Kattejulemysterium

Det skal så lite til: et øyeblikks uoppmerksomhet, et vindu som står på gløtt, og så er det gjort. Det er i alle fall slik vi tror det skjedde da Linus forsvant for oss igår. Vi hadde gjester, og derfor gikk det litt tid før vi skjønte at han sannsynligvis hadde hoppet ut fra kjøkkenvinduet, ned på balkongen og derfra ut i den svarte vinternatta. Sammen med gjestene begynte vi å gå manngard i nærområdet. Men allverdens roping, risting av krus med tørrfor (en sikker Linusmagnet) og gjennomlysing av busker var fånyttes. Linus var som sunket i jorda, og vi begynte virkelig å bekymre oss for hvordan en kattunge som bare hadde vært innendørs til da, skulle klare seg i møtet med biler, enn si holde varmen i årets kaldeste natt.
Neste naturlige skritt var å sette opp plakater i nabolaget, i håp om at noen hadde tatt ham med inn. Det som talte for den hypotesen, er at Linus er en tillitsfull og menneskekjær fyr. Men vi kunne ikke unngå å legge merke til hvor folketomt det var – det er tross alt romjula. Vi prøvde også å la være å tenke på at Linus ennå ikke er blitt merket (han får ID-brikke om et par uker). Så var det bare å vente på at noen reagerte på plakatene. Det er sikkert unødvendig å legge til at det ble en veldig lang natt. Imorges var vi ute igjen så snart det var lyst nok, og nå utvidet vi søkeradien. Vi gikk så langt som det var realistisk å tro at en skremt katt kunne tenkes å løpe, satte opp flere plakater og spurte alle hundeeiere vi møtte om hundene deres hadde fått ferten av noe. Etter å trasket rundt i kulda i halvannen time uten resultat, gikk vi hjem med synkende hjerte.
For sikkerhets skyld ville Jorunn ta en ekstra runde rundt blokka vår, og etter et minutt kom hun stormende inn med Linus på armen. Hun fant ham liggende på en vinduskarm på baksiden av huset, som om ingenting hadde hendt. Ikke bare virket han tilfreds og rolig, han var også tørr og varm. Med tanke på at minimumstemperaturen var -5, gir dagens mysterium seg selv: hvor var Linus inatt? Dagens gladeste: Jorunn, Eirik og Ada (som har gått rundt i leiligheten og lett etter broren sin, og klaget sårt). Dagens hyggeligste oppgave: å sykle rundt og rive ned de av etterlysningsplakatene som Jorunn ikke fikk med seg. Dagens gjensynsgledefoto finnes på Flickr, selvsagt. Jula er reddet, takket være en usedvanlig smart liten katt. Eller som vår gjest Susan sa igår: “Remember, cats are resourceful.” QED. 😀