De siste par årene har jeg i mine forelesninger snakket endel om hvordan kampanjer for personvern på nettet kan virke regelrett kontraproduktive. Når påkostede kampanjer som Datatilsynets “Du bestemmer” i stor grad vektlegger anonymitet harselerer med synlighet, blir det lett til at man ignorerer den personlige og samfunnsmessige nytteverdien av synlighet på nettet.
Synlighet kan brukes til å bygge en positiv profil på nettet, som kan bli svært nyttig når man senere i livet skal søke jobb hos en arbeidsgiver som selvsagt bruker Google. Likeså kan aksept for synlighet bidra til å heve nivået på en rekke nettdebatter, for eksempel. Nå går flere nettforskere et langt skritt videre, og mener at nettvettregler av den typen man finner hos Redd Barna kan være farlige:
Kast nettvettreglene i søppelbøtta. De er ikke bare unyttige. De kan også være direkte farlige, mener Elza Dunkels, som til daglig arbeider ved Umeå universitet i Sverige. […] Ikke bare blir barna på denne måten fortalt at nettet er noe farlig de skal passe seg for. Når ungene opplever at de strenge reglene ikke passer inn i deres sosiale, digitale hverdag, blir det en oppfordring til et skjult liv.
SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg er inne på et poeng jeg har stor sans for, når han påpeker det håpløse i å insistere på flere separate identiteter i en tid da skillet mellom virtuelt og virkelig er i ferd med å viskes ut.
14/10/2008 at 09:46
ENDELEG!
Vi må rett og slett byrje å sjå det virtuelle og det fysiske samfunnet som to sider av same sak. Akkurat som kven som helst kan bli overfallen, valdteken eller rana på open gate – så skjer jo ikkje det kvar dag! Nettet har alt for lenge vori dominert av otte for kva som kan skje. Skulle ein tenkt likeins i det fysiske livet kunne ein knapt gått på gata. Noko kan jo skje.
Eg har jobba litt med digitale skjema i kommunen, og kom opp i ein diskusjon om kva som er ein gyldig signatur. Som han eg diskuterte med sa det: greitt nok at ei gyldig e-postadresse ikkje er ein god signatur – men kva kommune sjekkar underskrifta til ein person på eit tinglysingsdokument eller ein søknad?
Diskusjonen når det gjeld personnummer er det same. Problemet er ikkje at personnummer blir spreidde – dei er faktisk ikkje personsensitive opplysningar – men at det framleis går an å identifisere seg med personnummer utan anna tryggingsløysing.
14/10/2008 at 11:59
Eirik
Dette er jo en viderekommende versjon av diskusjonen: Skal barn bruke sykkelhjelm hele tiden?
Mange foreldre lar jo barna ha sykkelhjelm på når de er på lekeplassen fordi de jo kan falle å slå seg. (Udødeliggjort av “Nure” i “Linus i svingen” for de som ser barne-TV.)
Men barn må jo lære å falle. La dem klatre i trærne, det er bedre å brekke armen enn aldri å klatre!
Tilsvarende: De må få være på nettet, bruke det, men vite hvor langt de kan strekke seg før de faller.
14/10/2008 at 12:11
Jeg har lenge vært redd Redd Barna. Det er de og lignende folk man bør frykte, som er det virkelige problemet. De har klare totalitære trekk, og gjemmer seg bak barn for å få gjennomført det de ønsker.
14/10/2008 at 12:11
Carsten: Jeg mener selvsagt ikke at barn skal overlates til seg selv på nettet hele tiden. Det er grenser for hvor mye man lærer ved å falle av sykkelen på egen hånd, for å si det slik. Nettbruk er som all annen mediebruk, og ikke minst lesing: det må læres. Og hvis lesing på skjerm minner det aller minste om lesing mellom to permer, kan læringen bli langt mer effektiv om foreldrene engasjerer seg i mediebruken. Og så må selvsagt lærere få trening i grunnleggende digital lese- og informasjonskompetanse. Hvilket de ikke har idag.
14/10/2008 at 12:21
For noe tull, Eirik, de klarer seg generelt sett helt utmerket på egenhånd. De får det inn med morsmelken, så og si.
Det betyr ikke at foreldre skal slutte å oppføre seg som foreldre, bare at de ikke bør gjøre det mer på nettet enn andre steder.
14/10/2008 at 12:29
Jeg antar du har solid bakgrunn for egne meninger, når du tillater deg å være frekk i min blogg, Grenseløs? Du som etterlyser gjennomtenkte kommentarer i din egen blogg, mener jeg?
14/10/2008 at 12:37
Dette er en svært viktig debatt. Lær barn å bygge positive profiler på nettet, og å være seg selv – ikke ha anonyme profiler.
Men når det er sagt, så er jo barna og de unge et hestehode foran oss og fnyser av alle våre forsiktighetsregler og meninger…
14/10/2008 at 12:42
Lisbeth: Min erfaring er at barns og unges nettkompetanse er svært sterk på visse felter, men ikke nødvendigvis dem som er læringsrelevante. Vi snakker ikke bare om informasjonskompetanse og kildekritikk, men om noe så grunnleggende som evnen til å finne informasjon på nettet. Jamfør alle telefonene jeg får hver gang det er prosjektarbeid om universet i skolen, og elevene svarer “hvordan finner jeg det?” når jeg henviser dem til kilder på nettet.
Selv om Googles grensesnitt er enkelt, er ikke effektiv bruk av søkemotoren nødvendigvis det. Derfor overraskes jeg ikke av tilbakemeldinger fra lærere om elever som sliter med å nyttiggjøre seg sine nytildelte bærbare PCer, eller historier om tenåringer som velger å slå opp i papirleksika når PCen står rett ved siden av bokhyllen, slik jeg hørte forleden.
14/10/2008 at 13:06
Eirik: At du synes min kritiske kommentar er frekk gjør deg veldig lite meningsberettiget i mine øyne. Du støtter en fullstendig hjernedød og undertrykkende praksis og for venter å bli støttet?
Min konklusjon: du er ikke ute etter kritiske kommentarer, men bare at folk skal være mer eller mindre enig med deg.
14/10/2008 at 13:12
Nope, jeg forventer at folk som sier “for noe tull” og beskylder meg for å støtte en “hjernedød og undertrykkende praksis” begrunner uttalelsene. Så lenge du ikke gjør det, framstår de som både frekke og flåsete. Eller om du vil: du oppfører deg nøyaktig som en hvilken som helst anonym Dagbladet.no-kommentator (jamfør behovet for synlighet).
14/10/2008 at 14:08
Fra mitt perspektiv er det viktig at barn så vel som voksne er seg bevisst hva det innebærer å bruke sitt fulle navn på internett. Det ikke alt man foretar seg på nettet man ønsker å bli konfrontert med senere. Jeg er klar over at dette er et omstridt tema og at det finnes gode argumenter for å alltid opptre med fullt navn og bilde. Det er imidlertid viktig å bevisstgjøre barn og unge om at internett mangler visse menneskelige egenskaper, deriblant glemsel.
14/10/2008 at 14:24
Tord: Du har et viktig poeng. Det er viktig å ikke bli for kategorisk i dette spørsmålet, og alderen til nettbrukeren spiller åpenbart en rolle. Men vi må nok erkjenne at selv ganske små barn kan være aktive på nettet, at mange av dem vil opptre uten nick uansett, og at det derfor er viktig å introdusere teknikker for å kombinere synlighet med personvern så tidlig som mulig. Jeg kaller det å bygge opp sin egen nett-persona, i betydningen en offentlig, kontrollert og begrenset versjon av personen man egentlig er. Mange kritiserer maskespill på nettet, jeg mener det er en avgjørende forutsetning for et godt online-liv.
14/10/2008 at 17:20
Min personlige erfaring (har ikke lest noen forskning på dette) fra diskusjoner med tenåringer om nettbruk, er at de er mye mer bevisste og kritiske på hva de legger fra seg av offentlig informasjon enn voksne. Det konstante presset fra skolegården om å være kul/pen/in/populær forplanter seg inn i nettverdenen slik at tenåringer straks egosurfer (=googler etter eget navn) for å se om de fremstår “riktig” på nett. Avvik mellom personaen deres på nett og selvbildet ses på som katastrofalt, og må rettes opp straks. Støter de på et bilde av seg selv, eller noe de har lagt ut som virker flaut, i forhold til deres (og ikke minst vennegjengens) selvoppfatning, blir de ofte fortvilt over selvbildeskaden det kan medføre inntil de har fått noen til å slette det de misliker.
Mens mor og fars bruk og kunnskap om nettet begrenses til å lese vg.no og bruke nettbanken en halvtime, er poden gjerne heltidsopptatt med å lese/skrive/kommentere vennenes nettsider på sosiale nettverk. Å ikke være logget på nettverkene som vennene befinner seg på er ikke en mulighet. Det vil si det samme som å ekskludere seg fra “der ting skjer”.
En fellesnevner for sosiale nettverk som har blitt populære, er at de har muligheter til gradert offentlighet. F.eks. at brukerne selv kan fininnstille inn hva som skal være offentlig, hva som skal være synlig for påloggede i nettverket og hva som skal være privat. Dette er en mer avansert enn det Personopplysingsloven (og med den mange norske nettsider) legger opp til, som er enten/eller-innstillinger der informasjon enten er helt offentlig eller helt privat. Norske nettsteder som må forholde seg til den norske Personopplysningsloven ender – etter å ha diskutert med jurister(?) – oftest opp med å stenge av for brukermedvirning. Dermed flytes norske unddommers nettbruk over til land som praktisk talt ikke har personvernbegrensninger.
14/10/2008 at 21:12
Kan ikke dy meg for å henge meg opp i denne passusen : “en arbeidsgiver som selvsagt bruker Google”. Har selv sittet på andre sida av bordet i forbindelse med ansettelser/ ansettelsesintervjuer og tråla igjennom ørten CV-er.
Det var så h… mye jobb at vi gadd i hvert fall ikke noe googling på toppen av det hele. Men skal ikke se bort fra at noen gjør det!
Jammen glad at jeg er for gammel til å få noen ny jobb!
14/10/2008 at 21:40
Tja, nå er det et visst futuristisk perspektiv over dette, da. Siden vi snakker om skolebarn, mener jeg. Men jeg hører da ganske andre ting om dagens arbeidsgivere, så for alt jeg vet er det svære forskjeller i hvordan arbeidslivet bruker teknologi – også på dette området… 😉
15/10/2008 at 16:36
Hei
Jeg synes diskusjonen om barn og anonymitet på nettet er veldig interessant. Jeg lurer imidlertid på hvor du har funnet at “Du bestemmer” i stor grad vektlegger anonymitet? Jeg har vært med på å utvikle opplegget, og jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Tvert om er synlighet på nettet og hvordan man kan håndtere denne synligheten (ikke gjennom å være anonyme) hovedtema i brosjyren.
I motsetning til diverse nettvettregler legger “Du bestemmer” ikke opp til å komme med konkrete råd eller formaninger, men til at ungdom (ikke barn – målgruppen er ungdomsskolen) skal diskutere seg fram til hva de synes er riktig og fornuftig. Spørsmål kan f.eks dreie seg om hvor grensen skal gå for hva voksne (foreldre, lærere) har rett til å vite om ungdoms liv og nettbruk, hva det er greit å publisere av informasjon om seg selv og andre, og hva man synes om overvåkning i samfunnet.
De tilbakemeldingene vi får fra skolene er at de har behov for å diskutere disse tingene.
Jeg vil anbefale at du leser igjennom brosjyren – kanskje du til og med vil like det du ser?
15/10/2008 at 17:03
Jeg overvar en presentasjon ved Ove Skåra ifjor som klart befestet inntrykket at det viktigste var å slette – ikke sette – spor på nettet (det var også en T-skjorte med en jente som plukker opp skitne spor etter en gutt involvert i den argumentasjonen, såvidt jeg husker).
Jeg har jo lest materialet, og må si at slagord som “Du er ikke alltid så anonym som du tror”, for ikke å snakke om dette (som viser en svært negativ konsekvens av å bruke gjenkjennelig navn på nettet), bekrefter inntrykket. Det kan hende jeg har tolket det for kategorisk og unyansert i den retningen, dog, så jeg har nå gjort en endring der.
Men når du først er her: mitt største problem med dubestemmer.no er at nettbruk så ensidig blir problematisert. Det preger hele nettstedet, men er særlig tydelig i filmene som er blitt produsert til kampanjen. Det er veldig lett å finne pekere til alt du ikke kan eller bør gjøre på dubestemmer.no, men hvor finner lærere og ungdom som ønsker å bruke nettet positivt og konstruktivt, inspirasjon hos dere?
23/10/2008 at 15:36
Den negative fokuseringen i disse kampanjene er ikke begrenset til nettvett/personvern.
Offentlige kampanjer for å endre og bevisstgjøre folks adferd er gjerne like fokusert på negative konsekvenser som pavebuller 🙂
Rusmiddeldirektoratet informerer aldri om positive aspekter ved alkohol (selv om 2 mill nordmenn synes det har det). Helsetilsynet omtaler nesten bare kjønnssykdommer og uønska graviditet i sin seksualinformasjon. Vegdirektoratet forteller ikke hvor spennende det er å råkjøre (for mange). TONO informerer ikke om at fildeling fører til bedre kulturtilbud, Norges Bank reklamerer ikke for å ta opp dobbelt så store boliglån som en strengt tatt bør osv osv.
Det blir neppe bevilga ei krone til kampanjer som sier “det du gjør er sikkert ok, fortsett med det…”
23/10/2008 at 15:42
Harald: Konklusjonen din er fullstendig riktig, på tross av snodige eksempler. 😉