Aftenposten skriver om en interessant utvikling i vår lille litterære andedam: Forlagene Pantagruel og Bazar melder seg ut av Den norske forleggerforening, og begrunner det bl.a. med den stadig sterkere konsentrasjonen av makt i bokbransjen til de “tre store”, det vil si Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm. Halmstrået som knekket kameles rygg ble utviklingen på ebokmarkedet, av alle ting.
For en tid siden etablerte selskapet Elittera seg i Norge. For nerder flest er selskapet mest kjent som forhandler av leseplaten iRex Iliad, men Elittera driver også digitalbokhandelen digitalbok.no. Denne ebokhandelen bruker DRM-løsningen fra Mobipocket, som støtter flere plattformer enn noe tilsvarende system, og som ikke minst støtter mange mobiltelefoner.
Mobipocket er også utgangspunktet for Amazons Kindle-system, og burde egne seg godt for bruk i Norge. Men så har altså de tre største forlagene i Norge bestemt seg for ikke å inngå noen avtale med Elittera, og dermed blir det ikke snakk om å kunne kjøpe lovlige ebøker på mobiltelefon av de fleste norske forfattere i denne omgang. Øyvind Hagen fra Bazar sier det slik:

Vi og mange andre forlag har gjort avtale med Elittera og ville gjerne være tidlig ute med nye teknologi. De tre store aktørene svarte at det er uheldig med en ekstern aktør. Ergo vil de også her beholde fortjenesten selv og unngå konkurranse.

I et normalt fungerende bokmarked ville forlag ønske bokselgere velkommen med åpne armer. Jo flere steder bøker selges, desto bedre, ikke sant? Men det norske bokmarkedet er ikke som andre bokmarkeder. I Norge kontrollerer de tre største forlagene nå 70 % av bokhandlerkjedene, 90 % av nettbokhandlene og 100 % av papirbokdistribusjonssystemet. I det perspektivet er det lett å forstå hvorfor Bokhandlerforeningens nylig publiserte rapport om eboksalg konkluderer slik:

Kortsiktige hensyn kan føre til at forlagene fristes av mulighetene til å tilby og selge digitalt innhold i andre kanaler utenom tradisjonell bokhandel og kjedenes internettbokhandlere. Ved å ”dyrke” frem nye initiativ og salgsformer, f.eks. sammen med rene internettselskap og mediehus, vil forbrukerne måtte forholde seg to ulike kanaler når man vurderer kjøp av litteratur. Hvis forbrukere ikke får digitalt innhold hos bokhandel (enten i butikk eller på nett) vil man slutte å oppsøke bokhandel. Dette vil påvirke bokhandelens økonomi; man kan bli tvunget til å redusere sortiment av fysiske bøker og redusere antall butikker (tilgjengelighet).

Her sier altså Bokhandlerforeningen (som i praksis kontrolleres av storforlagene) at storforlagene bør ha det samme tilnærmede monopolet på salg av ebøker som de nå har på papirbokdistribusjonen, fordi det gjelder å ta vare på den etablerte forretningsmodellen. En klarere bekreftelse på Øyvind Hagens argument om at fokuset i bokbransjen har flyttet seg til bokhandlerne, skal man lete lenge etter.
Kunder som ønsker seg et norsk motstykke til Amazon, det vil si en uavhengig bokhandel som kan presse forlagene på pris, som redefinerer begrepet boksalg, og som leder an i utviklingen av relaterte tjenester, kommer til å vente lenge. Likeså kunder som tror at ebøkene som en dag blir solgt i bokmonopolets ebokhandel blir like billige som dem man kan finne hos Mobipocket og andre ebokhandlere idag.
På side 45 i Bokhandlerforeningens rapport finnes det nemlig en anbefalt prisskala som viser at nye digitalbøker bør koste rundt 70 % av nyprisen på innbundne bøker, langt over den halve prisen man betaler for pocketutgaven (og i praksis også skyhøyt over nyprisen på Amazons Kindle-titler). I en situasjon hvor mange bokhandlere sliter med omsetningen vil forlagene være langt mer opptatt av å redde et forhandlerledd de har brukt så mye tid og penger på å bygge opp, enn å utvikle nye modeller.