Alle vet jo det at Oslo er en småby i global sammenheng, den upopulære hovedstaden i et land som kan virke så provinsielt at det fins dem som vurderer å emigrere. Men av og til gir denne byen en følelse av den store verden. Og min erfaring er at man lettest finner slike kosmopolitiske opplevelser i Oslo sentrum/øst. Gårsdagen var et godt eksempel i så måte. Som en del av fødselsdagsfeiringen min hadde vi tatt turen til Operaen for å se Princess Magogo, en fabelaktig operaforestilling basert på livet til zuluprinsessen Constance Magogo Sibilile Mantithi Ngangezinye kaDinuzulu (å holde rede på navnene var, nest etter det å unngå å besvime i den glohete salen, den største utfordringen – zuluene ligger ikke mye etter russiske romanforfattere i så måte).
Etter forestillingen ville vi ha en matbit, og stakk innom et av våre favorittsteder – Taste of China i Torggata. Dagbladet og Aftenposten mener denne upretensiøse kinarestauranten er Oslos (og kanskje Norges?) beste dim-sum-sted. Det er i alle fall vår favoritt: ikke bare er maten rimelig og nydelig (stedet har mange kinesiske gjester, et godt tegn i denne forbindelsen), men betjeningen er også hyggelig. Så satt vi da der, halv elleve en ganske vanlig torsdagskveld, og spiste ravioli av svinekjøtt og scampi, små deigposer med kjøtt og peanøtter og seifarse med aubergine, mens gata utenfor summet av liv. Der og da gikk det faktisk an å tenke seg at vi like gjerne kunne ha vært i Amsterdam eller London. Ingen ueffen sak det, for de av oss som ikke ville ha noe imot å bo i Amsterdam eller London… 🙂