…er emnet for en debatt som raser i den amerikanske science fiction-bloggosfæren. Utgangspunktet er følgende faktum, som siteres i Charlie Stross’ posting om saken:
In 2004, romance novels accounted for 39.3 percent of all adult fiction sold. Mystery and thrillers came in second with 29.6 percent. General fiction, which is what most of us would call the ‘literary mainstream’, was 12.9 percent of all adult fiction sold, followed by ‘other fiction’ a category that includes such things as Western and Men’s Adventure, at 11.8 percent. SF came in dead last at 6.4 percent.
Mine umiddelbare refleksjoner: tenk om vi hadde hatt like klare tall å diskutere ut fra i Norge, en norsk forfatterbloggosfære som brydde seg nok om statistikk til å føre en debatt og en markedsandel på 6,4 prosent for hjemmeprodusert science fiction! Det som for meg fremstår som et luksusproblem (som kjent er det knapt blitt skrevet norsk sf på flere tiår), må likevel sees mot bakgrunn av fallet i markedsandel i USA, fra en topp på over 30 prosent av det samlede boksalget på 70-tallet.
Charlie Stross har flere gode forklaringer: den teknologiske utviklingen som bokstavelig talt har gjort deler av hverdagen science fiction-aktig, globaliseringen som har gitt oss muligheten til å besøke ekstremt fremmedartede verdener (han nevner goth-scenen i Ulan Bator som eksempel) og - selvsagt - den tekniske og kunstneriske eksplosjonen innen sf-genren på lerret og skjerm. Stross’ løsning på problemet er litterær innovasjon (to ord man sjelden ser ved siden av hverandre på norsk):
[I]f your market share is collapsing, it seems to me that the thing to do is to stop doing whatever it is that didn’t work, and pioneer a new field.
I norsk sammenheng vil det å skrive og utgi bøker med et lokalt perspektiv være et innovativt skritt i seg selv - og her ligger det også en mulighet. Norske sf-lesere og potensielle skribenter (jeg har vært konsulent på mange nok manus til å vite at de fins) behøver ikke forholde seg til nesten hundreårig skrivetradisjon, fordi den knapt eksisterer her. Vi kan i prinsippet starte med blanke ark og fargestifter. Neopangea er først og fremst mitt forsøk på å skrive en fabel lagt til fremtiden, men boka kan også sees på som et første innlegg i en debatt: trenger vi lokalprodusert sf, og hvilken rolle bør den i så fall ha?
Blog posts in English
English RSS feed
gman | 22-Oct-06 at 7:54 pm | Permalink
Gratulerer med Neopangea, Eirik. Med hensyn på norsk science fiction gir det meg mer håp enn på lenge at det i år kommer sf-romaner av to såpass profilerte navn som deg og Christopher Grøndahl på store forlag. Underskogen av håpefulle (og i noen tilfelle faktisk overraskende gode; jeg har også lest noen manuskripter) skribenter har neppe noe reelt håp om utgivelse før mer kjente navn har banet vei.
Man kan ikke annet enn undres. Science fiction selger faktisk som hakka møkk i Norge, men _på_ _engelsk_. Hvorfor tror forlagene - etter egne utsagn - at det er umulig å tjene penger på denne genren? Det er som om Freia skulle avstått fra å selge andre produkter enn melkesjokolade fordi folk egenimporterte engelsk konfekt og østerriksk likørkonfekt.
Kjell | 22-Oct-06 at 10:34 pm | Permalink
Tilleggskommentar til gmans replikk: det skulle ikke forundre meg det spøtt om forlagene som tror det er umulig å tjene penger på SF-genren, er de samme som fra midten av nittitallet har gjort det ganske så brukbart(?) med publisering av norskskrevne og oversatte fantasy-bøker? (beklager å måtte benytte den engelske genre-betegnelsen, men jeg kom ikke på det eventuelle presise norske begrepet i farten)
Chinggis | 22-Oct-06 at 11:00 pm | Permalink
Goth-scenen i Ulaan Baator må være ekstremt liten, jeg så ingen gothere der. På den andre siden ville man nok oppfatte en goth-scene som relativt lite fremmedartet sammenliknet med resten av samfunnet i Mongolia.
Eirik | 23-Oct-06 at 12:45 am | Permalink
gman: Takk for boktipset - “104″ skal leses prompte. Ellers er det min uttrykte målsetning å arbeide for sf-genrens utbredelse både som forfatter og på andre måter. Jeg var i sin tid med på å bygge opp genren faglitteratur for barn i Norge (før 1990 ble det utgitt svært lite på norsk), og vil trekke på erfaringene jeg gjorde den gangen. Man trenger ikke bare forfattere for å få til dette, men også folk med et aktivistisk sinnelag. Det vil nok mange mene at jeg har…
Kjell: Norske forlag var gjennomgående skeptiske til fantasy, selv om genren hadde vært stor i den engelskspråklige verden lenge før Harry Potter gjorde sitt inntog på arenaen. Etter år med massivt HP- og LOTR-bombardement (for ikke å snakke om mer høylitterære Pullman) kunne man rett og slett ikke ignorere genren, og resultatet ble en langt større inhemsk produksjon. Like entydige eksterne drivmotorer finnes ikke for SF, og derfor tror jeg dette blir en vanskeligere jobb.
Chinggis: Takk for kul påpekning, som også er et hint til meg om at denne bloggen etterhvert har fått en svært interessant leserkrets.
gman | 23-Oct-06 at 9:28 am | Permalink
Kjell: Nå må det desverre legges til at selv om norske forlag nå pøser ut fantasy for barn/ungdom i bøtter og spann, mener de fleste fremdeles at fantasy for _voksne_ er uselgelig. Forstå det den som kan…
Elin | 23-Oct-06 at 9:51 am | Permalink
Jeg vil bare påpeke at man ikke alltid kan se om noen er gotiker eller ikke. Det er mange som tilhører den gotiske subkulturen som ikke synes i dagliglivet. Det å være gotiker handler først og fremst om en måte å tenke på.
Eirik | 23-Oct-06 at 1:41 pm | Permalink
gman: Det har nok noe med Amazon-effekten å gjøre. Mens forlagene har sovet i timen, har svært mange av leserne vent seg til å kjøpe og lese på engelsk. Dermed har forlagene fått nok et argument for ikke å satse på norske titler. Jeg tror det er mulig selge lokalprodusert fantasy for voksne, men det krever en markedskunnskap som p.t. ikke finnes i forlagene. Eller for å si det slik: hvor høy er profilen til Gyldendal og Aschehoug på Shadowcon og liknende arrangementer?