Sjimpansen Santino, som bor i den svenske dyrehagen Furuvik, vekker oppsikt blant dyreforskere, melder melder New Scientist. Santino viser atferd som man hittil har trodd var temmelig unik for mennesket, nemlig evnen til å en gjennomføre en kompleks handling som forberedelse på en fremtidig hendelse. At dyr har en instinktiv oppførsel som kan se ut som bevisst planlegging finnes det mange eksempler på, fra ekornets lagring av mat til sjimpansehanners intrigemakeri i kampen om å bli leder i flokken.

lightmatter_chimp
Sjimpanse i Los Angeles’ zoologiske hage. Kilde: Wikipedia
Det som skiller Santino fra andre sjimpanser, er at han i lengre perioder har samlet seg et daglig lager av stein og sementbiter som han senere på dagen kaster på besøkende i dyreparken. Sementbitene er spesielt interessante, da dette ifølge Josep Call ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antrologi i Leipzig, er dyreverdenens første eksempel på bruk av redskaper for å oppnå et fremtidig mål. Mathias Osvath ved Lunds universitet sier det slik:

These observations convincingly show that our fellow apes do consider the future in a very complex way. It implies they have a highly developed consciousness, including life-like mental simulations of days to come. I would guess that they plan much of their everyday behaviour.

Dersom dette skulle være riktig (og det skal sies at en rekke forskerkolleger er skeptiske til betydningen av Santinos atferd), kan det bety at evnen til bevisst og systematisk planlegging er mer utbredt i naturen enn vi tidligere har trodd. Kanskje burde det ikke komme som en overraskelse. I et utviklingsperspektiv er det vanskelig å tenke seg et nyttigere mentalt redskap enn nettopp evnen til å “se” fremtiden, og handle ut fra det.
I boka Stumbling on Happiness skriver psykologen Daniel Gilbert at 10% – 15 % av tankene vi tenker hver dag, på et eller annet vis forholder seg til fremtidene. De færreste av disse fremtidstankene handler om flygebiler og roboter i år 2050. For det meste er hverdagens fremtidstenkning kortsiktig og en naturlig del av planleggingen vi alle tar for gitt som enkeltmennesker og samfunnsborgere, det være seg hva man skal til middag senere idag, eller neste års ferie.
Poenget er at fremtidstenkning ikke er et nymotens fenomen, ei heller et produkt av en spesifikk kulturtradisjon. Mennesket har alltid planlagt, fordi det å planlegge er fordelaktig. Og nå kan det altså se ut til at også enkelte andre dyr er istand til å gjøre det samme, selv om “fordelen” i dette tilfellet først og fremst er gleden over å se steiner lande på besøkende i en dyrepark.