var tittelen på en artikkel jeg skrev for Kulturnett i desember 2002, og som vakte en viss oppsikt den gangen. Den resulterte blant annet i en rekke intervjuer, bokomtale og en radiodebatt med forfatterforeningsformann Geir Pollen, hvor jeg ga uttrykk for synspunkter som nå viser seg å ha langt bredere støtte i befolkningen enn jeg kunne håpe på den gangen. Artikkelen er også blitt etterspurt via mail, og siden Kulturnett har fjernet alle tidligere publiserte artikler fra nettstedet sitt, gjengis den i sin helhet i det følgende.

TVILSOMME SENGEKAMERATER
Frontlinjene i den første store kulturkampen i det 21. århundre er i ferd med å trekkes opp, og mye tyder på at bokbransjen havner på feil side.
Alt var lettere før. For eksempel var det sjelden motsetninger mellom kulturarbeideres rett til betaling for utført arbeide, og kulturkonsumenters mulighet til å bruke åndsverket de hadde betalt for. Om du syns jeg er mer enn normalt uklar, så la meg bruke boka som eksempel. Når du kjøper en papirbok, har du ikke bare lov til å lese den så mange ganger du vil. Du kan fritt låne den til en venn eller gi den til et loppemarked. Du kan også ta kopier av teksten, så sant det er til eget bruk.
Prøve du deg på å kjøpe en nedlastbar ebok, vil du møte en annen virkelighet. Ebøker levert til leseplater og datamaskiner baserer seg på DRM (Digital Rights Management, forvaltning av digital opphavsrett), og det legger sterke begrensninger på bruken. Eboka kan bare brukes på én maskin, kan ikke lånes eller gis bort og ikke kopieres fra. Hensikten er å beskytte mot tyvkopiering og spredning via Internett, men resultatet er at du som leser i stor grad mister retten til rimelig bruk (“fair use” på engelsk juristspråk) av et åndsverk du har betalt for.
Selv om eboka fremdeles er sjelden, demonstrerer den dilemmaet hele kulturlivet står overfor i årene fremover: hvordan avveie bruksretten mot opphavsretten? Politikerne og mediaindustrien har utvilsomt valgt å tilgodese sistnevnte. De kopibeskyttede CD-platene som allerede er i salg, Hollywoods kampanje for å merke digitale TV-sendinger, EUs Infosoc-direktiv, det amerikanske motstykket DMCA og datafirmaet Intels varslede mikroprosessor med innebygd DRM, vil hver på sitt vis kunne gi oss en fremtid hvor all mediabruk loggføres med henblikk på betaling.
Som forfatter burde jeg fryde meg over at en så mektig allianse arbeider for min fremtidige inntekt. Isteden har jeg en synkende følelse av å befinne meg på feil side i en avgjørende kulturkamp. Dels fordi det er vanskelig å fatte hvordan man kan kontrollere et Internett som om folk om få år får tilgang til via milliarder av mobiltelefoner, datamaskiner, spillkonsoller og digital-TVer. I notat som nylig ble offentliggjort kom det fram at heller ikke analytikere hos Microsoft, fanebæreren for DRM, tror blir mulig å hindre ulovlig kopiering på lang sikt.
Men først og fremst er jeg bekymret for prisen brukerne må betale for effektiv kopibeskyttelse. Tapet av retten til rimelig bruk blir en bagatell sammenlignet med den massive overvåkingen av mediabruken som blir nødvendig. Til sjuende og sist er det tanken om kulturopplevelsen som et privat anliggende – ingen har noe med hva du leser, ser på og lytter til – som står på spill.
Kan hende er det den tilstundende høytiden som gjør meg sentimental, men som forfatter vil jeg ikke utsette mine lesere for dette. Og skal jeg dømme etter mange samtaler med kolleger, er de skjønt enige. Jeg har faktisk til gode å møte en forfatter som ikke syns det er et kompliment (eller god markedsføring) at en leser gir en ferdiglest bok til en venn. Men samtidig er forfatterorganisasjonene påfallende tause når spørsmålet om rimelig bruk aktualiseres, som i forbindelse med saken mot “DVD-Jon” Johansen. Det er også forlagene, som burde lære av en platebransje som klarer å terge opp stadig flere kunder med sine antikopieringstiltak.
Dagens kampanje mot DRM-samfunnet er en fargerik grasrotbevegelse dominert av mediebrukerne, med et tungt innslag av datanerder og jurister. Et av mine ønsker for det nye året er at flere forfattere engasjerer i kampen for lesernes rettigheter. At leserne fortsatt støtter det skrevne ordet, viser forlagenes salgstall for 2002. Det er på høy tid at lojaliteten belønnes.
Pekere:
Stanford-universitetets ressursside om grenseoppgangen mellom rimelig bruk (“fair use”) og opphavsrett
En kort forklaring på “Broadcast Flag” – filmindustriens forsøk på å begrense opptak fra TV
Beskrivelse av Infosoc-direktivet
Elektronisk Forpost Norge har fått oversatt en artikkel om Intels DRM-prosessor og konsekvensene den kan få – inklusive muligheten for at amerikansk etterretning kan granske innholdet på PCer verden over