Jeg må stille meg det spørsmålet, etter å ha returnert en splitterny Linksys WRT160N. Etter fire mislykte installasjoner på to forskjellige Windows-maskiner, fullførte endelig installasjonsprogrammet med et “Congratulations!” Hvorpå routeren var usynlig eller utilgjengelig på Windows, OS X, Linux og Series 60. Selvsagt prøvde jeg Langbein-metoden som er så velkjent for router-eiere: når ingenting funker som det skal, skrur man burken av og venter i et minutt før restart. Uten at det hjalp i det hele tatt.
Bedre ble det ikke da Datakjeden, som jeg var dum nok til å kjøpe av, oppførte seg arrogant og uhøflig mot Jorunn da hun forsøkte å levere den defekte varen, og feilaktig påsto at det manglet en installasjons-CD. Det tvang meg ned til butikken igjen, og denne gangen leverte de tilbake pengene uten slengbemerkninger. For sikkerhets skyld stakk jeg innom Digital Impuls, nabobutikken til Datakjeden i Møllergata i Oslo, og som noen dager i forveien bedyret at de ville ha inne en annen Linksys-router som støtter n-standarden. Det hadde de selvsagt ikke.
Linksys-routeren var en erstatning for vår ni måneder gamle Airport Extreme, som har gitt oss så mye trøbbel i det siste at vi i perioder har kjørt med god, gammeldags modemfart. Enkel å ha med å gjøre har den aldri vært: Airporten har ikke snakket særlig pent med Linux og Series 60-telefonen min, og nettverksdiskfunksjonen via USB (som var et hovedargument for kjøpet av denne modellen) har vært ustabil fra dag én. For øyeblikket funker routeren ene og alene fordi all kryptering er skrudd av.
Airport Extreme var i sin tur erstatning for en eldre Linksys-router som også ga oss mye hodebry, som f.eks. programvareoppdateringer som lukket OS X-maskiner ute og WPA som ikke snakket med Linux. Derav mitt spørsmål i tittelen: er det bryderiet verdt? Må det virkelig være så vanskelig å finne en router som er trøbbelfri over tid, eller finnes det en god, stabil modell? Eller kanskje vi rett og slett burde bite i det sure eplet og borre hull i veggene?