Russlands demografiske katastrofe, og hva den betyr for Norge

The Economist skriver om den demografiske krisen i Russland. Landet har idag en befolkning på 142 millioner, som reduseres med 700 000 i året. I 2050 kan befolkningen ha falt til 100 millioner, mens russiske gutter som idag er 16 kan regne med å leve til de ser 60 – det laveste tallet i det rike nord, og relativt likt levealderen før den russiske revolusjon. Katastrofe er derfor ikke et upassende ord i denne sammenhengen.

Ethvert land som opplever en reduksjon av befolkningen på en drøy halv prosent i året vil stå overfor store problemer. Men i Russland sørger geografien for å gjøre de potensielle konsekvensene langt mer dramatiske. Verdens største land (Russland har et areal på 17 millioner kvadratkilometer) er også svært urbanisert, hvilket vil si at det meste av befolkningen (73 %) bor i byer i den vestlige eller europeiske delen av landet.

Image:Population of Russia 1950.png

Russlands befolkning fra 1950 til 2010 (Kilde: Wikipedia)

Det sies ofte at “demografi er skjebne”, og i Russlands tilfelle blir det åpenbart om man sammenligner med situasjonen da landet var en del av Sovjetunionen. Sovjetunionens befolkning vokste ganske jevnt, og rundet 293 millioner i året da landet brøt sammen. Landets befolkning var altså mer enn dobbelt så stor som Russlands, og vekstkurven for befolkningen pekte i motsatt retning. På sikt vil dette få en lett forutsigbar konsekvens: det vil bli stadig vanskeligere for Russland å opptre som en fordums supermakt, slik landet ofte gjør idag.

Dette vil også bli merkbart for Russlands naboer. Ved Sovjetunionens fall var befolkningen mer enn 70 ganger større Norges befolkning. I 2060 kan Russlands befolkning være knapt 11 ganger større enn de anslåtte norske tallene fra Statistisk Sentralbyrå. Det innebærer at Norge vil forholde seg til et mellomstort land med ekstremt lange grenser å forsvare. Selv om nordområdene fremdeles vil være viktige for Russland av strategiske og energimessige årsaker, vil landets evne til å vise styrke i nord være styrt av konfliktbildet i resten av landet.

Fram mot 2050 kommer Sibirs rolle i det bildet til å vokse betraktelig. Sibir utgjør tre firedeler av Russlands landareal, har et ensidig og dårlig utviklet næringsliv og en svak infrastruktur. Den drøye firedelen av Russlands befolkning som lever i Sibir er hovedsaklig bosatt i byer. Sibir blir dermed særlig sårbart for fall i befolkningen, og det er grunn til å tro at man vil få problemer med å holde samfunnsmaskineriet i gang i deler av det enorme området.

Samtidig er Sibir et område som kan komme til å “tjene” på framtidige klimaendringer, fordi høyere temperatur kan gjøre større deler delstaten beboelige gjennom hele året. Det vil ikke gå ubemerket hen i Kina, som deler en lang grense med Russland og som i 2050 vil ha en befolkning på over 1,4 milliarder mennesker. Kineserne som folk er mer enn villige til å flytte på seg, og Russland vil ha et stort behov for innvandrere om landet skal kunne oppebære økonomien.

Med andre ord: befolkningsutviklingen vil tvinge Russland til å rette fokus mot øst. Begrensede ressurser vil i sin tur innebære at landet vil være villig til å gå langt i å bevare fred og fordragelighet langs grensene i vest, inklusive den norske. Om ikke dette var en del av beslutningsgrunnlaget for Norges kjøp av Joint Strike Fighter, burde det ha vært det.

Share/Bookmark

5 kommentarer

  1. Det er ein del rapportar om at dette er i ferd med å snu, sjå denne:

    With Moscow leading the way, Russia is now dramatically reversing a decade-long drop in its national birthrate. Not only were 122,750 more births registered in 2007 than in 2006, but the number of children born last year was the highest since 1991.

    http://www.cdi.org/russia/johnson/2008-28-2.cfm

  2. Eirik2050 says:

    Takker for tipset, Pål Julius. Med en reduksjon i befolkningen på 700 000 i året, er man fremdeles langt unna å snu nedgang til oppgang, dog – dette innebærer såvidt jeg kan se at reduksjonstakten flater noe ut. Og spørsmålet er om dette er en vedvarende trend, eller et kortsiktig oppsving drevet av oljeboomen i landet. For tallene for levealder og helse er fremdeles svært nedslående lesing, og borger for langsiktig nedgang.

  3. Øystein Lid says:

    Det er også tankevekkjande at Russland ville ha hatt positiv befolkningsvekst viss det ikkje hadde vore for at dei tek livet av flest barn i mors liv av alle land i verda. I følge statistikk hjå wikipedia vart det i 2001 født 1,3 mill born i landet, medan 1,8 millionar born vart drepne før dei kom så langt.

  4. Eirik2050 says:

    Øystein: Det er jo blitt påpekt at roten til Russlands demografiske problemer i stor grad er å finne i sovjetisk politikk. Og sovjeternes praksis med å bruke abort som et slags alternativ til prevensjon, er jo dessverre velkjent.

  5. VB F says:

    Et annet, litt beslektet, problem for Russland er utflytting. Endel mennesker ønsker seg vekk fra Russland, og flytter. Historisk har vi sett lignende problemer blant annet i Øst-Tyskland, der man måtte bygge en mur for å stoppe folket fra å stikk av til vestlige land. Et parallell i våre dager er Ukraina, hvor millioner av mennesker har flyttet til Vesten de siste årene.

    Russland blir åpnere og åpnere, og det blir lettere og lettere å reise. Informasjonen til den russiske befolkningen endres også i takt med utbredelsen av blant annet internett og satellitt-TV. Når det blir LETTERE å reise, og folk får større MOTIVASJON for å reise, da er det ikke utenkelig at flere og flere faktisk vil reise vekk…

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.