Tidslinjen i den fascinerende videoen EPIC 2014, som jeg blogget om i sin tid, fikk sitt banesår idag. Flashvideoen kalles også for Googlezon, fordi den forutsier at Google i 2008 i kjøper Amazon. Der har vi sannsynligvis fasit allerede: Google valgte å dra igang sitt eget bokprosjekt. Via Olav Anders fant jeg nyheten som at New York Times nå kommer til å avskaffe betaltjenesten Times Select og åpne arkivet sitt helt tilbake til 1987, og med det faller også forutsigelsen om at NYT vil trekke seg fra nettet og bli et nyhetsbrev for en teknofob elite. Som det sies i avisens brev til leserne:
Since we launched TimesSelect in 2005, the online landscape has altered significantly. Readers increasingly find news through search, as well as through social networks, blogs and other online sources. In light of this shift, we believe offering unfettered access to New York Times reporting and analysis best serves the interest of our readers, our brand and the long-term vitality of our journalism. We encourage everyone to read our news and opinion as well as share it, link to it and comment on it.
Jeg kunne ikke ha sagt det bedre og tydeligere selv. I tillegg til momentene som nevnes over, er det åpenbart at fri tilgang til et av verdens beste journalistiske arkiver vil heve nivået på artiklene i Wikipedia, for ikke å snakke om kildehenvisningene. Ryktene vil ha det til at også Wall Street Journal vurderer noe liknende, selv går jeg og håper på at et bredt vitenskapstidsskrift som Scientific American eller New Scientist våger å stikke en tå ut i det digitale vannet. Jeg betaler så gjerne for Scientific American, men merker hvor hemmende det er at jeg ikke kan lenke til gode artikler.
Det er vanskelig å se hvordan New York Times kan unngå å tjene penger på denne snuoperasjonen, all den tid hver peker til en artikkel i arkivet, vil drive trafikk som kan konverteres til reklameinntekter. Jeg er ute og foreleser for tiden, og snakker blant annet om utviskingen av grenser mellom virtuelt og virkelig, om hvordan nettet i stadig større grad også omfatter innhold som i utgangspunktet ikke var nettbasert. Dette er et ledd i den utviklingen, sammen med Googles stadig klarere integrering av boksøk i sitt generelle nettsøk.
Så gjenstår det å se hva som vil skje her på berget. Mens norske aviser har vært flinke til å legge nytt stoff ut på nettet, er arkivene deres en annen historie. Søketjenesten Sesam kunne ha hatt en sjanse til å hevde seg mot Google, om eieren Schibsted hadde vært villig til å integrere Atekst i søket. Man hadde mistet inntektene fra lukrative abonnements- og lisensavtaler, men til gjengjeld hadde det kanskje ikke vært nødvendig å kutte budsjettet for Sesam med 130 millioner. Siste ord er ikke sagt om den saken: New York Times’ satsing følges nok med stor interesse i Schibsted-konsernet.
19/09/2007 at 09:47
Ser at NYT har ein reklamesnutt som varar nokre sekunder for peikarar til enkeltartiklar. Dette ser ut til å vere ein effektiv reklame sidan eg fekk med meg at den artikkelen eg såg på var sponsa av American Express. Hvis Schibstedt har litt vett så arbeidar dei på spreng for å gjere det same med A-tekst. Tippar det går eit par månader før det er her, og Wall Street og resten av storavisene kjem til å gjere det same så fort det er fysisk mogleg. Positiv utvikling, og dersom nokon skulle falle for freistinga om å reklamere for mykje så vil det føre til tap av marknadsmakt med ein gong, så ein kan vone at det vert litt smått og godt slik som med Google.
19/09/2007 at 10:19
Denne formen for reklame har jeg få problemer med. Jeg klikker meg gjennom en tilsvarende snutt hver dag når jeg er innom Salon.com, og foretrekker det langt framfor modellen norske nettaviser har valgt: myriader av GIFer, Flasher og Javating som får nettleseren til å gå som sirup (selv med Adblock), og som ødelegger alle tilløp til design. Nytimes.com er et veldig pent og ryddig nettsted som gir deg en klar følelse av soliditet og ryddighet. Dagbladet.no minner mest av alt om en møbelbutikkbrosjyre.