Tord Høivik skriver klokt og interessant om kunsten å kaste bøker, en akk så nødvendig del av det å forvalte en stor boksamling. Omtrent samtidig omtaler Washington Post en metode som – såvidt jeg vet – ikke har fått gjennomslag i Norge foreløpig. I Fairfax County, Virginia, kasserer man bøker som ikke har vært utlånt de siste 24 månedene:
Like Borders and Barnes & Noble, Fairfax is responding aggressively to market preferences, calculating the system’s return on its investment by each foot of space on the library shelves — and figuring out which products will generate the biggest buzz. So books that people actually want are easy to find, but many books that no one is reading are gone — even if they are classics.
Man beholder et eksemplar til fjernlån, så bøkene forsvinner ikke ut av systemet (for lånerne innebærer det i praksis at de må vente noen ekstra dager). Men metoden har møtt kritikk, fordi noen av bøkene som er blitt “stemt ut” av brukerne er klassikere av forfattere som Emily Dickinson og Eugene O’Neill. Ideen om at biblioteket alltid skal ha tilgjengelige klassiske verker, rett og slett fordi vi har godt av å lese dem, står sentralt i folkeopplysningstanken. Eller som Leslie Burger, leder i American Library Association og sjef for Princeton Public Library sier det:
“I think the days of libraries saying, ‘We must have that, because it’s good for people,’ are beyond us. There is a sense in many public libraries that popular materials are what most of our communities desire. Everybody’s got a favorite book they’re trying to promote.”
Selv om bestselgerne er vinnerne med dette systemet, er det ikke bestselgerkulturen (alene) som driver denne utviklingen. Bokbransjen har i høyeste grad laget ris til egen bak. Det utgis årlig så mange nye titler (et sted mellom 100 000 og 200 000 i USA, rundt 5000 i Norge) at det ikke er til å unngå at eldre titler blir fortrengt. Den åpenbare løsningen på dette er digitalisering, men det er en prosess som kommer til å kreve lange og omstendelige forhandlinger. Og mens norske forfattere venter på at Google skal betale for boksøk, fortsetter bibliotekene å kaste…
Til sjuende og sist handler dette om teknologiutvikling, og nye brukervaner og -forventninger. Utlånet av andre medier enn bøker (som CDer og DVDer) øker stadig, og vil om få år overgå utlånet av bøker. Disse mediene krever (i alle fall inntil videre) hylleplass. Folk forventer å finne noe mer enn rekke på rekke med bokhyller når de besøker biblioteket nå til dags, som datamaskiner med nettilgang, sittegrupper, studierom og kanskje til og med en kaffeautomat. Wifi er blitt viktigere enn Wergeland for folket. Det er en skattefinanisert institusjon med ordet “folk” i navnet nødt til å ta på alvor.
15/01/2007 at 10:17
Så lenge de har bøkene tilgjengelig som fjernlån, bør det jo være greit å fjerne dem. Hvis ei bok ikke er lånt ut på 24 mnd, kan den som skal låne den fint vente litt. Og hvis det er så viktig at folk skal lese klasikeren så bør man vel kanskje heller drive pr arbeid for dem. Jeg må si at jeg liker den veien bibliotekene utvikler seg.
15/01/2007 at 10:32
I Utsira Folkebibliotek er bokdepot-tanken svært levende og i stadig utvikling. Biblioteksjef Bjørg Rasmussen har forstått det! Alt som trengs er en bokhylle, en god stol og ei lampe. Liker du boka kan du til og med legge penger i ein boks og støtte nykjøp i folkebiblioteket. Dagsturister har muligheten i varmestova ved Utsira Fyr og de som overnatter på Sildaloftet kan lese smalere og eldre litteratur i bokdepotene.
Andre veien å gå,.. er forfatteren som plasserer ut sitt depot der han ønsker å møte sitt folk. Martin Nag har sitt depot i folkebiblioteket på Utsira. Så det er mulig å reise ut til Utsira for å lese hele hans forfatterskap (over 120 titler!) http://www.utsira.kommune.no/organisasjonen/biblioteket/bokdepot/document_view
15/01/2007 at 13:50
Klassikerene er uansett ofte først i køen for digitalisering ettersom de litt etter litt faller i det fri og kan digitaliseres uten juridiske og økonomiske problemer.
Diskusjonen rundt bibliotekets rolle som fysisk rom er i ferd med å bli svært aktuell. Skal et bibliotek fokusere på bøker og fysiske dokument, eller på tilgjengelighet i alle mulige former. Ville det være bedre å kassere alt som er tilgjengelig på nettet og heller tilby innbundet utskrift (Print-on-demand)?
Nå skal det også sies at fryktelig mye av det som blir kassert er døgnfluer som har liten interesse utenfor nasjonalbibliotekets hyller.
Tror at en annen vei å gå er ad-hoc bibliotek som dukker opp det det er behov for det. F.eks. på cup-finale i fotball (når Arne Scheie ikke kan svare på et spørsmål, så er biblioteket der…) på festivaler og demonstrasjoner. En bibliotekar med pc på magen og printer på ryggen er nå et bibliotek:-)
15/01/2007 at 14:04
Istedet for å kaste bøkene bør man sortere dem etter størrelse og farge, og selge dem i interiørforretninger. Min søster (vi bør vel ikke navngi Tone her…) skaffet seg en mengde bøker med utelukkende rødtoner i ryggen, slik at de sto til stueinteriøret hennes.
I tillegg kan man la kronprinsparets rådgivere håndplukke litteratur som det er politisk korrekt å si at man har i sin samling, slik at de kan nikke på de rette stedene når parets håndplukkede venner forteller anekdoter om sine (trolig håndplukkede) leseopplevelser.
Med andre ord, gamle bøker kan være en forretningsidé, som økonomisk er helt på høyde med… hmmmm… Finance Credit. 😉
15/01/2007 at 16:55
Atle sa:
> I Utsira Folkebibliotek er bokdepot-tanken svært
> levende og i stadig utvikling.
Utsira er i det hele tatt enestående i norsk sammenheng. Gjennomsnittlig utlån per innbygger var 41 titler i snitt i 2005, mot litt over 5 per innbygger på landsbasis. Dette fabelaktige tallet skyldes åpenbart Bjørgs innsats, men det er også andre trekk ved Utsira som gjør øya unikt bokvennlig, som kort avstand til biblioteket, samlokalisering med andre kommunale tilbud, lang avstand til konkurrerende tilbud og solid støtte fra kommune og lokalbefolkning. Nettilgang har man jo også løst på elegant vis (bortsett fra at terminalen kjører XP, da…) Ellers har jeg veldig stor sans for Martin Nag-depotet. Hvem vet, kanskje dere får andre forfattere til å gjøre det samme? 😉
Thomas sa:
> En bibliotekar med pc på magen og printer på
> ryggen er nå et bibliotek:-)
Det får meg til å sitte igjen med et spørsmål: hvem skal bære papiret? 😉 Men bevares – jeg kan vanskelig tenke meg noe kulere enn bokmobilen som Brewster Kahle snakker om!
16/01/2007 at 02:34
Thomas: du ser for deg noe à la http://flickr.com/photos/eiriknewth/319000082/ ?
16/01/2007 at 08:56
Jorunn: Jepp! Den var kul.
Eirik: Papir er tungt, så vi får se om ikke elektronisk papir kommer til vår redning. Da slipper man printeren på ryggen også:-)