Kvinneguiden gjengir et intervju jeg gjorde for noen dager siden, der temaet var nytteverdien av podcasting. Jeg gjentar det så gjerne: når folk spør hvordan jeg klarer å holde meg oppdatert på så mange emner samtidig, er hovedsvaret at jeg benytter så mye av min dødtid til å lytte til podcaster. Jeg har tidligere forsøkt å innføre ordet “dødtidsmedier”, det ble så vellykket at det nå gir hele to (2) Google-treff. Nå gjør jeg et forsøk på å relansere ordet.
For faktum er at podcaster er som skapt for alle de små glipene vi har i hverdagen, enten vi sitter i kø på legekontoret eller svetter på en ergometersykkel på SATS. Til en lang tur i Marka passer et av de halvannen timer lange og råsmarte foredragene til The Long Now Foundation, mens jeg rekker å smette inn siste Writer’s Almanac på en T-banetur til sentrum.
23/01/2008 at 12:00
Hadde det vært kjekt å kunne sortere podacstene etter lengde i iPod, eller?
23/01/2008 at 13:18
Hm. Dette “dødtid” høres ut som et artig konsept. Hvordan får man ordnet seg det?
Hilsen
barne- og ungdomsbibliotekar og konstituert biblioteksjef med det faglige ansvaret for voksenavdelingen HP 😉
23/01/2008 at 15:12
Magnus: Det hadde det sikkert. Jeg har ikke iPod, så hos meg går det mye på husken. Jeg vet at “Writers Almanac” varer i 5 minutter mens “Planetary Report” varer i 28 minutter, og tilpasser det til lyttesituasjonen.
HP: Øyh! Du glemte å nevne bosatt på bygdene, så du aldri sitter i kø. 😉
18/05/2008 at 21:09
Dødtidsmedier er et bra konsept — du er forresten oppe i 10 treff i Google 🙂
Jeg, og mange av vennene/kollegene mine, bruker mye lydbøker/podkast når vi pendler med bil. Ellers er det jo fint å surfe med mobilen når man sitter på toget. Japanerene er jo mestere i dette. Skulle ikke forundre meg om de allerede har mange ord for dødtidsmedier.
Imidlertid merker jeg også at det her er grenser — for mye mobillesing eller lydbøker, så blir jeg sliten. Det kan ofte være behagelig å sitte på toget og bare se ut av vinduet og løse verdensproblemer i sitt stille sinn.
18/05/2008 at 21:20
Alf Inge: Helt enig med deg angående hvor lenge man klarer å konsentrere seg om små skjermer, podcaster og lydbøker. Det tror jeg også er noe som kjennetegner vellykkede dødtidsmedier: de tilpasser form og lengde til situasjonen. For meg bør podcaster ikke ha et for komplisert lydbilde. Jeg detter fort av overføringer fra paneldebatter, for eksempel. Det blir rett og slett for mange stemmer å forholde seg til. Slikt foretrekker jeg å høre i situasjoner der jeg har god tid og ikke er omgitt av annen lyd.