Ebøker splitter Forleggerforeningen

Aftenposten skriver om en interessant utvikling i vår lille litterære andedam: Forlagene Pantagruel og Bazar melder seg ut av Den norske forleggerforening, og begrunner det bl.a. med den stadig sterkere konsentrasjonen av makt i bokbransjen til de “tre store”, det vil si Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm. Halmstrået som knekket kameles rygg ble utviklingen på ebokmarkedet, av alle ting.

For en tid siden etablerte selskapet Elittera seg i Norge. For nerder flest er selskapet mest kjent som forhandler av leseplaten iRex Iliad, men Elittera driver også digitalbokhandelen digitalbok.no. Denne ebokhandelen bruker DRM-løsningen fra Mobipocket, som støtter flere plattformer enn noe tilsvarende system, og som ikke minst støtter mange mobiltelefoner.

Mobipocket er også utgangspunktet for Amazons Kindle-system, og burde egne seg godt for bruk i Norge. Men så har altså de tre største forlagene i Norge bestemt seg for ikke å inngå noen avtale med Elittera, og dermed blir det ikke snakk om å kunne kjøpe lovlige ebøker på mobiltelefon av de fleste norske forfattere i denne omgang. Øyvind Hagen fra Bazar sier det slik:

Vi og mange andre forlag har gjort avtale med Elittera og ville gjerne være tidlig ute med nye teknologi. De tre store aktørene svarte at det er uheldig med en ekstern aktør. Ergo vil de også her beholde fortjenesten selv og unngå konkurranse.

I et normalt fungerende bokmarked ville forlag ønske bokselgere velkommen med åpne armer. Jo flere steder bøker selges, desto bedre, ikke sant? Men det norske bokmarkedet er ikke som andre bokmarkeder. I Norge kontrollerer de tre største forlagene nå 70 % av bokhandlerkjedene, 90 % av nettbokhandlene og 100 % av papirbokdistribusjonssystemet. I det perspektivet er det lett å forstå hvorfor Bokhandlerforeningens nylig publiserte rapport om eboksalg konkluderer slik:

Kortsiktige hensyn kan føre til at forlagene fristes av mulighetene til å tilby og selge digitalt innhold i andre kanaler utenom tradisjonell bokhandel og kjedenes internettbokhandlere. Ved å ”dyrke” frem nye initiativ og salgsformer, f.eks. sammen med rene internettselskap og mediehus, vil forbrukerne måtte forholde seg to ulike kanaler når man vurderer kjøp av litteratur. Hvis forbrukere ikke får digitalt innhold hos bokhandel (enten i butikk eller på nett) vil man slutte å oppsøke bokhandel. Dette vil påvirke bokhandelens økonomi; man kan bli tvunget til å redusere sortiment av fysiske bøker og redusere antall butikker (tilgjengelighet).

Her sier altså Bokhandlerforeningen (som i praksis kontrolleres av storforlagene) at storforlagene bør ha det samme tilnærmede monopolet på salg av ebøker som de nå har på papirbokdistribusjonen, fordi det gjelder å ta vare på den etablerte forretningsmodellen. En klarere bekreftelse på Øyvind Hagens argument om at fokuset i bokbransjen har flyttet seg til bokhandlerne, skal man lete lenge etter.

Kunder som ønsker seg et norsk motstykke til Amazon, det vil si en uavhengig bokhandel som kan presse forlagene på pris, som redefinerer begrepet boksalg, og som leder an i utviklingen av relaterte tjenester, kommer til å vente lenge. Likeså kunder som tror at ebøkene som en dag blir solgt i bokmonopolets ebokhandel blir like billige som dem man kan finne hos Mobipocket og andre ebokhandlere idag.

På side 45 i Bokhandlerforeningens rapport finnes det nemlig en anbefalt prisskala som viser at nye digitalbøker bør koste rundt 70 % av nyprisen på innbundne bøker, langt over den halve prisen man betaler for pocketutgaven (og i praksis også skyhøyt over nyprisen på Amazons Kindle-titler). I en situasjon hvor mange bokhandlere sliter med omsetningen vil forlagene være langt mer opptatt av å redde et forhandlerledd de har brukt så mye tid og penger på å bygge opp, enn å utvikle nye modeller.

17 Replies to “Ebøker splitter Forleggerforeningen”

  1. Huff da. Virker som jeg må vente en stund på ebøkene.. og når jeg først får muligheten så vil de være så dyre at jeg ikke synes de er verdt det.

    Men er dette lovlig? Første inntrykket mitt her er jo at de regelrett stopper konkurranse ved at de ikke vil la andre få selge ebøkene sine.

  2. Helene: Konkurransetilsynet har lenge vært interessert i sentraliseringen av makt i bokbransjen, og dets anbefaling var en viktig årsak til at den gamle bokbransjeavtalen ble avskaffet i 2005. Jeg vil tro at tilsynet også følger utviklingen nå, men med den nåværende kulturministeren (som regnes som svært bransjevennlig) er det liten grunn til å tro at noe vil endre seg.

  3. Forlagene gjør klokt i å lære av platebransjen. Hele musikkindustriens distribusjon ble innhentet av teknologien. Platebransjens reaksjonære holdning var katastrofal. De opptrådte som om de i møtet med hjemme-pc-er insisterte på at manuelle Remington-er fortsatt var veien å gå. Eller om Kodak skulle tviholde på fysiske filmruller i møtet med digitalkameraene. Ikke aner jeg om vi vil sitte og bla i papirbøker om 50 år, men empiri og logikk tilsier at en bransje som ikke tenker nytt, ikke overlever som bransje.

  4. Det som er ekstra trist i denne situasjonen, er at forlagene ser ut til å ha bestemt seg for at det er en motsetning mellom bøker og nett. Men en rekke studier og lang praksis viser at det ikke er noen motsetning mellom lesing, surfing, blogging, spilling, youtubing osv. De potensielle (og stort sett unge) kundene er der, men bransjen har foreløpig valg å ignorere dem. Istedenfor å bruke norske tilbud, handler mange unge lesere på Amazon og treffer likesinnede på Librarything og Goodreads.

    Som tredjegenerasjons forfatter, har jeg et oppriktig ønske om at bransjen skal ha en framtid. Men slik situasjonen er idag, er det vanskelig å se for seg noe annet enn en langtrukken versjon av nedturen man nå ser i papiravisene. (Hvem hadde for noen år siden trodd at Dagbladet på kort tid ville være på god vei til å bli mindre enn regionalavisene?)

  5. Var på et møte med repr. fra en av de tre store for noen dager siden, og følte at vi var uskikkelige unger som ble snakket til rette. Bøker var tingen, det viste forskningen. Digitale løsninger var bare et supplement.

  6. Jeg antar de støttet seg på forskning fra “Lesesenteret” i Stavanger, da. Det med det balanserte og medieagnostiske synet på lesing, du vet. Hvis de i tillegg ignorerer sin egen salgsstatistikk, unngår å lese bibliotekstatistikk og – viktigst av alt – holder seg lysår unna Norsk Mediebarometer, ja, så kan de vitterlig “party like it’s 1955”. Den gang alle barn satt andektig foran radioen og hørte på Barnetimen, og ingen stilte spørsmålstegn ved det symbiotiske forholdet mellom NRK og forlagene… ;-)

  7. I den artikklen du henviser til er det så vidt jeg kan se kun en forsker ved Lesesenteret som uttaler seg, så da blir det vel litt tendensiøst å si at hele “Lesesenteret” mener dette?
    Ikke sant “Eirik”?

  8. David: Definitivt tendensiøst! Smileysymbolet og det generelle tonefallet er et tungt hint om hva slags kommentar dette er ment å være. Sånn a propos digital lesekompetanse, lissom.

    Men når du først er innom her: Jeg er alltid på jakt etter kunnskap om skjermbasert lesing, så da er vel du rette mann til å gi meg noen gode referanser til forskning ved Lesesenteret?

  9. Har vært innom den siden noen ganger, serru. Jeg har til og med lest forskningsstrategien deres. Så når jeg ironiserer, er det kanskje ikke helt uten bakgrunn… Forøvrig er vi nå veldig (og akk så selvforskyldt) OT. Jeg kommer gjerne tilbake til Lesesenteret i en ordentlig bloggposting ved anledning.

  10. Jeg sier som jeg har sagt endel ganger nå: Det er fint at Gyldendal har bygget seg et fint nytt hovedbygg, så har de noe å selge når underskuddene begynner å komme. Får bare håp for deres skyld at eiendomsprisene går opp igjen før det…..

  11. Jepp. Og så eier de jo en del fine lokaler langs hovedgatene i norske byer, da. Vil tro at Deli de Luca står klar til å overta der Ark må gi opp på mangt et sted…

  12. Gud forby! Selv om man kanskje ikke helt er enig med alt forleggerbransjen gjør hadde det vært trist å se bokhandler forsvinne til fordel for deli de luca.

    På den annen side, bokhandelene selger jo så mye annet rart at de sikkert kan begynne å pushe brus og hurtigmat også…

  13. Atle: Misforstå meg rett. Jeg elsker gode bokhandlere, og besøker dem alltid når jeg er i byer som har slike (London er en favoritt i så måte). I Oslo er Tronsmo et hyggelig unntak fra kjedifiseringstrenden, men den er dessverre for liten og har et for spesielt sortiment til at jeg besøker den ofte.

  14. Den manglende tilgangen på ny litteratur til en levelig pris er absolutt et problem ja. Jeg har selv tittulert meg “boknerd” i mange år nå, men finner at jeg overhodet ikke har mulighet til å gi 350-400 kroner for en bok jeg har lyst til å lese, og blir dermed henvist til pocketmarkedet, og henger dermed omtrent et år på etterskudd. Monopolstrukturer er uten tvil usunne både ut i fra et markedskapitalistisk og et allmennt synspunkt, og jeg tror nok bokbransjen etter hvert vil bli tvunget til å innse dette. Frustrasjonen blir etter hvert for stor..
    Problemet tror jeg også ligger i at disse “tre store” nevnt her har maktet å skape et sannhetsparadigme om at deres egne konsulenter er de eneste kompetente kvalitetsdommere, slik at forfattere dermed blir redde for å publisere sine verker gjennom mindre forlag eller alternative kanaler. “Aja, du har bare utgitt på sånn og sånn skitforlag,” på en måte. Forfattere, i alle fall de få jeg kjenner, har en notorisk frykt for ikke å bli tatt seriøst, og vi derfor gå for anerkjennelse fra de største. Dermed blir de lurt, fordi monopolistene har mistet kvaliteten av syne og går for det tabloide som selger mest. (Nettopp for å holde monopolet sitt flytende.

    Det er liten tvil om at e-boka har et fremragende fremtidspotensiale, og i dagens nett og dataorienterte verden tror jeg en utvikling mot digitale media i stor grad kan være med å spre litteratur til de yngre skarer av lesere. De fleste ungdommer, (og andre befolkningsgrupper med lav økonomisk yteevne) i dag har jo rett og slett ikke råd til å følge med. Dermed blir litteraturen i stadig større grad en intern greie for den “voksne kultureliten” i øvre middelkasse. Om de store folagshusene kan innse at de må foreta strukturendringer og tilby material på alternative medier tror jeg det vil føre til såpass økning i salg at de på sikt kan tillate seg å slippe til flere interressante og mindre tabloide stemmer, og dermed styrke litteratursfæren kvalitalivt. Endringer i formidlingskanaler vil heller ikke være med på å “kvele” forfatterne. Dette er et argument jeg har fått høre fra tid til annen, men man skal huske at forfatteren i dag mottar ca 15% av inntektene pr. bok. (Kan ikke bombastisk bekrefte dette tallet, men mener å ha hørt at det er standardavtalen til Cappelen) Resten går altså til trykk, pr, husleie på bokhandelen osv.
    Jeg ser sjarmen med en god bok mellom hendene, lukten av fuktig trykksverte lukter godt og alt det der, men folk kommer da til å kjøpe de bøkene de virkelig liker uansett, på samme måte som folk går og kjøper plata til favorittbandet sitt etter at de har hørt den digitalt, fordi de vil belønne bandet.

    Ble litt langt og rotete dette, men det er tidlig på morran og jeg har egentlig nok med å drikke kaffen min.

  15. viljar: Tiltredes! Et trist poeng er jo at de høye bokprisene i Norge (og ja, de er høye, med tanke på at vi snakker om produkter som både er momsfrie og statsstøttede) gjerne forklares med forlagenes behov for å investere. Det de har investert mest i (bortsett fra praktfulle kontorer, som Espen er inne på), er oppkjøp av bokhandlere. Så kundene får altså både et mer kjedepreget og uinteressant bokhandlertilbud og dyrere bøker. Det hele skjer med kanapé- og prisutdelingsministerens velsignelse, som alltid.

  16. viljar: du har mange gode poenger her! Jeg er selv godt over middels litteratur/bokinteressert, men som deg synes jeg 350-400 kroner er for mye for en bok. Jeg kjøper dermed helst pocket, og har funnet ut at engelsk pocket oftest er billigst (og det finnes jo utrolig mye god engelsk litteratur).

    Problemet er jo at jeg henger etter på norsk litteratur, det er mange nye norske bøker jeg synes virker spennende, men prisen jager meg vekk. Dermed “følger jeg ikke med” på de norske bokslippene.

    Imidlertid har jo dette ført til at jeg har oppdaget mye annen litteratur, og således ikke lar avisenes anmeldelser og andres meninger styre mitt forhold til litteratur, noe som jo er en god ting.

    Vil dog tro at om de norske forlagene hadde lagt seg på en mer edruelig pris (kan en bokpris på 400-500 kroner forsvares? Finnes det noen regnestykker på hvem som får hva av disse pengene?) vil man kunnen nå ut til fler. Kan ikke huske sist et norsk forlag tjente penger på meg, men jeg har lagt igjen ganske mange kroner hos engelske paperback-forlag og billigsalg på bøker i Norge..

    Netthandel er utrolig praktisk, og når capris.no har engelske pocket ned i 50-lappen blir dette den foretrukne måten å handle bøker på. Bokhandlene i Norge har som regel en “bestselgerhylle”, en stor seksjon med krimbøker og en haug “livsstilbøker (nå har det fankenmeg kommet en bok som påstår å være “koden til å forstå the secret”!) og masse glorete “praktverk” som man får til jul, blar litt i og legger vekk. Og så masse annet jall da, som penaler og blyanter.. En omveltning, gjerne trigget av ebøker ønskes absolutt velkommen!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *