Dagens Aftenposten har en interessant sak om et prøveprosjekt der leseplater blir delt ut til skoleelever i videregårende som erstatning for papirbøker, med den følge at Vestfold fylkeskommune (som finansierer bøkene) kan spare store summer årlig. Prisen på leseplaten (som av sammenhengen ser ut til å være en iRex iLiad) er 5000 kroner, men dette blir mer enn kompensert for ved at man kutter antall produksjons- og distribusjonsledd fra fem til to. Elittera, som selger leseplatene i Norge, mener at innsparingen blir på 5-10 millioner i året, uten at forlag og forfattere taper penger.
På forlagssiden er samarbeidspartneren Gyldendal Undervisning (GU), og det er ingen tilfeldighet. Selv om Gyldendal er medlem av Forleggerforeningen, og dermed må antas å støtte det håpløst dårlige dokumentet som ble sendt våre folkevalgte nylig, satses det friskt og digitalt i undervisningsseksjonen. GU er en av leverandørene til NDLA, tilbyr et bredt spekter av e-læremidler, og har endatil et prosjekt på trappene der elevene skal bidra med innhold. GU-direktør Paul Hedlund (som er bokdigitaliseringens grå eminense i Norge) oppsummerer hovedutfordringen slik:
Foreløpig er vi spent på hvordan elevene og lærerne reagerer. Kaster elever og lærere bøkene i femte veggen etter et år, eller omfavner de dem og sier de ekstra mulighetene er en berikelse? Det vet vi ikke, men dette er et interessant eksperiment. Vi oppfatter dagens leseplater som en slags test av førstegenerasjons betaversjon, og regner med at kommende modeller kommer til å bli bedre.
Prismessig konkurrerer leseplatene direkte med bærbare datamaskiner, som i undervisningssammenheng er en langt mer fleksibel plattform, og åpenbart mer attraktiv for elevene i sin alminnelighet. Det siste noen kan ønske seg, er en situasjon hvor lærerne, forlaget og forfatterne synes løsningen er strålende fordi den viderefører læreboka slik de kjenner den, mens elevene føler de blir sittende igjen med mindreverdig teknologi.
18/12/2007 at 14:48
Tja.. Er ikke litt av fordelen med en «bok» at du ikke kan bruke den til å chatte med, sjekke mail med, blogge med og generelt dille med andre ting enn lesing med? Tenker meg at en litt begrenset leseplate kan være grei for en kvisete skoleelev som skal *L*E*S*E*, og ikke gjøre noen av de andre 1000 tingene du kan gjøre med en laptop.
18/12/2007 at 15:27
Problemet er at skoleelevene, uavhengig av om de har hudproblemer eller ei, skal ut i et arbeidsliv der de i stadig større grad blir plassert foran datamaskiner. Hvis ikke de lærer hvordan man bruker datamaskiner konstruktivt på skolen, vet vi jo hvor de kommer til å lære det. Jeg kan ikke se at det er å foretrekke.
Jeg var en av de første som eide en leseplate i Norge (en Rocket eBook), og brukte den til å forelese om leseplatenes fortreffelighet på slutten av 1990-tallet. Siden har jeg fulgt dette markedet nøye, og kommet til at den tekniske utviklingen av leseplaten er gått for treigt: Mens Philips og de andre produsentene har fiklet med å få elektronisk blekk til å fungere, har prisen på bærbare PCer falt som en stein.
Dermed er det nå slik at man får et langt mer allsidig og yrkesrelevant produkt til noenlunde samme pris som en leseplate. Skal det først prioriteres økonomisk (og det vet vi at man kommer til å måtte gjøre her), mener jeg at bærbare datamaskiner vil tjene elevene bedre. Men jeg avventer resultatet av prøveprosjektet med spenning, det kan godt tenkes at det gir virkelig positive resultater.
Fordi leseplatene må meisle ut en nisje i den mest dynamiske av alle teknologisbransjer, tror jeg dessverre (ja, for teknologien er både miljøvennlig og interessant) at muligheten for et gjennombrudd blir mindre for hvert år som går. Per idag ser det ut til at leseplatenes beste håp ligger i å kapre en snei av markedet for skjønnlitterære billigbøker, jamfør profilen på Amazon Kindle.
18/12/2007 at 21:06
Er det snakk om enten eller? Jeg er enig i at hvis man skal prioritere mellom PC og leseplate så bør man klart prioritere bærbar Pc. Det som er ønskelig er vel at elevene får tilgang til begge deler. Jeg har selv en leseplate(cybook) og det gir en helt annen leseopplevelse (bedre for øynene) å lese på epapir enn på en lcd skjerm. Det som er viktig å huske er at leseplaten er en bok, ikke en PC. Å lese pensum på en PC er ikke behagelig. Jeg tror derfor at man er nødt til å satse på begge deler. Hvem som skal betale for PC og leseplate er et annet spørsmål.
18/12/2007 at 21:56
Barbara, jeg gjerne ha sett at elevene kunne få begge deler, men når vi vet hvor vanskelig det er å sikre skikkelig datautstyr til alle norske skoleelever (enn si kurse lærerne som skal undervise med utstyret) tviler jeg på at det lar seg gjøre. Det “andre spørsmålet” du nevner er selve stabbesteinen i denne saken.
19/12/2007 at 01:20
Tror jeg så et stykke i en avis som formidlet at elevene syntes leseplaten var for treg? Kan det stemme?
19/12/2007 at 07:38
Bente: Det nevnes i Aftenposten-saken. Oppfriskningshastigheten er fremdeles litt treg på skjermer med elektronisk blekk. Det betyr kanskje ikke så mye for dem som leser på fritida, men det skal bli interessant å se hvordan elever som skal bla mye i løpet av en skoledag, oppplever det.
19/12/2007 at 11:17
Nå er Iliaden faktisk en ganske fleksibel liten maskin — det er en linuxboks som man kan installere egne verktøy på (og ganske mye er visstnok laget/tilpasset). Med nye generasjoner eInk med raskere oppdatering og litt farger på den ene siden, og mer lesbare og klare LCD-skjermer på den andre (OLPC, anyone?), så blir kanskje det tekniske skillet enda mindre framover i tid? Kanskje hybrider blir en nisje?
Såvidt jeg skjønner får man shell-access til Iliaden ved å spørre, men hva slags sikringsmekanismer de har på interfacet ellers vet jeg lite om…
22/12/2007 at 01:54
Bærbare datamaskiner er for dinosaurer, Eirik, og slett ikke egnet for morgendagens mennesker. Jeg har brukt rocket-boka ganske mye når jeg reiser, og i den perioden jeg har reist mye uten så ser det ut til at jeg sliter ut en laptop i året.
Ettersom det er blitt mye reising på meg igjen så er det fare for at det blir ny leseplate i 2008. Av dagens tilbud er det platen til Sony som frister mest. Den er faktisk litt lettere enn Kindle.
Tegneverktøyet til iLiad er spennende, men tror jeg står over denne kombinasjonen fram til hastigheten er mye bedre.
Uansett, bærbare datamaskiner er oppskrytt. 😉
22/12/2007 at 07:45
> Bærbare datamaskiner er for dinosaurer,
I så fall tviler jeg på at elektronisk blekk er asteroiden, Håkon. Til det er teknologien for langt fra å kunne tilby farger, kjapp oppfriskning og den øvrige funksjonaliteten vi venter av en bærbar dataenhet idag.
Mens vi venter på den kombinerte mobilen/datamaskinen/mediemaskinen i lommeformat med breddbar OLED-storskjerm, foretrekker jeg en bærbar på reise, takk så mye. Bøker leser jeg på min Nokia E61i uansett.
Tror du meg ikke? Ta en titt på toget til Arendal imorgen ved 12-tiden – der sitter jeg enten med min trofaste lille T40 og ser en film, eller leser Dickens’ “A Christmas Carol” på telefonen. 😉
22/12/2007 at 10:43
Dagens e-blekk har sine begrensninger ja, og bare prøv å bruke en leseplate i kuldegrader. OLED kommer nok til å utvikle seg raskere (og virker i langt kaldere omgivelser enn både LCD og e-blekk).
Jeg har forresten tenkt tanken med hensyn til å koble mobilen min til Sonys leseplate. Mobilen er grei til å se litt video, men jeg foretrekker litt større flater for tekst.
Ettersom jeg i hovedsak bruker mobilen når jeg tar bussen mellom Oslo og Sørlandet regner jeg med at batteriene dine holder til Arendal.
22/12/2007 at 10:57
> regner jeg med at batteriene dine holder til Arendal.
Det gjør de i begge tilfelle. Nokiaen har vel 10-12 timers lese- og spilletid (for lydbøker og podcaster), mens T40en ligger rundt 3 timer når jeg viser film (i overkant av 4 ellers). Så selv om vi ikke fikk komfortvogn med støpsel denne gangen, holder det hele veien til Nelaug. Om ikke til Dakar… 😉
Takk for opplysningen om eInk og kulde, forøvrig. Vårt klima er hardt mot de fleste elektroniske duppeditter, er min erfaring. Jeg har en gang opplevd at skjermen på en lommekalkulator fikk varige skader en riktig kald vinterdag i Oslo (det var -25, så det var for mange år siden). Og vi vet alle hva som skjer med batterilevetiden.
22/12/2007 at 13:32
Problemet med kulda kommer klart fram av spesifikasjonen. (Når du ser på prinsippskissen for eInk-teknologien er det kanske logisk at kulde kan være et problem.) LCD-skjermer for kalde omgivelser er gjerne oppvarmet, med dertil ekstremt strømforbruk. OLED er derimot en litt mer robust teknologi for kalde omgivelser.
Bare tanken på en tegneplate hvor streken henger etter med minst 3/4 sekund forsinkelse får meg til å grøsse. (Kindle med sitt tastatur bringer også fram tanker på hvordan det var å jobbe med maskiner som Lisa hvor det tok sin tid før et tastetrykk ble skrift på skjermen.)
22/12/2007 at 13:33
kanske => ganske (og slett ikke kanskje 😉 )
17/02/2009 at 17:54
Tidligere har man ikke måttet velge mellom f.eks blyant og papir, eller kladdebok og lesebok. Det er også et reelt problem at det er utrolig avsporende for mange mange elever at man hele tiden er koblet på nettet. Som lærer har jeg har anledning til å observere mange elever i løpet av en dag og det er opplagt at det kreves langt større evne til å fokusere nå enn noen gang tidligere for de som kan eller må ha nettilgang store deler av skoledagen.
Fordelen med leseplater i skolen må jo være at elevene slipper å drasse rundt på alle de tunge bøkene som de fremdeles har, men nå i tillegg til bærbare pc’er. Jeg har ikke brukt leseplate selv, men forstår det sånn at de er mer behagelige for øyet i det lange løp, og det teller vel ikke lite det heller?
17/02/2009 at 18:04
Andrea: De fleste vil nok mene det er mer behagelig å lese på en skjerm med elektronisk blekk, selv om den differansen krymper i en tid da skjermene på bærbare PCer stadig blir bedre. Og så vil altså ikke leseplatene kunne vise farger på lang tid ennå, hvilket innebærer at man grafisk sett jumper 40 år bakover i tid.
Og her ligger faktisk det pedagogiske hovedproblemet med leseplaten. Den er, som en direktør på Penguin Books sier, en bemerkelsesverdig konservativ maskin. Man vinner lite annet enn muligheten for oppdateringer og lav vekt. Med tanke på hvor lite ressurser det finnes til teknologi i skolen, tror jeg det er en dårlig investering å gå inn for en så begrensende og lite utbredt teknologi. I arbeidsliv og høyere utdanning er det PC- og nettkompetanse som trengs.
17/02/2009 at 18:47
Helt enig, Eirik! Som grafisk designer og vanlig forbruker slutter jeg meg til at uten illustrasjoner kan det være det samme med hele leseplaten, ihvertfall til bruk i skolen. En iPod touch i pocketbokformat er vel heller løsningen.
I språkundervisningen f.eks burde man helt klart brukt noe annet enn bøker, hvor lyd og bilder + spill, kryssord er endel av pakka. Dette er jo slikt en del produsenter allerede har hatt i produksjon i årevis, men det har såvidt meg bekjent aldri nådd skolene. Hva forlagene angår er det derimot en gåte for meg hva de venter på. Angst for kopiering? Høye kostnader?
17/02/2009 at 18:55
I følge denne artikkelen i Sarpsborg Arbeiderblad gikk leseplateprosjektet omtalt i blogginnlegget dårlig. Leseplater har gode “cold spot”-egenskaper, men egner seg, i det minste foreløpig, dårlig til lærebøker og utålmodige teenagers.
17/02/2009 at 18:56
http://www.sa.no/lokale_nyheter/article4054026.ece
17/02/2009 at 19:08
Andrea: Jeg har møtt flinke og oppegående folk som jobber med digitalt innhold i forlagene, men så lenge læreboksalg fremdeles er så lukrativt vil det nok skje lite. Papir regnes som tryggere, så lenge mange skoler henger etter kompetansemessig og teknologisk. Eller om du vil: selger du en lærebok, vet du at den vil bli tatt i bruk noenlunde som forutsatt. Et digitalt læremiddel kan det derimot skje så ymse med, avhengig av situasjonen på skolen. 🙂
Emod: Takk for nyttig peker – dette er jo også noe tilhengerne av leseplater i bokbransjen burde merke seg.
24/02/2009 at 14:00
Så mange erfarne lesebrettbrukere 🙂 Buskerud Fylkesbibliotek har fått midler fra ABM-utvikling for å utvikle en portal for utlån av e-bøker, tre folkebibliotek i Buskerud skal være med på prosjektet.
Jeg jobber i et lite fagbibliotek i Buskerud og har lyst til å gi mine brukere erfaring med e-bøker på lesebrett, men har tida gått fra dette mediet? På fagmessa London Online fant jeg ingen tilbydere av lesebrett, alle ebøker innenfor fagsektor ser ut til å være ment for nedlasting til pc? Er det riktig oppfattet? På “mitt” bibliotek har vi abonnement på en base som tilbyr ca 40 000 ebøker, men problemet er at disse bare kan leses innefor våre egne ip-rekker.
Kan jeg be om et råd?
Er det i det hele tatt noen vits i å kjøpe en leseplate for uttesting?
24/02/2009 at 19:18
Frøydis: Om du ser for deg at det skal konsumeres faglitteratur på leseplaten vil jeg anbefale deg å vente litt da dagens leseplater emm er for trege til den slags. Til romaner og annet som leses i ro fra ende til ende er leseplateteknologien emm tilstrekkelig moden.
Buskerud Fylkesbibliotek sitt prosjekt skjer i samarbeid med Elittera og det er etter hva jeg forstår meningen at det skal tilbys en pakke med leseplater og innhold. Biblioteksentralen har annonsert at de vil starte distribusjon av ebøker før påske og det er vel rimelig å anta at DRM og format her ikke nødvendigvis vil være sammenfallende. Man bør derfor forsikre seg om at platene man kjøper inn vil være kompatible med begge (eller i det minste ett ;-)) prosjektene.
Uavhengig av hva de norske forlagene velger å gjøre tilgjengelig vil en leseplate være ypperlig til å formidle engelskspråklige klassikere som har falt i det fri og som er tilgjengelige fra steder som feedbooks.com. Spørsmålet er om dette alene er tilstrekkelig til å rettferdiggjøre utlegget.