Gratulerer med dagen, verdensveven

I anledning verdensvevens 20-årsjubileum ble jeg intervjuet via epost av Morgenbladet. I dagens utgave er en liten del av intervjuet publisert, men siden jeg brukte såpass mye tid på å besvare journalistens spørsmål publiserer jeg hele svaret mitt nedenfor. Det står forhåpentligvis ganske godt på egne bein som en hyllest til Sir Tims epokegjørende oppfinnelse. :-)

Hva tror du unge mister i overgangen fra fysisk tekst til digital?

Jeg vet ikke om de egentlig mister så mye. Unge mediebrukere er medieagnostiske, og velger tekstmedium etter behag og behov. Lesing av lange skjønnlitterære tekster er fremdeles best og billigst på papir, f.eks., og vil derfor foregå på dette mediet. Mye av den digitale
lesingen handler om ulike typer faktatekster, der fordelene ved bredt kildetilfang og aktualitet antagelig oppveier ulempene ved at en del av kildene er upålitelige.

Vi behøver ikke lenger å lagre informasjon, siden alt kan søkes opp på google og i wikipedia. Hvilke konsekvenser får det?

Sannsynligvis at visse typer kunnskapservervelse og -lagring blir overflødig. Det er gjort undersøkelser som viser at vi er blitt dårligere til å huske telefonnumre og merkedatoer fordi dette i så stor grad er “outsourcet” til mobiltelefoner. Memorering av alle slags tall og kortfattede fakta, som er lette å skaffe til veie på mobil og PC, følger antagelig etter. Hvorfor i alle dager skal jeg gå rundt og huske på hovedstaden i Colombia, når snl.no eller wikipedia.no gir meg svaret på noen sekunder?

Hva er potensielt det mest negative med dette?

At vi har et samfunn som i århundrer har vært basert på ett kunnskapsparadigme, som nå blir nødt til å tilpasse seg et nytt. I overgangen fra det gamle til det nye vil det gjøres mange feil, og det vil ikke minst skoleelever betale prisen for. Forsåvidt ser vi det allerede, i form av frustrasjon over dårlige erfaringer med bruk av elektroniske læremidler i skolen.

Har det noen positive effekter?

Om det fører til at vi får et syn på kunnskap som i større grad vektlegger prosesser og sammenhenger enn memorering, er det utvilsomt positivt. Brukerdeltakelsen er ikke bare demokratiserende, men bidrar også til å utvide kunnskapsbasen dramatisk – vi glemmer ofte at nettrevolusjonen faller sammen med utdannelsesrevolusjonen, noe som medfører at svært mange av amatørene som bidrar til f.eks. Wikipedia har solid akademisk bakgrunn.

I vitenskapelige avhandlinger har jeg sett google-generasjonen nevnt. Det som omtales er personer født etter 1993, som ikke har opplevd informasjonssøken uten internett. Hvordan vil deres tankesett være annerledes fra tidligere generasjoners?

I utgangspunktet at de forventer tilgjengelighet: å få det de vil ha, nøyaktig når de vil ha det. Som et medlem av den forrige generasjonen kan jeg godt huske tiden da informasjon var mangelvare (én TV-kanal med svært begrenset programutvalg, kun tilgang til ikke-leksikalsk kunnskap i bibliotekets åpningstid osv), og kan ikke annet enn misunne dagens tenåringer. Fordi begrepet digital informasjonskompetanse nærmest er ukjent blant lærere og foreldre, er det ennå et stykke igjen til google-generasjonen klarer å nyttiggjøre
seg informasjonen på en fullgod måte. Når lærere kritiserer elever for å bruke Wikipedia ukritisk, er det altså lærerne som har det største problemet.

Nå har vi jo hatt leksikon lenge, så det er en stund siden vi behøvde å gå rundt med store mengder faktainformasjon lagret i hjernen. Hva er forskjellen på informasjonstilgangen på internett og i leksikon ellers?

Bredden, dybden og tilgjengeligheten. For alt annet enn de enkleste formene for kunnskapssøk, fungerer leksikonet kun som en startplattform. Nettet er infrastrukturen for en stor andel av menneskehetens samlede kultur og kunnskap (og i løpet av et tiår eller to all kultur og kunnskap). Jeg er en varm tilhenger av leksika som nisjeprodukt og aktivt involvert i Store norske og Wikipedia, og er derfor opptatt av disse modellenes begrensninger.

Hvor mye tid bruker du online hver dag?

Datamaskinen står på minst 14 timer hver dag, jeg går til og fra og bruker den parallellt med andre medier. Dermed er det vanskelig å måle et spesifikt timetall – slik det også er det for selskap som TNS Gallup når de forsøker å finne ut hvor mye tid folk bruker på nettet.

Share/Bookmark

2 kommentarer

  1. […] som skriv om jubileet, her er nokre av dei: Computerworld har laga ein kjekk liten bildehistorie. Eirik Newth har blitt intervjua i Morgenbladet, og har lagt heile intervjusvaret sitt ut på sin eigen blogg. […]

  2. Om det er et skifte av kunnskapsparadigme, eller et praksisparadigme (som fører til endret oppfatning av kunnskap), det tør jeg ikke si – men en ting er et lite paradoks her. I det Utdanningsminister skiftet tittel til Kunnskapsminister (innenfor høyere utdanningsinstitusjoner ofte kalt uvitenhetsminister) så ble den følgende læreplanen for norsk skole gjennomsyret av krav om ferdigheter. Vil det si at kunnskap nå skal forstås som en samling ferdigheter? Utenpå der igjen finner vi begreper om digital kompetanse (ferdigheter + refleksjon?)… Nei, det var enklere før :)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.