Bergens Tidende har en oppfølging (kun på papir, dessverre) av et intervju jeg ga til Bok og Samfunn for en tid tilbake, der jeg mener at mediebruksvanene våre påvirker salget av faglitteratur for barn og unge. Kortversjon: økt nettlesing vil hovedsaklig ramme faktabøker, mens skjønnlitteraturen vil forbli temmelig immun om digital påvirkning i overskuelig framtid (her gjør jeg et unntak for lydbøker, selvsagt).
Massemediene og bokbransjen misser dermed en viktig trend når de peker på det fortsatt sterke salget av skjønnlitteratur mellom to permer som bevis på at boka holder stand i sin alminnelighet. Løsningen er i mine øyne åpenbar: forlag og skribenter bør i større grad gå dit flertallet av brukerne allerede er det meste av tiden. Ifølge BT avviser den Brageprisnominerte forfatteren Bjørn Arild Ersland det hele som sprøyt:
– Fagbøker for barn er i full vigør, sier forfatteren som er bragenominert for barneboken “Onkel Arne” som handler om moderne norsk fiskeri. Ersland tror barn har et stort behov for å lese og at en bok oppleves på en annen måte enn internett. – Internett gir kjappe svar, men en bok har andre kvaliteter, sier han.
Folk må så gjerne mene at det jeg sier er sprøyt (selv folk som tilsynelatende ikke har fått med seg at dagens nettmedier er mer enn kortsvarskilder), men det hadde vært greit om Erslands sterke tro ble støttet opp med faktaopplysninger (mangelvare i norsk bransjedebatt, men dog). Men her er altså hovedårsakene til at jeg mener faglitteratur for barn og unge går mørke tider i møte, og derfor regner med å publisere lite eller intet innen genren i fremtiden:
- En kraftig økning i nettbruken, i kombinasjon med en rask vekst i antall åpne faktakilder på nettet peker i retning av nettbaserte kilder vil dominere i fremtiden. Dette er en trend som bekreftes av de fallende utlånstallene for sakprosa for voksne (har ikke funnet statistikk for barn, men siden vi snakker om bøker som voksne kjøper til barn, er voksnes medievaner høyst relevante).
- En markant nedgang i salget av norskprodusert og oversatt faglitteratur for barn (tallene går dessverre bare til 2006, men trenden bekrefter det jeg ser på egne royaltystatements). Tar man høyde for at totalomsetningen på bøker fram mot samme år øker kraftig, ser tallene faktisk enda mørkere ut.
- Faglitteratur for barn og unge er om mulig enda mer avhengig av statsstøtte enn annen norsk litteratur. Genren eksisterte knapt før vi fikk en (prøve-)innkjøpsordning i 1996, og som mangeårig medlem av Kulturrådskomiteen og medredaktør for en fagbokserie kan jeg bekrefte at de 6,6 millioner som idag pumpes inn i fagboksystemet er avgjørende for at bøker som “Onkel Arne” blir utgitt på norsk.
Jeg kunne ha gjort mer av et annet hovedpoeng – mens voksensamfunnet omgir boka med et massivt støtteapparat, har nettkulturen vokst fram helt på egen hånd (boka er drivhusorkidéen, nettet løvetannen) – men lar det være med det. Poeng: man kan kalle en bokgenre med slike grunntall mye forskjellig, men “full vigør” ville neppe vært mitt førstevalg. 😉
18/11/2008 at 14:26
Bibliotekstatistikken støtter din konklusjon. Utlånet 2000 – 2005 sank fra 177 – 152 (utlån pr. 100 barn) Og her er det barnas egne valg av bøker de vil lese, og ikke voksnes innkjøp av bøker til barn, så dette skulle være en ganske klar indikator.
Det jeg lurer på er den pågående “nedgangstiden” vi nå er oppe i. Hvordan vil den påvirke medievanene? I dårlige tider kjøper folk færre bøker, men internettforbindelsen i heimen er nå på linje med strøm, vann og kloakk, noe som bare MÅ være der. Altså burde en del lesing skyves over på nett. Alternativt kan jo bibliotekbesøk og utlån gå opp:-) Vi venter i spenning!
De barna som denne statistikken omfatter er jo allerede minst tre år eldre, tre år mer innvevd i internettene og sannsynligvis tre år med mindre papirbasert lesing. Statistikkene vil neppe peke oppover mot “full vigør” i den forsebare framtid.
18/11/2008 at 14:30
Takk for utfyllende statistikk, Thomas. Forøvrig understreket jeg overfor journalisten at jeg ikke bare ser på dette som en positiv utvikling. Bokas evne til å skape ro rundt lesingen og presentere lengre resonnementer er vanskelig å gjenskape i nettmediene vi har nå. Vanskelig er imidlertid ikke det samme som umulig. Om vi ønsker å ivareta de beste sidene ved papirbasert lesing, er det uansett en temmelig håpløs strategi å ignorere framveksten av en ny leserkultur. Ikke at håpløse strategier noensinne har avskrekket norske bokfolk, men dog… 🙂
18/11/2008 at 15:30
Du setter virkelig fingeren på den store utfordringen Eirik! Hvordan skaper vi like gode vilkår for lesing uansett medium? Dette er en utfordring som er positiv og ikke minst framtidsrettet og åpen. Kanskje det kan være lettere å få “bokfolket” med på en slik tenking? Da handler det kanskje mer om å se på rammer for lesing, både sosiale, fysiske og mentale, og ikke så mye på teknikk og papir mot piksler.
18/11/2008 at 16:33
Vel, jeg skal forelese om fremtidens formidling i bibliotekene under “Ordtak” på Litteraturhuset på mandag, og regner vel med å komme inn på det da. 🙂
18/11/2008 at 18:14
Skulle gjerne vært tilstede på mandag, men det blir sikkert rikelig med anledninger til å diskutere dette senere. En u-konferanse om lesing og formidling høres jo ganske interessant ut.
18/11/2008 at 21:15
Jeg ser statistikken, men tror ikke jeg er enig i konklusjonen. Utviklingen på nettet gjør at forfatterne må være villige til å benytte seg av flere medieformer, men det betyr ikke at boka som sådan er død. På nettet kan man holde liv i gode bokideer, og oppdatere argumentene også etter boka er gått i trykken.
Jeg kommer på et par eksempler i farten:
– Forfattere som Andrew Keen (Cult of the Amateur) og Nicholas Carr (The Big Switch) bruker også bloggformatet til å holde liv i sine argumenter- Freakonomics-bloggen (på NY Times) til Steven Levitt lever sitt eget liv
– Thomas Friedman er overalt
– Videopodcast med Misha Glenny (McMafia) er tilgjengelige på iTunes
Ser også at Fritt Forlag har gjort et halvhjertet forsøk på å gjøre noe liknende med den nye boka Frp-landet (sjekk http://www.frp-landet.no), uten at det har vært noen stor suksess. Jeg mener at jevnlig oppdaterte blogger gir leserne en mulighet til å bli bedre kjent med forfatterne, og at forfattere som innfinner seg med den nye mediehverdagen vil komme til å selge enda flere bøker.
18/11/2008 at 21:54
Kristian: Jeg snakker spesifikt om det norske fagbokmarkedet for barn og unge, som nok skiller seg en anelse fra det anglosaksiske markedet for populær sakprosa for voksne.
18/11/2008 at 22:23
Skjønner.. Men likevel: tror du ikke også norske fagbøker for unge kan benytte seg av de samme synergiene? Eller er markedet for lite?
18/11/2008 at 22:40
Kristian: Det er ikke utenkelig at noen lykkes. Men etter å ha lansert flere bok/nettkombinasjoner (“Jakten fortsetter”, “VBLoggen”) er jeg kommet til at koden er vanskelig å knekke, fordi målgruppen har et annet forhold til faktasøk enn voksne. For å si det litt enkelt, vil de fleste barn og unge være på jakt etter spesifikk informasjon til f.eks. skolearbeid, snarere enn å finne dyptpløyende, analytiske tekster av det slaget du nevner. Det gjør særlig naturfaglige bøker utsatt, fordi de nettopp formidler mye konkret tall- og faktainformasjon. Når nettet er gratis og mer oppdatert, skulle det bare mangle at det blir foretrukket, sant å si. 🙂
19/11/2008 at 00:55
Jeg tror som Eirik at skjønnlitteraturen kan leve godt og lenge på papir. Men jeg har vondt for å forestille meg at ikke de ekstreme gevinstene digital framstilling gir sakprosaen, ikke snart vil produsere publiseringsmodeller og kanskje hardware som parkerer papirboka. Har forsøkt å beskrive noen av disse fordelene i en bloggpost.