I dagens utgave av tidsskriftet “Prosa” har jeg en lengre sak om Nasjonalbibliotekets satsing på skanning og presentasjon av historisk materiale, NBDigital. En kortversjon går som kronikk i Dagbladet idag, hele artikkelen ligger på Prosas nettsted, og jeg har lagt ut min egen versjon her. Forskjellen fra Prosa-versjonen er hovedsaklig at jeg har inkludert pekere til relevante kilder.
Artikkelens hovedpoeng er dette: det er forskjell på tilgjengeliggjøring og formidling, og Google Book Search (GBS), som er det ledende eksempelet på tilgjengeliggjøring i stor skala, er ingen god modell om målet er å skape et tilbud som engasjerer brukerne. For øyeblikket ser det ut som om GBS er modellen for NBDigital, og om Nasjonalbiblioteket virkelig ønsker å formidle kulturarven på nett, er det viktig at institusjonen åpner seg mot andre formidlingsmiljøer i Norge.
Disse argumentene ble presentert i kortversjon på et møte i Bodø i forrige uke med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein til stede, og uten å kunne gå for mye i detalj kan jeg vanskelig trekke noen annen konklusjon enn at kritikken faller på døve (for ikke å si sterkt provoserte) ører. Alt er som det pleier å være i maktsjiktet i norsk kultursektor, med andre ord. 😉