Norges befolkning fram mot 2060

Igår la Statistisk sentralbyrå fram prognoser for framtidig folketall, eller framskrivninger som det heter på statistikerspråket. Tallene, som finnes på en egen nettside (se også SSBs befolkningsside) viser hvor vidtfavnende demografi er som forskningsområde. I tillegg til å gjøre anslag antall innbyggere, handler dette også om innvandring, eldrebølge og forholdet mellom by og land. Og på alle disse områdene vil vi se store endringer, ifølge SSB. Noen hovedkonklusjoner:

  • Innbyggertallet vil være mellom 5,3 og 8,5 millioner, med 6,9 millioner som et mest sannsynlige tilfelle, men allerede i 2012 må vi slutte å si “vi er bare fire millioner her i landet
  • Siden fruktbarheten ikke antas å øke vesentlig, er det innvandring som driver veksten – andelen innvandrere antas å være mellom 1,1 og 2,6 millioner i 2060, eller 21 til 31 % av befolkningen
  • Færre kommuner vil oppleve at folketallet synker i tiårene framover, noe som hovedsaklig skyldes innvandring
  • Antall personer 67 år og eldre vil vokse fra 614 000 i 2008 til om lag 1,6 millioner i 2060, her antas det at gjennomsnittlig levealder for kvinner og menn har økt med mellom 5 og 10 år

Det SSB her gjør, er å tegne et bilde av en framtid der også Norge preges av de to store demografiske bølgene i vårt århundre: eldrebølge og migrasjon. De to er ikke frikoplet fra hverandre – eldrebølgen vil bli en viktig drivkraft bak import av arbeidskraft til et EU som kan oppleve å bli redusert med flere titalls millioner fram mot 2050. Norge har en høyere fruktbarhetsrate enn mange EU-land, men den er ifølge SSB ikke høy nok til å opprettholde dagens befolkning uten innvandring.

SSB tar mange forbehold i presentasjonen sin, med god grunn. En viktig forskjell på en lokal  befolkningsprognose og FNs globale, er tross alt at sistnevnte kan se verdens befolkning under ett. Hvorvidt millioner av østeuropeere f.eks. velger å stifte familie i hjemlandet eller i Tyskland og Frankrike betyr lite i det globale regnskapet, men mye i de nasjonale. Innvandring og utvandring påvirkes av en rekke innbyrdes avhengige faktorer, som økonomi, politikk og teknologiutvikling.

Det kan godt tenkes at SSBs antakelse om en avmatting i den økonomiske veksten slår til, og at nettoinnvandringen avtar og holder seg konstant fram mot 2040. Det er også mulig at en varig høy oljepris fører til at Norge fremstår som særlig attraktivt i tiårene framover. På den annen side: hvis oljemangel utløser en global depresjon, kan resultatet bli det motsatte. Og hvem vet hva slags migrasjonsmønstre vi vil se som følge av klimaendringer eller den voldsomme eldre- og ungkarsbølgen i Kina?

Fremskrivningen for andelen innvandrere vekker tildels opphetet debatt, og SSB har tilgjengeliggjort sine data på dette området på en egen side for framskrivning. Diskusjoner med utgangspunkt i demografi er selvsagt ikke noe særnorsk fenomen, og en av de sikreste politiske forutsigelsene man kan komme med er at innvandringsdebatten fortsatt vil stå høyt på dagsorden fram mot 2050.

Share/Bookmark

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.