Kunsten å gi bort bøker

1842867366_f4c9c29347_m.jpgSå er det gjort. Femten kasser med bøker er sendt avgårde med en hyggelig hobbyantikvar fra Tvedestrand, bokbyen er blitt noen hundre bøker rikere og vi har vunnet mangfoldige meter hylleplass. Jeg vet hvor absurd ideen om å gi bort store deler av boksamlingen virker på mange av dere. Men tro meg: den springer ut av det samme personlige forholdet til bøkene. Jeg syns simpelthen ikke at bøker fortjener å stå i kjelleren og utsettes for mus og mugg, når de isteden kan slippes ut på det antikvariske markedet og kanskje finne eiere som setter større pris på dem. (Vi vurderte å holde en bokbortgivelsesfest og invitere venner og kjente, eventuelt Bookcrosse dem, men innså at vi bare ville bli kvitt en brøkdel av samlingen på den måten.)

Vi brukte et par kvelder på å gå gjennom hele samlingen, og fant raskt fram til kriteriene for å beholde bøker: affeksjonsverdi, nytteverdi og sjansen for at boka ville bli lest eller gjenlest av oss eller familie og nære venner. Alle bøker ble bedømt av oss begge, og om én sa ja ble boka værende. Med tanke på hvor ulik faglig bakgrunn og litterær smak Jorunn og jeg har i mangt, tror jeg det kan sies at bøkene fikk en fair sjanse. Hva slags bøker var det så som ble sendt til Tvedestrand? Mye faglitteratur, naturligvis. Naturfagbøker generelt, og astrofysikkbøker spesielt, udateres fort. Mange av bøkene har vakre illustrasjoner og kan derfor være av interesse for samlere, men for en aktiv formidler har de liten verdi.

Det gikk også med endel oppslagsverk og ordlister, som det finnes likeverdige eller bedre alternativer til på nettet. Store norske leksikon på papir ble heldigvis gitt bort til en NRK-ansatt forleden år, så den dødvekta var allerede ute av huset. Men lista inneholder også mer aktuelle titler fra prosjekter som er avsluttet. Jeg kjøpte f.eks. mye litteratur om matematisk pedagogikk da jeg skrev Tallenes verden. Ut med seg. Flere av de senere årenes faglitterære bestselgere havnet samme sted. Nei, jeg kommer aldri til å lese Gladwells Blink igjen – hovedmemet er velkjent og lett tilgjengelig i bloggosfæren, de viktigste eksemplene likeså.

Skjønnlitteraturen var ikke stort vanskeligere i grunnen. Reiselektyre er lett å sortere vekk, for eksempel. Hos oss rommer den kategorien mye krim, så exit Elisabeth George og Colin Dexter. Så er det forfatterne som vi foretrekker å lese på engelsk. Vekk med de norske oversettelsene av Pickwick-klubben og den første Harry Potter-boka. Praktiske hensyn spilte også en rolle: en utgave av Jane Austens samlede var så gigantisk at vi like gjerne kunne lese fritekstversjonene på våre bærbare. Da heller kjøpe hendigere papirversjoner. To tykke bind med Conan Doyles samlede gikk ut av samme årsak. Leser jeg noensinne en Sherlock Holmes-historie igjen, blir det en Gutenberg-versjon på skjerm.

Så var det bøkene som forsvant fordi ingen av oss hadde sans for forfatterne. Etter litt diskusjon forsvant Hamsuns samlede. Jeg har prøvd og prøvd, og innsett at jeg aldri kommer til å like ham som forfatter (nei, det har ingenting å gjøre med politikk – hadde jeg brydd meg om kunstneres villfarelser kunne jeg heller ikke ha lest Dag Solstad, eller for den saks skyld nytt Strauss-favoritten Der Rosenkavalier). Jorunn har heller ikke noe nært forhold til Hamsun. Livet er for kort og leiligheten for liten til å beholde slike bøker, så ut og fly, Knut! Ditto Vikram Seths En passende ung mann, som vi begge er sikre på at vi aldri vil orke å lese. Dårlige enkelttitler gikk det også mye av. Erlend Loes ekstremt erlend loeske (dvs ikke på en god måte) L er et eksempel, Dan Browns latterlige (selv til Dan Brown å være) Deception Point et annet.

Hva vi beholdt? Sannsynligvis altfor mye. Ibsens og Undsets samlede. Alt av Tove Jansson, J.K. Rowling, Dag Solstad, Doris Lessing, Carl Sagan og Isaac Asimov, Brødrene Karamazov (selv om jeg garantert aldri vil orke å lese den), alle titler om vitenskapshistorie og litteraturvitenskap, barndomsfavoritter som Brann henter ilden, flesteparten av kokebøkene og all lyrikken. Bøkene som står igjen er en påminnelse om at en boksamling må stelles og vedlikeholdes. Å fylle huset med bøker som aldri kommer til å bli lest igjen er meningsløst. Alt det gjør er å senke luftfuktigheten og øke brannfaren, og samtidig frata bøkene sjansen til å bli funnet av en leser som vil verdsette dem. Våre bøker finner du med tid og stunder i det utmerkede nettantikvariatet Familia Antikvariat i bokbyen Tvedestrand. Har du ikke vært i Tvedestrand, sier du? Sett den på reiseplanen neste sommer. :-)

9 thoughts on “Kunsten å gi bort bøker

  1. Ah, så forfriskende å lese negative kommentarer om kunsten til Hamsun :-)

    Jo, jeg prøvde tidligere i år å lese noen av bøkene hans. Men jeg kom aldri inn i dem. Hvis jeg virkelig anstrengte meg, kunne jeg kanskje klart det. Kanskje jeg faktisk ville ha likt det jeg leste sånn etter hvert?

    Men det er vel samme filosofi som gjør at folk begynner å røyke selv om de blir dårlige av de føste sigarettene? Hva er da poenget med å fortsette?

    PS: Tvedestrand kunne ha blogget mye om. Det har blitt kun én liten artikkel … så langt :-)

  2. Men du gjorde virkelig noen science fiction-kupp, ser jeg. På tide at jeg kommer på besøk til deg og plyndrer din bokhylle! :-)

  3. Enig med første taler. Godt å se at det finnes beleste mennesker som ikke har sansen for Hamsuns bøker. Nå har jeg riktignok bare lest en av dem – Pan. Den sa meg ikke noe som helst. Jeg leste den en gang til, flere år senere, men neida. Jeg tror jeg skal prøve ihvertfall en bok til før jeg gir ham opp, i tilfelle det er noe der som jeg ikke ser.

  4. Interessant, dette. Jeg er overbevist om at de store endringene i medievanene de siste tiårene, har ført til en klarere bevissthet om egen smak og lavere autoritetstro. Kombineres dette med langt bedre tilgang til bøker, er det rimelig at klassikerne i mindre grad enn før plasseres på pidestallen. Hamsun blir rett og slett en av mange dyktige forfattere å velge mellom, og det hele reduseres til et spørsmål om man liker formen. Bokbransjens forsøk på å lage kanonlister vil ikke endre en tøddel på dette, forøvrig. Til det har forleggerne, litteraturviterne og kritikerne for liten definisjonsmakt…

  5. Det var sannelig en voksen avgjørelse. Gratulerer! :-) Jeg sendte 70 bøker til Frelsarmeen i fjor. Vi kommer nok til å gjøre et lignende stunt nærmere her, Fantomets samlede kjøpte en ivrig samler via finn.no.

    Men kan noen si meg hva jeg skal gjøre med mine gamle VHS-filmer. Jeg som har tatt opp så mange interessante programmer… :-/

  6. Du sier ikke det: vi har fremdeles en kasse proppfull av VHS-kassetter i kjelleren. Vær så snill, bare ta den! Hallo…? Noen…? :-)

  7. Denne kommentaren overrasker deg neppe, men jeg sier: BookCrossing! (Du kan jo for eksempel slenge deg med på et treff, nudge nudge).

  8. Men serru Elin, nå som vi har full oversikt over en alfabetisert boksamling (kom igjen, gi meg litt bibliotekarkredd, nå!) blir det mye lettere å Bookcrosse de nye bøkene som kommer inn, og som ikke er interessante lenger. Har allerede en liten stabel liggende, faktisk. Så ja, jeg kommer til å stille på et treff. Hold meg postert. :-D

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *