Ære være Venstres Abid Raja for hans mange og iherdige forsøk å få innvandrings- og integreringsdebatten over i et mer produktivt spor enn den har vært på det siste året. Et av hans siste utspill er forslaget om en troskapsed som må avlegges av alle som har fått innvilget statsborgerskap i Norge (dagens frivillige troskapsløfte er det få som avlegger), fortrinnsvis ved en seremoni. Eden lyder som følger:
“Fra dette øyeblikk og fremover, sverger jeg min lojalitet til Norge og dets folk, til dets demokratiske syn som jeg deler, til de rettigheter og friheter som jeg respekterer, og til dets enhver tid gjeldende lovverk som jeg erklærer å etterleve.”
Som faste lesere av denne bloggen vil vite, er jeg en av dem dette potensielt angår. Jeg er britisk statsborger (hovedsaklig av sentimentale årsaker), men holder muligheten åpen for å søke norsk statsborgerskap en gang i fremtiden. I motsetning til en del av innvandrerne Dagbladet har snakket med, ville jeg ikke ha nektet å avlegge eden, men hadde heller ikke vært istand til å ytre ordene uten å stusse over hvor fremmede de virker.
Først og fremst fordi selve ideen om en troskapsed for folk flest slår meg som unorsk. At nye amerikanere må avlegge verdens kanskje lengste troskapsed er ikke så rart, all den tid det det å sverge troskap til flagg, land og Gud er vanlig der borte. Jeg tenker på The Pledge of Allegiance, som siden den ble skrevet i 1892 har vært avlagt av høy og lav i USA, fra kongressrepresentanter til skoleelever (det siste har gjort eden til en gjenganger i rettsvesenet, for øvrig).
Vi har ikke ingen tilsvarende tradisjon i det moderne Norge. Utover det grunnloven pålegger embedsmenn og kongelige, er dette i det store og hele et ganske edfritt samfunn. Norske barn legger ikke hånden på brystet og sverger troskap til flagget på 17. mai, norske jurymedlemmer forsikrer bare å gjøre sitt beste, liksom vi alle lover å ikke lyve på selvangivelsen når vi sender den inn (om Forsvarets Troskapsformaning er for en troskapsed å regne, er jeg ikke hobbyjurist nok til å gjette meg til).
Hvorom alt er: det er vanskelig å se for seg at mange nordmenn vil se på situasjonen over som noe vi ønsker i norske klasserom. Og om vi ikke ser en generell økning i bruken av troskapseder i landet, vil vi jo faktisk havne i den underlige situasjonen at et lite mindretall av folket vil ha sverget troskap til landet, mens det store flertallet knapt vil ane hva en troskapsed innebærer. Det blir kongen, embedsverket og innvandrerne, liksom.
Ordvalget i Rajas edsforslag er også interessant. Eden er åpenbart inspirert av Australias “Pledge of Commitment”, som man finner på denne listen over troskapseder for innvandrere:
- From this time forward, under God,
- I pledge my loyalty to Australia and its people,
- whose democratic beliefs I share,
- whose rights and liberties I respect, and
- whose laws I will uphold and obey.
Fornuftig nok har Raja fjernet henvisningen til Gud i den norske oversettelsen. Men for egen del syns jeg avsnittet om folket, “hvis demokratiske idealer jeg deler”, ikke er mindre problematisk. Dels fordi jeg har møtt på nok representanter for det norske folk som ikke deler det jeg vil kalle demokratiske idealer, dels fordi begrepet “folk” er konkret i en helt annen forstand enn symbolene flagg, Gud og land. Det er umulig å være lojal overfor 4,7 millioner individer, og i det øyeblikket vi begynner å gjøre ideen om “folk” til et symbol kan vi havne på ville veier…
De fleste land som gjør dette, ser ut til å følge i USAs fotspor, og avkrever lojalitet til grunnloven eller statsoverhodet. Så kanskje ender Norge opp med å gjøre som i Storbritannia og Canada, hvor nye borgere må sverge troskap til den regjerende monarken og hennes arvtakere. Eller man kan velge å gå samme vei som India og Sør-Afrika, som vektlegger troskap til landenes grunnlover.
Ingen av delene er uproblematiske, dog. Det finnes vitterlig nok av nordmenn som ville nekte å sverge troskap til Harald V og alle hans arvinger, eller den evangelisk-lutherske religion som statsreligion, om ikke vi skal avkreve nye statsborgere det samme. I det hele tatt: jo mer jeg tenker gjennom dette, desto lettere blir det å forstå konklusjonen som den forrige regjeringens utvalg trakk da muligheten for et obligatorisk troskapsløfte ble drøftet i 2004:
Utvalget ønsker ikke å gjeninnføre troskapsløftet [som var påkrevet til 1976, min anm.] og bemerker at det ikke synes å ha noen mening å avgi troskapsløfte til Grunnloven. Et troskapsløfte kan ikke formidle noe om betydningen av statsborgerskapet. Utvalget mener at løftet vil være uten betydning i andre sammenhenger også.
11/06/2009 at 19:05
Hmm. Gode poenger.
Jeg har lenge vært positiv både til ed og test, som jeg skrev i min egen kommentar til saken http://is.gd/YZ4N
Har egentlig aldri tenkt på det som at det handler om troskap (som om jeg var redd for forræderi), men som et symbol på at man blir en del av det fellesskapet som er Norge. Tenker at jo mer multikulturelt landet er, jo viktigere er det at vi alle har en felles grunntanke om at vi er norske.
Men det du skriver gjør meg skeptisk. Som republikaner vil jeg aldri sverge troskap til kongen, og jeg forbeholder meg jo retten til å foreslå endringer av grunnloven. Det er jo demokratiet jeg er opptatt, ikke akkurat den norske grunnlovsteksten. Det er åpenbart vanskelig å finne en god måte å gjøre det på.
11/06/2009 at 19:44
Og så er det ikke bare hva man sverger til som er problematisk, men at det forventes at man skal sverge overhodet. Nå er jeg norsk statsborger, så det er ikke noe problem for meg sånn sett, men jeg har en overbevisning som ikke tillater meg å sverge, men jeg kan love.
11/06/2009 at 19:51
Dette er berre eit apropos, men i mitt stille sinn stussar eg vel litt over at regjeringa meiner det ville vore meiningslaust å lova truskap mot landets grunnleggjande dokument. Problemet er vel snarare, som du påpeiker, at mange ikkje kunne slutta seg til det som står der. Endå rarare er det at regjeringa ikkje kan slutta seg til det som står der.
11/06/2009 at 21:36
Andreas: Det er ikke lett dette, det har du rett i. Kanskje det letteste i hele prosessen er å unngå å lage en tekst som handler om å sverge troskap til monarken – jeg har skjønt at mange har reagert på den varianten i Storbritannia og Canada. 🙂
Øystein: Jeg tolker det vel heller slik at man har innsett at vi i Norge aldri får det samme forholdet til vår grunnlov som f.eks. amerikanerne har til sin. I USA gjennomsyrer kunnskap om grunnloven (ikke minst tilleggene) hele kulturen (jamfør det populære munnhellet “I take the fifth“), og dokumentet er fremdeles høyst levende i den politiske debatten.
Men hvor mange nordmenn vet hvilken paragraf i grunnloven som garanterer ytringsfriheten? Eller for å ta et favoritteksempel: hvor mange vet at det finnes en paragraf i vår grunnlov som åpner med setningen “Kongens Person er hellig” (eller for den saks skyld at så uhorvelig mange paragrafer av de 112 faktisk handler om de kongelige)?
11/06/2009 at 21:38
Jeg må si du skriver veldig godt norsk til å være britisk!
Når det gjelder troskapsløftet så har det vel ingen juridisk betydning. Derfor holder det lenge å være evig tro til Dovre faller.
11/06/2009 at 21:41
Åsmund: Regjeringens utvalg er inne på det du nevner her. Når du først er bosatt i landet, gjelder landets lover for deg uansett:
“Det vises til at straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet (kapittel 8 ) og mot Norges statsforfatning og statsoverhode (kapittel 9) ikke inneholder noen paragraf som tillegger statsborgerskap betydning for spørsmål om straff eller straffutmåling.”
Enig og tro til Dovre faller er jeg gjerne med på. Men så hører jeg også til dem som mener at “Norges Skaal” er en mye finere nasjonalsang enn den andre du vet. 😉
11/06/2009 at 22:39
Religionen og en 200 år gammel grunnlov gjør dette litt grumsete. USA er litt klarere på at de er en kristen nasjon åpen for andre religioner.
Uansett. Rajas poeng er at innvandringsgrupper som for eksempel somaliere fungerer i USA, noe de ikke gjør her. Hvorfor? Vel, innvandrere i USA tror på konseptet Amerika. At alle er frie i verdens beste land og kan få til akkurat hva de selv ønsker. Der kommer patriotismen inn i bildet.
Mange nordmenn blir nok kvalme av det, vi er nærmest kronisk allergiske mot patriotisme i dette landet. Vi er ofte late mennesker med mer forakt enn kjærlighet for vårt eget land. Vi har ingen oppfatning om at Norge er et fantastisk herlig land, slik amerikanerne har om sitt.
11/06/2009 at 23:10
Først: “Millom bakkar og berg ut med havet” burde åpenbart vært Norges nasjonalsang;)
Ellers syns jeg faktisk ikke den amerikanske holdninga til grunnloven er så mye å trakte etter. Det er for eksempel den amerikanske grunnlovskonservatismen som gjør at de ikke får gjort noe med det udemokratiske valgmannskollegiet.
12/06/2009 at 01:42
Æsj. Troskapsed gir meg vond smak i munnen og frysninger på ryggen.
Jeg vil ikke si noe om hvorfor det er en dårlig idé, det syns jeg du har fått fram bra allerede (ihvertfall om vi også legger til det Andreas Halse sier om å kunne endre Grunnloven)
Men som et lite apropos vil jeg bare minne om at Jesus i Matt 5 forbyr sine disipler å sverge i det heletatt. Derfor har slike kristelig-baserte troskapseder og sannhetseder (the truth, the whole truth..) alltid slått meg som ekstremt merkelig.
12/06/2009 at 06:50
@KS: USA har utvilsomt lykkes bedre enn europeiske land med å gi nye borgere en følelse av tilhørighet. På sett og vis burde vi også forvente dette, det vi kaller USA er jo i praksis skapt av innvandrere. Deres rolle er fremdeles svært viktig, forøvrig – 40 % av New Yorks innbyggere er født utenfor USA, og den nåværende presidenten er førstegenerasjons innvandrer. Så ja, jeg er imponert – men jeg tror ikke en troskapsed er det som må til å skape tilsvarende forhold i Norge.
@Andreas: Hvordan det er mulig å ikke gi førsteprioritet til en sang som inneholder linjene nedenfor, er mer enn jeg kan fatte… 😉
Grunnlovskonservatismen kan jeg styre meg for. Men kunnskap om dokumentet er en annen sak. I en tid da den offentlige debatten så ofte dreier seg om spørsmål som ytringsfrihet, nasjonal identitet og religion, hadde det vært greit om deltakerne visste hva Eidsvollsmennene sa om disse spørsmålene. Det er det åpenbart at mange etnisk norske debattdeltakere ikke har.
@børge: Okei, du fikk meg til å lese på bibel.no. Og der står det ganske riktig i Matteus 5:33-37 dette:
Så da er vel den saken avgjort, i alle fall for KrF?
13/06/2009 at 22:12
Bare et lite innspill om hva som burde være vår nasjonalsang: Det er selvfølgelig “Nordmannen” av Ivar Aasen!
Lat no andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
Millom kaksar eg litet kann trivast
Millom jamningar helst er eg nøgd
20/06/2009 at 14:24
Visste ikkje at det var so normalt å ynskja «nordmannen» (millom bakkar og berg) til nasjonalsong. Eg synast han passar perfekt. 🙂
Må bruka den flotte nasjonalsong-tonen, og ikkje den me brukte i barneskulen då.
20/06/2009 at 14:35
Det jeg er mest glad for, er at så mange er enige med meg i at “Ja, vi elsker” ikke er den beste kandidaten. Selv om altså drikkevisa scorer mye høyere hos meg. Men det er nok den britiske, pint-elskende halvparten av meg (som jo er gift med en strålende norsk Pige, forøvrig) som taler der… 😉
21/06/2009 at 16:50
lag tre-fem forslag og send dem til en eller annen vis og la folket stemme ivei? 😉