TV2 har sendt en kontroversiell dokumentar – jeg har ikke sett den og har dermed ingen mening om den. Men Dagbladets kommentar til saken fant jeg spennende i all sin inkonsekvens. Marte Michelet klarer knapt å få gitt uttrykk for hvor avskyelig dokumentaren er, og oppsummerer sin forakt for programmet ved å sammenligne det med – hold dere fast – en blogg:

Fritt fra redaksjonell kontroll, fritt fra alle presseetiske regler, fritt fra publisistiske krav til sannhetsgehalt og kvalitet. I blogguniverset kryr det av folk som Christofer Owe, som lufter sine fordommer mot andre kulturer og sin angst for muslimsk verdensdominans. De trådde støttende til på alskens debattfora i går, med gjenganger-replikker av typen «endelig noen som viser sannheten om det jævla flerkulturelle samfunnet» og «vi må tørre å si det som det er – at nordmenn og muslimer ikke kan leve sammen».

Saken er at svært mange av kommentarene Michelet her henviser til, ble lagt inn etter artikler som denne av Helge Øgrim – på Dagbladet.no. I motsetning til f.eks. VG fisker Dagbladet etter kommentarer til kontroversielle utspill, vel vitende om hva som da vil velte inn. Sammen med VG har også Dagbladet jobbet hardt for å få nordmenn til å blogge. Redaksjonell kontroll, presseetiske regler og publisistiske krav til sannhetsgehalt på nett og papir er tydeligvis noe man etterstreber i papirutgaven (fnis, fnis) – den som nå (ifølge Torgrim Eggen) selger under 50 000 eksemplarer enkelte dager…