Er gratis leseplater svaret på aviskrisa?

Fast Company stiller et godt spørsmål i disse aviskrisetider: burde New York Times, som sliter med et gigantisk underskudd og står i fare for å gå konkurs senere i år, rett og slett kutte ut hele papirleddet og gi hver betalende abonnent en gratis Amazon Kindle isteden? Regnestykket ser ut til å gå sånn noenlunde i ihop, i alle fall:

[…] it costs some $644 million to print and distribute the physical newspaper. The Times reportedly has 830,000 subscribers. A Kindle costs $359. Thus distributing a free Kindle to each subscriber would cost about $298 million. If the times killed its paper print-run and followed the Kindle-only model, that would leave the newspaper with $346 million in its pocket.

En annen mulighet er å droppe papirutgaven på hverdagene og gå for et helgemagasin på papir, slik Christian Science Monitor nå skal gjøre. Et tredje alternativ er å lage en halvlukket løsning a la Wall Street Journal, der fullverdige navigasjonsmuligheter bare er tilgjengelig for abonnenter. Men med tanke på at denne abonnementsmodellen vil gi rundt 60 millioner dollar i året i inntekter, virker Fast Company-løsningen langt mer interessant.

Kanskje er det noe slikt John Olav Egeland og Andres Wiese (ikke på nett) i Dagbladet ser for seg når de nå drar den velkjente visa “før eller siden må vi alle betale for innholdet”. I så fall er det verdt å minne om at denne tekno-fiksen ikke er problemfri. Det gir f.eks. ingen økonomisk eller teknologisk mening å la hver avis gi bort “sin” leseplate, og derfor må det bygges en digital distribusjonskanal på linje med den Amazon har skapt rundt Kindle. Ingen norsk aktør har per idag noe i nærheten av kompetansen eller pengene som kreves for å få til dette.

Teknologisk sett vil leseplatene forbli primitive i årevis fremover, og Kindle-løsningen vil derfor fjerne en rekke elementer som avislesere tar for gitt (fargebilder, integrert video, kommentarmuligheter). Leseplatenes eneste tekniske fordel framfor bærbare PCer er batterilevetid og vekt, funksjonalitet som moderne mobiltelefoner stort sett matcher bra. Elefanten i rommet er altså denne: man blir nødt til å overtale kunder som har fått noe gratis, til å betale for en langt dårligere medieopplevelse. En utfordring uten sidestykke i den lokale, for ikke å si den globale mediehistorien.

Kvalitet kunne ha vært et slikt argument, hadde det ikke vært for at nettutgavene av våre største aviser fremstår som mer innholdsrike og varierte enn papirversjonene. Som Torry Pedersen ha påpekt: på forsiden av vg.no kan du faktisk se nyheter om krisen i Zimbabwe. Det vil du aldri se på forsiden av papirutgaven. Det er heller ikke lett å se for seg at kultur- og kommentarstoff skal kunne bære papiravisene, i en tid da den norske bloggosfæren virkelig viser tegn til modning.

Så hvilke argumenter kan man da føre i felten? Si det. Jeg er bare glad for at det ikke er jeg som har jobben med å skape den nye forretningsmodellen…

18 Replies to “Er gratis leseplater svaret på aviskrisa?”

  1. Jeg tror løsningen må være en mer aggressiv reklamefinansiert nettløsning for avisene. F.eks. et system hvor det popper opp en reklamesnutt som fyller hele skjermen hvert andre minutt. En må da selvfølgelig sørge for at leseren ikke har noen muligheter for å unnslippe dette ved å lukke vinduer osv. Datamaskinen må rett og slett fryses/låses fullstendig til reklamesnutten den tiden som er avsatt for reklame. Hvis leseren da forsøker å unnslippe ved å slå av eller restarte maskinen vil nettavisen huske/lagre ip-adressen til vedkommende og straffe ham neste gang han besøker nettavisen ved å gi ham reklame i dobbel dose!

  2. Hehe, jeg gleder meg allerede til å være tvunget til å lide meg gjennom den siste Color Line-saken for å komme inn på kjendis.no. :-)

    Mer seriøst: Jeg venter fremdeles på smart reklame i norske aviser. Jeg leser og ser jo reklame når innholdet eller formen er rettet mot meg (Coka-Colas “Grand Theft Auto-reklame syntes jeg var endeløst fascinerende, til resten av husholdningens store fortvilelse…)

  3. Satt med Dagbladet lørdag i dag morges og håpa veldig på at du ville ta opp disse kommentarene i dag. Tusen takk for nytt klokt innlegg!

    Kvalitet – en ting er at den enkelte nettavisen slår papiravisen, men med nettavisene får man jo som leser tusen ulike parallelt –
    Og Wieses analog med fotballtribunen – det er vel en ganske stor sjanse for at mye av medievirkeligheten flytter seg til den herlig modnende bloggosfæren mens de tradisjonelle avisene skuler mot hverandre for å finne ut hvem som skal sette seg først, og at alle avisene med det taper.

    Bør alle de med toppkarakterer fra videregående som har utdanna seg til journalister de siste åra angre nå?

  4. Henrik: Takk for peker!

    Martin: Om ikke angre, så definitivt tenke på etterutdanning. I helga var jeg på besøk hos svigerforeldrene, som fremdeles kjøper papiraviser. Slik kom jeg til å lese Wieses innlegg, som for meg ble et godt eksempel på det problematiske i Dagbladets nye “kultur og kommentar”-strategi. Jeg kan altså velge å bruke min verdifulle tid på en faglig litt likegyldig sak, eller klikke meg bortom nytimes,com, som varter opp med folk som Paul Krugman (Nobelprisvinner) og Errol Morris (genial regissør). Tradisjonelt har Dagbladet ønsket seg lesere av min type. Men slik situasjonen er idag, skal de virkelig slite med å gi meg incentiver til å betale (enda) mer for å få kvalitet på papir… ;-)

  5. Det er kun én ting jeg kjøper aviser for nå: Rolf Hansens kryssord. Det er sjelden jeg i det hele tatt ser på de medfølgende sidene med gamle nyheter, uinteressante intervjuer og “livsstil”-artikler.

  6. Jeg er skremt av den holdningen dere har til papiraviser. Hva skal alle tømmerhuggere, papirarbeidere, trykkere, avisbud m.m. gjøre hvis folk slutter å kjøpe aviser? For å motvirke finanskrisen bør vi tvert imot kjøpe to eksemplarer hver av minst tre forskjellige dagsaviser – hver dag.

  7. Øystein: Her i huset er det faktisk vilje til å betale for Rolf Hansens kryssord som et eget bilag. Gi oss det for en tier uten resten av “helgas leseopplevelse”, og vi har en deal. ;-)

    Åsmund: Hehe. I Frankrike er forslaget ditt ingen spøk, forøvrig. Der har regjeringen vedtatt å gi alle 18-åringer gratisabonnement på en papiravis. Veldig fransk, og veldig nytteløst.

  8. Med en Kindel vil man ikke kunne se forskjell på de som leser DN, finansavisen, Aftenposten eller VG/dagbladet. Det kunne blitt et problem for de som ønsker å fremstå som litt ekstra intellektuelle. (hvor alle kan se at du leser økonomidelen i Aftenposten på bussen.)
    Mobiltelefon produsenten Ericsson (nå Sony Ericsson) merket dette godt da de en periode kun hadde en type design på alle telefonene, enten det var den til 1 kr, eller toppmodellen. Folk liker å vise seg frem og byttet derfor til Nokia, hvor man kunne tydelig se hvilken modell man hadde.

  9. Kjetil: Godt poeng! Jamfør hvor viktig det er for folk å vise fram iPhonene sine (bare innrøm det – dere LIKER det!) ;-)

  10. Ja, for de av oss som før har pleid å lime inn Se og Hør i et Wired-cover for bussbruk blir det deilig med den nye teknologien.

  11. Anders: Godt svar til Egeland. Skjønner godt at du ikke gidder svare Wiese. Det var som sagt høyst likegyldig…

  12. Uansett hvordan nettmedier skal skaffe seg inntekter, så har papirmedier noen klare fordeler som gjør at de ikke uten videre forsvinner, slik en kan få inntrykk av i denne tråden:

    1. De kan taes med overalt, uavhengig av tilgang til nett.
    2. De er ikke avhengige av strøm.
    3. Tekst og bilde har høyere oppløsning enn på en data- eller mobilskjerm.
    4. De gir bedre oversikt enn en portabel pc, mobiltelefon eller leseplate.
    5. De kan brettes sammen.
    6. Og sist men ikke minst – de kan brukes som dopapir.

  13. Åsmund: Jeg mistenker at det oftere er vanetenkning enn opplisting av fordeler og ulemper som blir utslagsgivende når folk velger medium. Men du finner få som er gladere i lister enn meg, så:

    >1. De kan taes med overalt, uavhengig av tilgang til nett.

    Sant nok. Men når man har tilgang til nett, kan mobilen eller nettbooken tilby hundretusenvis av aviser fra alle verdenshjørner. Mens papirleseren er stuck med sin ene norske papiravis som stort sett består av Elkjøp-annonser og Ari Behn-oppdateringer.

    > 2. De er ikke avhengige av strøm.

    Det er sant. Du kan også lese aviser i skjæret fra parafinlamper og stearinlys.

    > 3. Tekst og bilde har høyere oppløsning enn på en data- eller mobilskjerm.

    Nå er du veldig snill mot trykkekvaliteten på en typisk norsk avis. Og du nevnte ikke fargekvaliteten, der en moderne mobil eller netbook stort sett knuser avistrykk.

    > 4. De gir bedre oversikt enn en portabel pc, mobiltelefon eller leseplate.

    Mens de sistnevnte er søkbare. For meg er det mer verdifullt enn en tilsynelatende vilkårlig inndeling i “kultur”, “kommentar”, “debatt” osv…

    > 5. De kan brettes sammen.

    Og klappmobiler og netbooker kan klappes sammen.

    > 6. Og sist men ikke minst – de kan brukes som dopapir.

    Og som underlag i fuglebur. For ikke å snakke om innpakningspapir for fisk og blomster. Og som råstoff for morsomme hatter og papirfly. Ganske uunnværlige, når man tenker etter.

    ;-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *