Scenarietenkning kan brukes til så mangt i skolesammenheng, og kan også tas med i norskfaget. Ja, for det er altså mulig å tenke konstruktivt rundt språkets framtid. 22. september i år hadde NRKs “Språkteigen” en sending tilknyttet Ekstremværuka med tema “Været i språket”. Der spekulerte en over de mulige endringene vi ville få se i norsk språk i tiåra framover, dersom klimaet blir betydelig varmere.
For eksempel er det tenkelig at ord som “sprengkulde” og “neglesprett” går ut av bruk, fordi et flertall av nordmenn ikke vil ha erfaring med fenomenene. Det er heller ikke vanskelig å se for seg at referanser til vintersport og -friluftsliv gradvis fases ut. Uttrykket “å hoppe etter Wirkola” er vanskelig nok å forholde seg til for alle dem som ikke opplevde legenden i hans glansdager, men det er også tenkelig at ungdom en dag får problemer med det første leddet i setningen.
Norske forskere er spesielt opptatt av påvirkningen fra engelsk, fordi dette er blitt et lingua franca for vår globaliserte verden. Så ja, det er rimelig å anta at vi vil få flere engelske låneord i tiårene framover, særlig innen områder som populærkultur, arbeidsliv og teknologi. Et globalisert, engelskpråklig verdenssamfunn er en viktig driver for språkutviklingen, om man vil.
Men det er ikke gitt at engelsk på sikt blir den viktigste innflytelsen på norsk dagligtale. Vi lever i folkevandringenes århundre, og fenomener som minner om “kebabnorsk” kan fort komme til å innta hovedrollen. Her er et mulig scenario: etter 2040 blir klimaet så varmt og tørt ved Middelhavet at millioner av mennesker må flykte nordover.
Fire hundre tusen spanjoler følger etter de norske pensjonistene som vender hjem fra Solkysten, og vi får raskt en stor, spanskspråklig enklave i Sør-Norge. Kulturbarrierene er mye lavere enn de er mellom dagens innvandrerungdom og det norske storsamfunnet, og følgelig vinner spanske talemåter fort innpass i mange nordmenns dagligtale.
Med litt fantasi er det fullt mulig å bygge setninger med utgangspunkt i en tenkt virkelighet. Jamfør tittelen over, der “hei” er erstattet med en norsk variant av det spanske “hola”, “kj” er fortrengt av “sj” og det engelske “trip” brukes istedenfor “tur”. Muligheten er endeløse, og prosessen kan være  morsom og lærerik selv om man holder seg innenfor realistiske rammer for samfunnsutviklingen de kommende tiårene.
Se også:
– Fra 2050-bloggen: Engelsk i år 3000
– Kronikk i Aftenposten: Vil det norske språket overleve?
– Wikipedia: Kebabnorsk
– Typisk norsk: Ta vare på Kjell!