Den grå saken som henger i halsbåndet til Linus er en radiosender på bare fem gram fra Loc8tor. Tipset kom fra Kjell (takk til deg, forresten), og foreløpig ser det ut til at katteradiopeilingen fungerer som lovet så lenge det er rimelig klar sikt til målet. Med andre ord: når kattene løper mellom blokker (hva de ikke unnlater at gjøre her i byen), har signalet lett for å forsvinne. Hvilket fører til at det er lett å tro at de har løpt utenfor rekkevidde, hvilket i sin tur er et argument for ikke å peile for mye hvis man vil unngå unødige bekymringer.
Loc8tor altså, for deg som er avhengig av å kunne regulere din katts utetid, og som samtidig ønsker å gi den en forsmak på Storebror-ser-deg-samfunnet. (Og selvsagt var det noen der ute som fant på dette før oss, og som både blogget og flickret det.)
14/09/2007 at 14:45
Eirik> [N]år kattene løper mellom blokker (hva de ikke unnlater at gjøre her i byen), har signalet lett for å forsvinne[.]
Joda, men som du selv sier, Loc8tor’en er nyttigst som en ekstrahjelp når man ikke finner kattene på annet vis. Og da vandrer man jo gjerne hvileløst omkring i nabolaget og kaller på dem (“puser” på dem, som det så behendig ble benevnt i en katt-satt-fast-i-kloakkrør-i-en-uke-men-ble-funnet-i-live-historie i et ukeblad), og får dermed gitt radiobølgene mye større mulighet til å dekke nærområdet enn ved stillstand under peilingsforsøkene.
Eksempelvis ville dere nok funnet Linus mye tidligere den gangen han “forsvant” for noen måneder siden, hvis dere hadde hatt radiopeilingen å hjelpe dere med — dere rekte vel rundt omkring mellom blokkene selv, og med litt typisk scanning langsomt fra side til side, ville jo signalet slått ut da dere passerte blokken der den hårete oppdagelsesreisende satt diskret i vindusposten uten å gi seg til kjenne. ]:€)
14/09/2007 at 15:18
Du har helt rett, Kjell, og det ble bekreftet i forgårs. Da Linus hadde vært borte så lenge at søsteren hans begynte å mjaue nervøst, bestemte jeg meg for å teste radiopeilingen under virkelige forhold. Jeg fant raskt en teknikk for å stå på strategiske steder mellom blokker og sveipe, og i løpet av ti minutter hadde jeg peiling på Linus. Han hadde stukket et kvartal bort til nabokatten Tom, noe som gjerne medfører at de blir sittende som to sfinxer og stirre på hverandre i timesvis. 🙂