Vi er inne i innspurten av en valgkamp der kulturlivet har gjort mange og iherdige (og stort sett temmelig mislykkede) forsøk på å sette seg selv øverst på den politiske dagsorden. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og dens leder Jørgen Lorentzen kan selvsagt ikke være dårligere, og har derfor lansert det som kalles et “nytt litteraturpolitisk manifest” idag.

98394031_2b55e81bd8

Kilde: Flickr (cc)

For en som har fulgt dette feltet i noen år (jeg er tidligere styremedlem og medlem av NFF) er det umulig å se hvordan manifestet lever opp til adjektivet “nytt”. Etter den obligatoriske understrekingen av egen betydning for samfunn, dannelse, språk osv, går mye av manifestet med til gjentakelse av gamle krav om likebehandling med de skjønnlitterære (konkretisert ved mer penger til stipender, innkjøpsordning og formidling), som om situasjonen for fag- og skjønnlitteratur i vår tid var umiddelbart sammenlignbar.
Det kan tydeligvis ikke gjentas ofte nok, men OK: tilstanden for fag og skjønn i nettalderen er grunnleggende forskjellig. De tekstlige nettmediene er i overveldende grad faktabaserte, hvilket er årsaken til at man ikke har noe motstykke til leksikonmarkedets kollaps i de skjønnlitterære forlagsavdelingene, eller for den saks skyld de svake utlåns- og salgstallene for sakprosa i bibliotek og bokhandel vi har sett de senere årene.
Nettmediene har endret vanene og forventningene til neste generasjon av potensielle bokkjøpere, men avspises med en setning om mer penger til høyskole- og universitetssektoren og et krav om at ulovlig fildeling må stoppes. Her finnes intet om DRM, ebokmoms, digital innkjøpsordning, bokhylla.nobokdatabasen, Store norske eller samspillet mellom åpent og lukket innhold i skolesektoren, for å nevne noen av problemstillingene som opptar oss som daglig jobber i grenselandet mellom analogt og digitalt.
Det er heller ikke noe som tyder på at NFF har forstått at biblioteket er i ferd med å utvikle seg til noe mer enn en hendig formidlingskanal for forfatternes produkter. NFFs litteraturmanifest underbygger inntrykket av en organisasjon som er mer opptatt av å utkjempe en ærefull retrett mot den digitale overmakten, enn å gå offensivt til verks. Dermed passer det i bunn og grunn godt å avslutte med denne låta, fra et band som herjet på hitlistene omtrent på samme tid som NFFs fremtidsstrategi må ha blitt lagt… 😉