helt rå… ;-)

    Jamfør http://www34.wolframalpha.com/input/?i=Norway+percentage+arable+land+area
    og http://www34.wolframalpha.com/input/?i=denmark+percentage+arable+land+area

    Jepp, det ER en grunn til at hele Europa spiser bacon og smør fra et land som er på størrelse med Finnmark fylke.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.